Redigerer André Malraux (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
André Malraux var sønn av Fernand-Georges Malraux og Berthe Lamy (Malraux). Hans foreldre gikk fra hverandre i 1905 og ble senere skilt. Det er blitt spekulert at  Malrauxs farfar begikk selvmord i 1909.<ref name="MalrauxWebsite">[http://www.malraux.org/index.php/biographie/biodetaillee.html "Biographie détaillée"]  {{Wayback|url=http://www.malraux.org/index.php/biographie/biodetaillee.html |date=20110505042043 }}, André Malraux Website, lest 3. september 2010</ref>

Malraux ble oppforstret av moren, hennes søster Marie og av mormoren Adrienne Lamy-Romagna, som hadde en dagligvareforretning i småbyen [[Bondy]].<ref name="MalrauxWebsite" /><ref>Cate, s. 4</ref> Hans far var aksjemegler, og begikk selvmord i 1930 etter at aksjemarkedet brøt sammen.<ref>Cate, p. 153</ref> 

Fra barndommen av hadde André, ifølge folk nær familien, en markert nervøsitet og motoriske og vokale ''tics''. En senere biograf, Olivier Todd, som skrev om Malraux i 2005, antar at han led av [[Tourettes syndrom]], men noe slikt lar seg ikke verifisere sikkert.<ref name="Knorr">{{Cite news| url=http://www.nytimes.com/2001/05/31/style/31iht-malraux_ed3_.html?pagewanted=1| title=Andre Malraux, the Great Pretender| author=Katherine Knorr| date= 31. mai 2001| work=The New York Times}}</ref> Men noen vesentlig betydning for Malrauxs liv eller litterære virke hadde dette neppe.

Den unge Malraux forlot tidlig en formell utdannelse, var hovedsakelig selvlærd, og full av eventyrlyst. Han lot seg lede av sin nysgjerrighet til bokhandlere, biblioteker og museer i Paris, og beskjeftiget seg blant annet med orientalske språk.

=== Reiser, eventyr, forfatterskap ===
Han ble en politisk engasjert figur, og hans eventyrlige liv er gjenspeilet i hans romaner. Han dro til [[Fransk Indokina]] sammen med sin hustru, og i [[Kambodsja]] ble han arrestert i [[1923]] for å stjele antikviteter fra tempelet [[Banteay Srei]] i [[Angkor Vat|Angkor]]. Han og en kamerat rev løs syv antikke steinstatuer, i den hensikt å selge dem til en antikvitetshandler. Han ble fakket i [[Phnom Penh]] og dømt til tre års fengsel. En diplomatisk inngripen gjorde at han ble løslatt lenge før sonet tid, og var tilbake i Paris allerede i november 1924. 

I 1925 reiste han tilbake til Indokina og opprettet en avis, ''L'Indochine'', som fremmet antikolonialistiske ideer og senere fikk navnet ''L'Indochine enchaîné'' («Indokina i lenker»). På slutten av 1925 dro han fra landet igjen.

I 1929 ble han kunstnerisk direktør i bokforlaget ''[[Gallimard|éditions Gallimard]]''. Sammen med sin hustru Clara gjorde han flere reiser i Østen fra 1929 til 1931. En av hans mest kjente bøker er ''La condition humaine''. Romanen skildrer kommunistiske revolusjonære i [[Shanghai]] i 1927. ''Les Conquérants'', en bok fra 1928, har sin ramme fra en brutal streik i [[Guangzhou|Kanton]] i 1925. I 1931 kom romanen ''La Voie royale'' som også er sterkt inspirert av hendelser i Østen. Han utgav ''Calligrammes'' av poeten [[Guillaume Apollinaire]] og opprettet ''Galerie de la NRF''. Samme år stod han for flere utstillinger med asiatisk kunst av forskjellig slag, og besøkte Burma, Singapore, Hongkong, Kina, Japan, Canada og USA på en reise verden rundt finansiert av forleggeren [[Gaston Gallimard]].

Fra 1933 kjempet han mot [[fascisme]]n og [[nazisme]]n. På det første møtet i l'Association des écrivains et artistes révolutionnaires (Sammenslutningen av revolusjonære forfattere og kunstnere), ledet av forfatteren [[André Gide]], talte han til forsvar for Dimitrov, som var blitt beskyldt for å ha [[Riksdagsbrannen|satt fyr på den tyske riksdagsbygningen]], og reiste i 1934 sammen med Gide til Berlin for å prøve å få Dimitrov satt fri. 

Senere reiste han blant annet sammen med sin hustru Clara i [[Sovjetunionen]], gav intervjuer til avisen [[Pravda]] og møtte [[Josef Stalin]], forfatterne [[Maksim Gorkij]], [[Sergej Eisenstein]] og [[Boris Pasternak]]. I mars 1936 reiste han på nytt en kort  tid i Sovjetunionen og møtte Maksim Gorkij rett før han døde.     

Han var frivillig i [[den spanske borgerkrig]] og var sjef for den internasjonale flygerbrigaden. Under [[den annen verdenskrig]] var han med i [[den franske motstandsbevegelsen]] og ble gaullist. Han satt en tid fengslet i [[Toulon]] i Sør-Frankrike. For sin innsats under den andre verdenskrig ble Malraux hedret med ''[[Frigjøringsordenen]]'', som er en fransk militær orden.

=== Gaullistisk politiker ===
Etter krigen engasjerte han seg for general [[Charles de Gaulle]] og spilte en politisk rolle i ''Le Rassemblement du peuple français'' (RPF), en politisk bevegelse som general de Gaulle dannet 14. april 1947. 

Han var fra 1959 til 1969 kulturminister mens general de Gaulle var president.