Redigerer Anat (avsnitt)

== Anat i Ugarit ==
I den [[ugarittisk]] syklusen [[Baal]]/[[Hadad]] ble Anat forstått som en voldelig og fryktelig krigsgudinne, en jomfrugudinne i Ugarit ''(btlt 'nt)'', skjønt søster og elskerinne av den store Baal (som var kjent som Hadad andre steder). Baal er vanligvis kalt for sønn av Dagon og tidvis kjent som sønn av [[El (guddom)|El]]. Anat er adressert av El som «datter». Det var enten forstått som et forhold eller antagelig forstått som figurativt.

Anats titler er igjen og igjen som «jomfru Anat» og «folkets svigerinne» (eller «folkets stammor» eller «svigerinne» eller «enke av li’mitere»). I dette aspekt framstilt både som [[jomfru]] og som gifteferdig. Jomfru kan også indikere evig ungdom.<ref name="Bonanno1" />

I en fragmentert avsnitt fra [[Ugarit]] (dagens Ras Shamra) i [[Syria]],<ref>''CTA'' '''3 B''' (= UT 'nt II.</ref> opptrer Anat som en bister, vill og fryktelig kriger i et slag, vasser til knærne i blod, kapper av hoder, kutter av hender, binder hodeskaller til sin torso, og knytter hender til sitt skjerf, fordrev gamle menn og byfolk med sine piler og hennes hjerte er fylt av glede. «Hennes karakter i dette avsnittet foregriper hennes påfølgende krigslignende rolle mot Baals fiender.»<ref>Craigie, P. C. (juni 1972): «A Reconsideration of Shamgar Ben Anath (Judg 3:31 and 5:6)» i: ''Journal of Biblical Literature'' '''91'''.2 (239-240), s. 239.</ref>

Anat skrøt av at hun hadde gjort slutt på [[Yammu|Yamm]], en yndling av El, til den sjuhodete slange, til Arsh, gudenes yndling, til Atik «den kranglete» kalven til El, til gudenes tispe Ishat «ilden», og til Els datter Zabib («flammen»?). Senere da Baal er antatt å være død, søkte hun etter Baal «som en ku for sin kalv» og fant hans kropp (eller antatte kropp) og gravla den med stor ofringer og jamring. Anat fant deretter [[Motu|Mot]], Baals antatte morderen, og hun grep Mot, delte ham med sverdet, renset ham med en sil, brent ham med ild, knuste ham opp med møllestein og spredte ham ut som mat for fuglene.

[[Fil:Baal epic mp3h8973.jpg|thumb|left|300px|[[Kileskrift]] ([[Louvre]]): «Deretter dro Anat til [[El (guddom)|El]], ved elvenes kilde, i midten av sengen til to hav. Hun bøyde seg ved Els føtter, hun bukket og viste ham respekt. Hun talte og sa: 'dem meget mektige [[Baal]] er død'.»]]
Teksten ''CTA 10'' forteller hvordan Anat søkte etter Baak som var ute på jakt, fant ham, og det er fortalt at hun vil bære en ungokse til ham. Etter fødselen brakte hun en ny kalv til Baal på fjellet Zafon (nær munningen av elven [[Orontes]]). Bemerkelsesverdig er det ingen av disse tekstene hvor hun tydelig blir kalt for Baals make. Å dømme fra senere tradisjoner var [[Astarte]] (som også opptrer i disse tekstene) mer sannsynlig oppfattet som Baals make. Den nordvestlige semittiske kulturen tillot flere enn én hustru og forhold utenfor en fast ekteskap, og var normalt for guder i alle [[panteon]]er (gudeverdener).

I en fortelling fra nordlige Kanaan om Aqhat<ref>Ginsberg, H. L. (februar 1945): «The North-Canaanite myth of Anath and Aqhat» i: ''Bulletin of the American Schools of Oriental Research'' '''97''', s. 3-10</ref>, sønn av dommeren/høvdingen [[Danil og Aqhat|Danel (Dn'il)]], gitt en fantastisk bue og piler som egentlig var framstilt for Anat av håndverksguden [[Kothar-wa-Khasis]] («den dyktige og kloke»). Det ble isteden gitt til Danil som gave til hans barn. Da Aqhat vokste opp til en ung mann, forsøkte gudinnen Anat å kjøpe buen fra Aqhat, hun tilbød ham udødelighet, men Aqhat avviste alle tilbud, og kalte henne en løgner ettersom alderdom og død er alle menneskers skjebne. Han la deretter til fornærmelsen ved å spørre om hva en kvinne skal gjøre med en bue.

Som [[Inanna]] i eposet om ''[[Gilgamesj]]'', klagde Anat til El og truet El selv om han ikke lot henne ta hevn over Aqhat. El ga henne tillatelse. Anat lot sitt følge Yatpan<ref>[http://www.mythologydictionary.com/yatpan-mythology.html «Yatpan»] {{Wayback|url=http://www.mythologydictionary.com/yatpan-mythology.html |date=20140203020654 }}, ''Mythology Dictionary''</ref> i skikkelse av en [[hauk]] angripe Aqhat for å slå pusten ut av ham og deretter stjele buen, men Aqhat ble drept. I sitt raseri mot Yatpan (teksten mangler her), må Yatpan flykte, men mister buen og pilene som deretter faller i havet og forsvinner. Anat sørger over Aqhat og den forbannelse som hans død vil bringe på landet, og tapet over buen. Fokuset i fortellingen går deretter over til [[Paghat]], den kloke, yngre søsteren av Aqhat. Hun drar ut for å hevne brorens død og redde landet som var blitt rammet av tørke grunnet mordet. Fortellingen er dessverre ikke fullført. Den stopper brått i et dramatisk øyeblikk da Paghat oppdager at de leiesoldaten som hun har skaffet for å hevne brorens død, faktisk er ingen andre enn Yatpan, brorens morder. Parallellene mellom fortellingen om Anat og hennes hevn mot Mot for drapet på sin bror er opplagte, og til sist er den sesongpregete myten utspilt på det menneskelige nivå.

Forskeren John C. Gibson menter at Rahmay «den nådige»,<ref>[http://www.thaliatook.com/OGOD/rahmaya.html Rahmaya]</ref> medhustru av El med [[Asjera]], er også gudinnen ‘Anat,<ref>Gibson, J.C.L. (1978): ''Canaanite Myths and Legends''</ref> Det er en identifisering som står i kontrast med primære kilder og de fleste forskere på Ugarit peker på at dualistiske navn på guddommene er en vesentlig del av den poetiske formen hvor to navn på den samme guddommen er benyttet i parallelle linjer. På samme vis er Asjera kalt for Elath (i betydningen «gudinnen») i parvise verspar. Den poetiske strukturen kan også bli observert i tidlige hebraiske versformer.