Redigerer Anders Lange (avsnitt)

== Biografi ==
===Førkrigstiden og andre verdenskrig===
Anders Langes slekt stammer fra [[Langenburg]] i [[Tyskland]], og den første i hans slekt som etablerte seg i Norge, kom fra Tyskland for å arbeide som kruttmester på [[Akershus slott]]. Lange var sønn av legen Alf Lange (f. 1869) og klaverpedagogen Anne Elisabeth Svensson (f. 1873). Han utdannet seg til [[forstmann|skogtekniker]] på [[Oddernes]] skogskole i 1926. Året etter arbeidet han som planteskoleleder i [[Argentina]] (1927). Lange var gift to ganger, først med Anne-Marie Bach-Evensen (1906–67) og deretter med tannlegesekretær Karin Thurmann-Moe (1927–78).

Lange innledet sin politiske karriere som sekretær i den borgerlige samlingsorganisasjonen [[Fedrelandslaget]] 1930-38.<ref name="nbl">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Anders Lange|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Anders_Lange|besøksdato=2017-11-29|etternavn=Forr|fornavn=Gudleiv|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> Laget ble grunnlagt av industrimannen [[Joakim Lehmkuhl]], som også er kjent for å ha grunnlagt klokkeprodusenten [[Timex]] Corp i USA og Lehmkuhl Industrier i Norge. Ifølge Lange selv hadde han hengt seg i døråpningen og forgjeves forsøkt å sperre [[Nasjonal Samling|NS-folkene]] ute. Organisatorisk var dette vanskelig for en ung sekretær som Lange, fordi det var [[Fridtjof Nansen]] som hadde introdusert [[Vidkun Quisling]] til Fedrelandslagets formann Joakim Lehmkuhl noen år tidligere, med ordene «''denne karen'' (Quisling) ''tror jeg laget kan få god bruk for''.»

Politikeren [[Jens Haugland]] hørte Lange holde tale i Myran skolehus og fortelle de forgjeldete heibøndene at det ikke lenger forekom [[tvangsauksjon]]er i Tyskland. Ettersom NS ikke stilte noen liste i [[Agder]], anbefalte Lange folk å stemme på [[Bondepartiet]]. I [[Kristiansand]] vakte Lange oppmerksomhet da han stilte seg på et lasteplan med en bøtte griseblod fra Samslakteriet, og skvettet blod rundt seg for å illustrere [[kommunisme]]ns vesen.<ref>[[Jens Haugland]]: ''Dagbok frå Kongens råd'' (s. 10), Samlaget, Oslo 1986, ISBN 82-521-2639-1</ref>

Anders Lange var ikke mer markant motstandsmann enn folk flest under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]]. Han ble arrestert fordi han hadde slått ned en NS-mann han mislikte sterkt, men han mislikte mannen for andre forhold enn at han var NS-mann.<ref name="nbl" /><ref>[[Øyvind Strømmen]]: ''Anders Lange'', Cappelen Damm, 2016</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=[[Hans Olav Lahlum]]|tittel=Siste salutt fra en løs kanon
|avis=Klassekampen|side=32-3|dato=13. februar 2016 }}</ref>

===Etterkrigstiden===
Lange var sekretær i Norsk Kennelklubb fra 1945 til 1947. Det året startet han egen kennel, først på Svartskog i Oppegård, og siden på gården Trollstein i Heggedal i Asker kommune, der han også drev saueavl. Der var han også sekretær i Heggedal Vel.

I 1953 ble han dømt til 60 dagers ubetinget av [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] for [[fyllekjøring]]. Lange hadde 1,41 i promille da han høsten 1952 krasjet med en drosje. Etter kollisjonen kjørte Lange videre, men ble stoppet av en annen taxi.<ref>HA (27. februar 1953): Anders Lange dømt for fyllekjøring. ''[[Hamar Arbeiderblad]]'', side 5.</ref>

====''Hundeavisen''====

I etterkrigstiden orienterte Lange seg i retning økonomisk liberalisme, den kalde krigens antikommunisme og en idiosynkratisk individualisme og autoritetskritikk. I 1948 grunnla han ''Hundeavisen'' som en avis «om hunden for hundefolket». Den handlet primært om hunder frem til 1953, da den primært ble et organ for hans politiske meninger. Avisen var skrevet i en personlig, tidvis grov, men også humoristisk stil. I 1962 byttet avisen navn til [[Anders Langes Avis]]. I 1950- og 1960-årene markerte han seg som en av Norges mest kjente politiske agitatorer, gjennom sin egen avis og som foredragsholder i borgerlige kretser. Han agiterte for mer personlig frihet, mindre byråkrati og lavere skatter og avgifter, og ble støttet økonomisk blant annet av næringslivsorganisasjonen [[Libertas (stiftelse)|Libertas]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.budstikka.no/nyheter/agitatoren-fra-heggedal/476466!/ |tittel=Agitatoren fra Heggedal |besøksdato=2021-02-25 |arkiv-dato=2022-04-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220404003156/https://www.budstikka.no/nyheter/agitatoren-fra-heggedal/476466!/ |url-status=yes }}</ref> Han opprettet også organisasjonen «Anders Langes Frihetsbevegelse», men denne organisasjonen fantes mest på papiret.<ref name="nbl" /><ref>Pål Andreas Mæland. [http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Lange-var-en-fascinerende-type-1844167.html Lange var en fascinerende type] Bergens Tidende, 14. mai 2007</ref>

Lange engasjerte seg i svært mange ulike spørsmål. Blant annet var han tidlig ute med støtte til miljøsaken.<ref name=ablad>[https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/8Kkyr/anders-lange-en-glemt-naturverner Mannen bak Frp var faktisk en ivrig naturverner], Aftenbladet</ref> Samtidig hadde han en antiautoritær side<ref>[[Jan Bojer Vindheim]]: [https://vindheim.wordpress.com/2015/08/28/anders-lange-og-jeg/ Anders Lange og jeg]</ref> og liten respekt for de etablerte borgerlige partiene. Han gav sine motstandere kallenavn som «juge-Per» ([[Per Borten]]), «Norges eldste foster» ([[Kåre Willoch]]) eller «Norges eldste konfirmant» ([[Lars Roar Langslet]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/VbzbJ/lommebokens-brannfakler|tittel=Lommebokens brannfakler|besøksdato=2021-12-19|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Lange startet flere organisasjoner, men hans politiske engasjement var lenge i stor grad et slags enmannsparti, og han ble ikke tatt seriøst i etablerte medier og politiske miljøer.<ref name="nbl" />

I januar 1972 søkte han jobben som [[Liste over norske kringkastingssjefer|kringkastingssjef]] i [[NRK]]. Til [[VG]] uttalte han at [[NRK]] trenger sensur, og at han i jobben ville gått inn for å «fjerne alt som kan virke fordervende på barn og ungdom rundt om i hjemmene».<ref name="Andresen_1972_VG" />

====Hundeguttene====
Hundeguttene var et ungdomsmiljø som Lange samlet rundt seg i 1960-årene. Hundeguttene hadde primært utspring fra gymnas i Oslo og Bærum. Ifølge Øyvind Strømmen fikk «de høyreorienterte ungdommene som på 1960-tallet flokket seg rundt Anders Lange [...] tilnavnet 'hundeguttene', ikke minst blant politiske motstandere, som en litt hånlig referanse til ''[[Hundeavisen]]''».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Anders Lange | isbn = 9788202458614 | forlag = Cappelen Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042248518 | side = }}</ref> Mange av hundeguttene tilhørte høyrefløyen i [[Unge Høyre]], og de markerte seg blant annet med demonstrasjoner til støtte for USA i [[Vietnamkrigen]] og motdemonstrasjoner mot det daværende [[Sosialistisk Folkeparti]].<ref name="Rygnestad">Rygnestad, Arild; Kvanmo, Hanna (1993). Anders Langes saga. Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-4092-0.</ref> Hundeguttene var «unge aktivister på høyresiden, tiltalt av Langes anti-kommunistiske ideologi og frie livsførsel. Etter sigende kommer 'hundeguttene' når Lange plystrer. De gjør alt han ber om, fra å mate grisene på Trollstein til å dele ut løpesedler. De kommer fra alle samfunnslag».<ref name="Ekeberg">{{ Kilde bok | forfatter = Ekeberg, Jan Ove | utgivelsesår = 2001 | tittel = Kong Carl | isbn = 8248901335 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kagge | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009010804058 | side = }}</ref> Hundeguttene overlappet med [[Komiteen for Sydøst-Asia]] («ky-guttene»). Hundeguttene har blitt omtalt som «høyresidens svar på 1960-årenes ungdomsopprør».<ref name="nbl" />  Senere redaktør for Morgenbladet [[Sverre Martin Gunnerud]] ble i 1965 omtalt som den ledende hundegutten, og hadde da blitt ekskludert fra Unge Høyre.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1965-05-20 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19650520_97_114_1 | side = }}</ref> Slett ikke alle hundeguttene ble med i Anders Langes Parti, men en håndfull hundegutter organiserte partietableringen sammen med Lange i 1973.<ref>Iversen, Jan Martin: Fra Anders Lange til Carl I. Hagen. Oslo. Millennium. 1998</ref>

==== Anders Langes Parti ====

Lange hadde på [[1960-tallet]] uten å lykkes, forsøkt å etablere et nytt politisk parti. At han lyktes da han forsøkte igjen i 1973, forklares med flere forhold.<ref name="Bjørklund_2000" /> Tiden var inne i 1973 for et skattenekter- og anti-establishment-parti, og forklares blant annet av følgende:
* Den borgerlige regjeringen hadde skuffet sine velgere. Under [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]] kom en kraftig stigning i skattenivået. Den hadde blant annet innført [[moms]]. Mange følte at den borgerlige regjeringen ikke innfridde det borgerlige velgere forventet etter et mangeårig sosialdemokratisk styre. Skattetrykket var blitt mer plagsomt enn før.
* Dette og andre forhold skapte et inntrykk av at Borten-regjeringen ikke var et alternativ til høyre for [[Arbeiderpartiet]]. «Gammelpartiene» var blitt for like. 
* [[Den europeiske union|EF]]-striden og folkeavstemningen om EF i 1972 hadde bidratt til at de tradisjonelt sterke bindingene og autoritetsbåndene mellom parti og velgere hadde begynt å løsne, slik at velgermobiliteten var økt. Dette beredte grunnen for et nytt alternativ på borgerlig side.
* [[Stortingsvalget]] i 1973 var blant de første stortingsvalgene der fjernsynet spilte en rolle. Det nye partiet med sin alt annet enn puritanske partiformann, fikk godt gjennomslag i det nye og kraftfulle mediet.
Anders Langes Parti fikk 5,0 % av stemmene i stortingsvalget i 1973({{formatnum:107784}} stemmer) og fire mandater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/25-3.html|tittel=Tabell 25.3 Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti1. Prosent|besøksdato=2020-05-28|verk=www.ssb.no}}</ref> Fra Oslo ble Anders Lange selv valgt inn. En av de andre fire representantene som fikk plass var [[Erik Gjems-Onstad]], som senere ble ekskludert fra Frp og gjorde seg bemerket som innvandringsmotstander.

Da Lange gikk bort året etter, høsten 1974, kom [[Carl I. Hagen]], som var 1. vararepresentant på Anders Langes partiliste, inn på Stortinget, men da som representant og leder for [[Reformpartiet (1974-1975)|Reformpartiet]]. Hagen var da han tok sete i Stortinget utmeldt av ALP. ALP og Reformpartiet ble senere forent igjen, og ble i 1977 omdøpt til [[Fremskrittspartiet]].

====Stortingsrepresentant====
Lange ble innvalgt på Stortinget i 1973, men satt bare ett år før sin død. I anmeldelsen av Arild Rygnestads biografi fra 1993, der Hanna Kvanmo bidro med et kapittel, skrev Vidar Ystad:
:«Kvanmo har på en forståelsesfull måte skildret det ene året han fikk boltre seg på Løvebakken. Det var et år med absurd teater, for på Stortinget hadde han ingenting å gjøre. Det var ikke hans forum. Ikke kjente han spillereglene, og ikke ville han lære dem. Anders Lange ble Stortingets fremste klovn som ikke oppnådde noe som helst.»<ref name=Larsen />

Civitas Bård Larsen skrev:
:«Lange ble inderlig foraktet av Høyres representanter, både for sine aparte synspunkter, men også på grunn av manglende finesse og etikette. Det var [Hanna] Kvanmo, [[Berit Ås]] og [[Trygve Bratteli]] som viste omsorg for mannen, som etter et år på tinget falt død om på gaten etter å ha løpt for å rekke bussen.»<ref name="Larsen">{{Kilde www|url=https://civitav2.prod10.dekodes.no/menneskerettigheter-og-demokrati/mandelas-portvoktere/|tittel=Mandelas portvoktere|besøksdato=2021-12-19|forfattere=Bård Larsen|dato=2013-12-12|språk=nb-NO|verk=Civita}}</ref>

Få dager før sin død i oktober 1974 satt Anders Lange i NRKs radiostudio for å bli intervjuet av Per Norvik. Etterpå ble de sittende og småprate, da Lange plutselig brast i gråt og sa: «Det eneste jeg har oppnådd, er å skape et tilfluktssted for en gjeng kverulanter.»<ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/wqM35/alt-gikk-galt Erling Bø: «Alt gikk galt»,] ''[[Verdens Gang]]'' 13. februar 2001</ref>

Lange-biograf Øyvind Strømmen har påpekt at SV-leder Berit Ås var en av dem Anders Lange klarte å samarbeide med og hadde respekt for, og at han ble mer positiv til kvinner i politikken etter å ha blitt kjent med Ås.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2016/10/31/sagaen-om-anders-lange/|tittel=– Anders Lange hadde ikke likt dagens Frp|besøksdato=2021-12-19|fornavn=Hanne|etternavn=Mauno|etternavn2=|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>