Redigerer Anacharsis Cloots (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, yngre år ===
Cloots var sønn av den nederlandsk-prøyssiske adelsmann Thomas Franziskus de Cloots (også: Clootz), en katolikk som hadde forlatt de protestantiske Nederlandene og kommet til Tyskland. Faren sendte sønnen til kirkeskoler i [[Brussel]] og [[Mons]] og til det parisiske [[Collège du Plessis]], der han i tillegg til undervisning i katolsk tro også ble kjent med opplysningstankene til sin onkel ''abbé'' [[Cornelis de Pauw|Cornelius de Pauw]], en diplomat, geograf og filosof ved [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]]s hoff. Deretter dro han til militærakademiet i [[Berlin]]. Etter farens døds avbrøt han sin påbegynte militære karriere, og flyttet som 20-åring til Paris. Han hadde arvet en stor formue, og levde høyt på sine rikdommer.{{tr}}

I Paris kom han i kontakt med de intellektuelle [[salong (selskap)|salong]]er og ble personlig kjent med [[Jean-Jacques Rousseau]] og [[Voltaire]]. I tiltakende opposisjon mot kirke og monarki forfattet han skrifter som dramaet ''Voltaire triomphant ou les prêtres décus (Den triumferende Voltaire eller de skuffede prester)'' og i 1785 reformkatalogen ''Voeux d’un Gallophile (En frankofils ønsker)''.

=== Den franske revolusjon ===
Han var en varm tilhenger av [[den franske revolusjon]] og var en flittig taler i [[jakobinerklubben]] og en produktiv revolusjonær forfatter. Baron Cloots tilhørte den radikale gruppen og la vekt på revolusjonens universale karakter og så en verdensomspennende revolusjonær republikk som målet.{{tr}}

I 1792 stilte han 12.000 [[livre]]s til disposisjon for den franske republikk for å oppsette og bevæpne førti eller femti mann for menneskets kamp mot tyranniet.{{tr}}

Han gjorde sig kjent ved flere dramatiske utspill, som da han lot føre frem en mengde representanter for forskjellige fremmede folk, for å la disse erklære sin tilslutning til revolusjonen. Et annet dramatisk utspill var da han etter [[opptøyene den 10. august 1792]] erklærte seg som Jesu Kristi personlige fiende<ref>Gregory Fremont-Barnes: [http://books.google.com/books?id=6_2wkP4j-EsC&dq Encyclopedia of the Age of Political Revolutions and New Ideologies, 1760-1815], s. 329 , Greenwood Pub. Group 2007</ref>, og avsverget kristendommen og fordømte enhver såkalt åpenbart religion. Han oppgav sitt kristne døpenavn og tok navnet [[Anacharsis]], etter en oldtidsskikkelse som var blitt fremtatt fra glemselen i den kjente filosofiske fortelling ''Voyage de jeune Anacharsis en Grèce'' (1788) av ''abbé'' [[Jean-Jacques Barthélemy]].

I 1792 fikk han fransk statsborgerskap og ble samme år innvalgt i konventet. Han tilhørte der ''[[Berget]]s'' venstrefløy.

Høydepunktet for hans politiske karriere var da han den 10. november 1793 organiserte den store ateistiske seremoni til ære for «Fornuften» i katedralen [[Notre Dame de Paris]], som han omgjorde til «Fornuftens og Frihetens tempel».

Han ble henrettet i samband med [[Maximilien de Robespierre|Robespierres]] maktovertakelse sammen med [[hébertistene]], selv om han egentlig ikke tilhørte dem.{{tr}}