Redigerer Andrées ballongferd (avsnitt)

== S. A. Andrées plan ==
[[Fil:Svea.png|thumb|left|Andrées hydrogenballong ''Svea''.]]
[[Fil:Andree.Svea.jpg|thumb|right|Denne avistegningen viser Andrée som prøver å holde tilbake en urealistisk liten Svea i sterk vind]]
Den andre delen av det 19. århundret har ofte blitt kalt den heroiske tid når det gjelder polarutforskning.<ref>For eksempel finner vi begrepet i tittelen til John Maxtone-Grahams populariserte beretning ''Safe Return Doubtful: The Heroic Age of Polar Exploration'', som har et kapittel om Andrées ekspedisjon.</ref> De farlige og ugjestmilde arktiske områder hadde et voldsom grep på fantasien i denne tiden; ikke som land i sin egen rett med egen økologi og kultur, men som en utfordring når det gjaldt teknologisk oppfinnsomhet og mannlig handlekraft.

Andrée delte denne entusiasmen og kom opp med en plan som gikk ut på å la vinden drive en hydrogenballong fra Svalbard over det arktiske hav frem til Beringstredet for å lande i Alaska, Canada eller Russland. Målet var selvfølgelig å passere Nordpolen på veien. Andrée var ingeniør og arbeidet på patentkontoret i Stockholm
Han kjøpte sin egen ballong, Svea, i 1893, og gjorde tre reiser med den. Han startet fra Göteborg eller Stockholm og reiste tilsammen 1500 kilometer med den.<ref name="Andrées färder">{{Kilde www
 |url=http://www.ballong.org/ballongfakta/Minnesmarken/andree.php 
 |tittel="Andrées färder" 
 |besøksdato=04.01.2011 
 |forfatter= 
 |format= 
 |verk= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070706233749/http://www.ballong.org/ballongfakta/Minnesmarken/andree.php 
 |arkivdato=2007-07-06 
}}</ref>

I de først og fremst vestlige vindene hadde Svea en sterk tendens til å bære ham utover Østersjøen og dra kurven over havoverflaten og slå den inn i en av de mange steinete småøyene i Stockholmskjærsgården. Ved en anledning ble Andrée blåst over til Finland. Hans lengste reise var østover fra Göteborg til Gotland. Selv om han så et fyrtårn og hørte havet slå mot Øland forble han overbevist om at han drog over land og bare så innsjøer.

I løpet av et par av Svea-reisene teste Andrée ut slepeline-teknikkene han hadde oppfunnet og senere skulle bruke på sin ferd mot Nordpolen. Slepeliner som hang fra ballongkurven skulle bremse ballongens fart og således muliggjøre styring av ballongen. Friksjonen skulle gjøre at seil ville kunne brukes for å styre ballongen. Andrée hevdet at hans slepeliner hadde gjort ballongen om til et luftskip, men denne oppfatningen avvises av moderne ballongfarere. Det Svenske Ballongforbund tolker Andrées overbevisning som ren ønsketenkning. Han var avhengig av gunstige vinder og det er et faktum at Andrée ofte var inne i skyer under sine ferder og derfor manglet oversikt over hvor han var eller hvilken retning han reiste.<ref name="Andrées färder"/>
Dessuten, slepelinene hadde en tendens til å ryke, falle av, tvinne seg inn i hverandre eller sette seg fast i objekter på bakken, noe som førte til at den ofte lavtflyvende ballongen gjorde noen ganske farlige manøvre. Ingen moderne Andrée-forsker har uttrykt noen tro på slepeliner som en egnet teknikk for å styre en ballong.