Redigerer Andefamilien (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Anatidae 2018-04-01 18.18.03.jpg|miniatyr|venstre|[[Stokkand|Stokkender]], [[grågås|grågjess]] og [[knoppsvane]]r holder etegilde ved [[Glatved Brygge]] på [[Storelva (Ringerike)|Storelva]], like under [[Hønefossen]] i [[Hønefoss]]. [[Havregryn]] er grei mat!]]
[[Fil:Mute swan flies arp.jpg|miniatyr|[[Knoppsvane]] er blant de største fuglene som kan fly.]]
Artene har en bred (plump) og avlang kropp med korte eller semikorte skjellkledde lemmer. Hodet er lite i forhold til kroppen og [[nebb]]et er ofte flatt og avrundet eller konkavt. Hos mange av artene er nebb også utrustet med en såkalt [[nebbnegl]] ytterst. Neglen ender i en liten krok og fungerer som et arbeidsredskap for fuglene, enten for grave i bunnslammet eller for å fange [[fisk]] og [[bløtdyr]] med. Halsen varierer i lengde fra semikort hos ender til semilang hos gjess og svært lang hos svaner. Fordi føttene er plassert langt bak på kroppen, har artene et vaggende ganglag. Vingene er relativt korte i forhold til kroppen, selv om [[trompetersvane]]n (''Cygnus buccinator'') kan ha et vingespenn på opp mot {{nowrap|230–260 cm}}.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Fuglene varierer i størrelse, fra den lille afrikanske [[praktdvergand]]en (''Nettapus auritus''), som måler cirka {{nowrap|27–33 cm}} og veier omkring {{nowrap|260–290 g}}, til den kjempestore trompetersvanen, som kan måle opp mot {{nowrap|150–180 cm}} og veie omkring {{nowrap|7–13,6 kg}}, avhengig av kjønn. Tyngst i snitt blir imidlertid [[knoppsvane]] {{nowrap|(''C. olor'')}} og [[sangsvane]] {{nowrap|(''C. cygnus'')}}, som begge kan veie opp mot {{nowrap|15–15,5 kg}} og mer, men de blir ikke like høye som trompetersvanen. Knoppsvane og sangsvane er allikevel blant de største (tyngste) fuglene som kan fly.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Mange av artene viser sterkt [[kjønnsdimorfisme]], der hannen har ei mer prangende [[fjærdrakt]] enn hunnen, som ofte er [[kamuflasje]]farget. Mange hanner får også spesielt prangende fjærdrakt i [[hekketid]]en, som [[myting|mytes]] når hekkesesongen er på hell. Den fjærdrakten som da oppstår kalles [[eklipsedrakt]] og er uanselig i forhold til hekkedrakten. Arten [[mandarinand]] (''Aix galericulata'') er et eksempel der hannen får eklipsedrakt. Hos [[svaner]], [[gjess]] og [[plystreender]] har imidlertid hannen og hunnen tilnærmet identisk fjærdrakt.

Artene i andefamilien er selskapelig anlagt og opptrer som oftest i grupper. Der er tilpasset et liv nært tilknyttet vann og har svømmeføtter. De fleste artene foretrekker ferskvann, men noe er også tilknyttet sjø. I [[hekking|hekkesesongen]] har gjerne artene litt avstand mellom hekkeplassene og eteplassene. Migrerende arter danner ofte store [[flokk]]er under [[fugletrekk|trekk]] og flyr gjerne i formasjon.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Fuglene i andefamilien tilbringer typisk mesteparten av tiden flytende i vannflaten, men artene er individuelt tilpasset og fyller gjerne særegne økologiske nisjer. De fleste er generelt [[planteetere]] som voksne, og lever av ulike typer [[vassplante]]r, dog enkelte arter har tilpassa seg til å ete fisk, eksempelvis [[laksand]] og [[siland]].