Redigerer
Andre fransk-dahomeiske krig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forløp == Kongedømmet Dahomey hadde vært det dominerende maktsentrum i denne delen av Afrika fra tidlig 1700-tall av,<ref>Law 1988, s. 431</ref> og hadde aktivt deltatt i [[Den atlantiske slavehandelen|den transatlantiske slavehandelen]] ved å selge slaver til europeiske handelspartnere.<ref>Law (1986), s. 240</ref> Etterhvert ble imidlertid slavehandelen avviklet fra europeisk side, der stadig flere land innførte restriksjoner og lover mot slavehandel.<ref name=":72">Monroe (2016)</ref> Isteden ble [[palmeolje]] en viktig handelsvare.<ref name=":72" /> Franskmennene ønsket kontroll over kystbyen [[Cotonou]], for å sikre adgangen til områdene for den største palmeoljeproduksjonen. I 1863 inngikk den franske visekonsulen en muntlig avtale med Dahomeys representant i byen. Franskmennene mente avtalen betydde at Dahomey avsto Cotonou til Frankrike, noe kong Glele bestemt avviste. Han hadde bare ment at avtalen ga dem tillatelse til å drive handel der, og fortsatte å kreve inn toll fra byen.<ref name=":13">Alpern (1998), s. 192–193</ref> Dette eskalerte til en [[første fransk-dahomeiske krig]] i 1890, der franske styrker samlet i Cotonou først ble angrepet av dahomeiske styrker.<ref name=":13" /> De franske styrkene viste seg overlegne dahomeiske styrkene, som måtte trekke seg tilbake med større tap.<ref>Alpern (1998), s. 195</ref> To måneder inntraff enda et slag, i Atchoupa, som franskmennene også vant, hovedsakelig på grunn av bedre våpen.<ref name=":14" /> Etter slaget om Atchoupa fulgte fredsforhandlinger mellom de stridende partene, og en fredsavtale ble signert 3. oktober 1890. Krigen var en stor seier for Frankrike, og en fornedrende, men øyeåpnende erfaring for Dahomey. Kong Behanzin skjønte at hans hær ikke kunne motstå franskmennene uten moderne våpen, så han begynte å kjøpe våpen og ammunisjon fra tyske handelsfolk i Whydah. Våpnene ble til dels betalt med slaver, som nå ble kalt kontraktarbeidere, for å omgå forbudet mot slavehandel.<ref name=":14">Alpern (1998), s. 196–197</ref> Til tross for fredsavtalen mente begge parter at de nå gikk inn i en periode som var mer en våpenhvile enn en varig fred.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Gode nye artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon