Redigerer Amfipolis (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Amphipolis Strymon.jpg|thumb|left|Utsyn over deltaet til elven Strymon Amfipolis' akropolis.]]
[[Fil:Amphipolis Cousinery.jpg|thumb|left|Ruinene av Amfipolis sett av E. Cousinéry i 1831: broen over Strymon, byens festningsverk og akropolis.]]
=== Opprinnelse ===
[[Arkeologi]] har avdekket levninger fra stedet som er datert til rundt 3000 f.Kr. Grunnet stedets strategiske posisjon ble det befestet fra svært tidlig av. På 700- og 600-tallet f.Kr. var stedet Amfipolis behersket av [[Illyrere|illyriske]] stammer.<ref>Boardman, John (1982): [http://books.google.com/books?id=vXljf8JqmkoC&pg=PA655&dq=Vergina+Illyrian&hl=en&ei=oB9PTKfaGMmisQbTvdG_AQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDYQ6AEwAw#v=onepage&q=Vergina%20Illyrian&f=false ''The Prehistory of the Balkans and the Middle East and the Aegean World, Tenth to Eighth Centuries B.C.'']. Cambridge University Press. ISBN 0-521-22496-9. s. 655.</ref> [[Xerxes I av Persia]] passerte området i løpet av hans invasjon av det greske fastlandet i [[480 f.Kr.]] og begravde levende ni unge menn og ni unge kvinner som et offer for elveguden. I nærheten av Amfipolis beseiret [[Aleksander I av Makedonia]] (en av forfedrene til den senere [[Aleksander den store]]) restene av Xerxes' slagne hær i 479 f.Kr.

Gjennom hele 400-tallet f.Kr. forsøkte [[Athen]] å opprettholde sin kontroll over Trakia. Mens Amfipolis var strategisk viktig for sine ressurser, gull- og sølvgruver i [[Pangaionfjellene]] og store skoger som ga tømmer for å bygge krigsskip. Via Amfipolis gikk også viktige sjøruter som forsynte Athen med korn fra [[Skytia]]. Etter et første mislykket forsøk på å kolonisere i 497 f.Kr. av tyrannen [[Histiaios]] fra den greske bystaten [[Miletos]] ved kysten av [[Anatolia]], grunnla athenerne en første koloni ved Ennea-Hodoi («Ni veier») i 465 f.Kr., men disse første ti tusen kolonister ble massakrert av trakere.<ref>[[Thukydid]]es I, 100, 3</ref> Et andre forsøk skjedde i 437 f.Kr. på det samme sted, da ledet av hærføreren [[Hagnon]], sønn av [[Nikias]].

Den nye bosetningen tok navnet Amfipolis (bokstavelig «rundt byen»)<ref>Et [[amfiteater]] som er formet som en halvkule om en scene, betyr tilsvarende et «rundt teater».</ref> et navn som har vært emne for en del diskusjon om [[leksikografi]]. [[Thukydid]]es hevder at navnet kommer fra det faktum at elven Strymon strømmer «rundt byen» på begge sider;<ref>Thukydides: [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200&layout=&loc=4.102.3 ''Peloponneskrigen''] (engelsk oversettelse) via Perseus.de</ref> imidlertid tilbyr et notat i det senere leksikalske verket ''[[Suda]]'' en annen forklaring åpenbart gitt av Marsyas, en sønn av [[Periander av Korint|Periander]]; en stor andel av befolkningen levde «rundt byen». Likevel er en mer sannsynlig forklaring gitt av Julius Pollux (Ioulios Poludeukes), en gresk grammatiker på 100-tallet e.Kr.: navnet indikerer nærheten til et eide eller landtange. ''Etymologicum Genuinum'', et leksikalsk bysantinsk verk fra 800-tallet, har gitt følgende definisjon: en av athenerne eller av trakerne, som en gang ble kalt for «De ni veier», (såkalt) ettersom den er omsirklet og omgitt av elven Strymon. Denne beskrivelsen sammenfaller med byens faktiske sted (se tilstøtende kart), og til beskrivelsen til Thukydides.

Amfipolis deretter den viktigste maktbasen for Athen i Trakia og som en konsekvens et angrepsmål for deres motstandere i [[Sparta]]. Den athenske befolkningen ble i stor grad en minoritet i byen.<ref>Thukydides: [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200;query=chapter%3D%23471;layout=;loc=4.105.1, IV.105.1=4.105] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200;query=chapter%3D%23471;layout=;loc=4.105.1, |date=20110514152520 }}</ref> En redningsekspedisjon ledet av den athenske ''[[strategos]]'' (og senere historiker) [[Thukydid]]es måtte slå seg til for å sikre [[Eion]] og kunne ikke gjenerobre Amfipolis; en forsømmelse som førte til at Thukydides ble dømt til landflyktighet. En ny athensk styrke under ledelse av [[Kleon]] feilet enda en gang i 422 f.Kr. under et slag hvor både Kleon og [[Brasidas]] mistet sine liv. Brasidas overlevde for øvrig lenge nok til å høre om athenernes nederlag, men ble gravlagt under storstilte prakt i Amfipolis. Fra da av ble han regnet som byens grunnlegger,<ref>Thukydides: [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200;query=chapter%3D%23511;layout=;loc=5.10.1 ''Peloponneskrigen''] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200;query=chapter%3D%23511;layout=;loc=5.10.1 |date=20110514152520 }}</ref><ref>Koukouli-Chrysanthaki, Ch. (2002): «Excavating Classical Amphipoli» i: Stamatopoulou M., & M., Yeroulanou (red.): ''Excavating Classical Culture'', BAR International Series 1031, s. 57-73</ref><ref>Agelarakis, A. (2002): «Physical anthropological report on the cremated human remains of an individual retrieved from the Amphipolis agora» i: Koukouli-Chrysantkai, Ch.: «Excvating Classical Amphipolis» i: Stamatopoulou M., & M., Yeroulanou (red.): ''Excavating Classical Culture'', BAR International Series 1031, s. 72-73.</ref> og deretter æret årlig med leker og ofringer. Byen selv klarte å holde seg uavhengig fram til kongedømmet til [[Filip II av Makedonia]] til tross for utallige angrep fra Athen, særlig på grunn av regjeringen til [[Kallistratos fra Afidnai]].

=== Romersk erobring ===
[[Fil:Lion of Amphipolis BW 2017-10-05 09-38-25.jpg|thumb|Monumentet «Amfipolis' løve».]]
[[Fil:Plan Amphipolis-en.svg|thumb|Kart over Amifpolis]]
[[Fil:Amphipolis fortifications.jpg|thumb|Levninger av festningverk og broen i Amfipolis.]]
I [[357 f.Kr.]] fjernet Filip II den hindringen som Amfipolis representerte på vegen til makedonsk kontroll over [[Trakia]] ved å erobre byen, og som Athen hadde forsøkt forgjeves gjentatte ganger de siste årene. I henhold til historikeren [[Theopompos]] var denne erobringen en del av en hemmeligholdt avtalt mellom Filip og Athen, om at han skulle levere byen tilbake i bytte for den befestede byen [[Pydna]], men den makedonske kongen gikk tilbake på sitt ord, nektet å oppgi Amfipolis, og beleiret isteden Pydna.

Etter Filips erobring ble byen ikke umiddelbart underlagt det makedonske riket, og for en tid beholdt den sine institusjoner og en viss grad av selvstyre. Makedonias grense ble ikke flyttet lengre øst, men Filip sendte et antall makedonske guvernører til byen, og på mange måter ble byen likevel «makedonisert». Terminologi, kalender, og valuta (gullstater, opprettet av Filip for å utnytte gullreservene i Pangaionfjellene, erstattet [[drakme]]r fra Amfipolis) ble erstattet med tilsvarende makedonske. Under styret til [[Aleksander den store]] ble Amfipolis en viktig marinebase, og fødestedet for tre av de mest kjente makedonske admiraler: [[Nearkhos]], [[Androsthenes]],<ref>Bowersock, G.W. (1986): [http://books.google.no/books?id=2hmbc9evgB0C&pg=PA399&dq=Androsthenes+Thasos&ei=hK4_UYSVJsb3UarDgdgF&hl=no&cd=3&redir_esc=y#v=onepage&q=Androsthenes%20Thasos&f=false «Bahrain in the Graeco-Roman World»] i: Al Khalifa,, Michael Rice: ''Bahrain Through The Ages - Archa'', Routledge, s. 399</ref> og Laomedon. Deres gravsted er mest sannsynlig markert med den berømte løvemonumentet i Amfipolis.

Amfipolis ble et av hovedstoppestedene langs den makedonske kongevegen, noe som er bevitnet av en [[milepæl]] funnet mellom [[Filippi]] og Amfipolis som angir distansen til sistnevnte, og senere langs ''[[Via Egnatia]]'', den [[Romersk vei|romerske hovedveien]] som krysset de sørlige [[Balkanfjellene]]. Bortsett fra festningsvoller i den nedre del av byen (se foto), [[gymnasion]] og en rekke godt bevarte [[fresko]]er fra en rik [[villa]], er det de eneste levninger fra denne perioden som er synbare. Selv om det er lite som er kjent av byens utforming, moderne kunnskap om dens institusjoner er betydelig bedre grunnet en rik epigrafisk dokumentasjon, inkludert en militær forordning fra [[Filip V av Makedonia]] og en såkalt ''efebarkisk'' lov<ref>Fox, Robin J. Lane (2011): ''Brill's Companion to Ancient Macedon: Studies in the Archaeology and History of Macedon, 650 BC - 300 AD'', BRILL, se kapittel [http://books.google.no/books?id=kjLPBsB2dIkC&pg=PA433&lpg=PA433&dq=ephebarchic&source=bl&ots=9ozMr7Lz2P&sig=qXyciKL5e68m24MN_nWxNBhpBDs&hl=no&sa=X&ei=oLE_UeCOKPP24QTEooCwDw&ved=0CC8Q6AEwAA#v=onepage&q=ephebarchic&f=false «Amphipolis»], s. 433</ref> fra gymnasion. Etter det endelige seieren til [[Romerriket]] over [[kongeriket Makedonia]] i et slag i [[168 f.Kr.]], ble Amfipolis hovedstad for den ene av fire minirepublikker, eller ''merides'', som ble opprettet av romerne ut av Makedonia. Disse ''merides'' ble deretter gradvis underlagt den romerske klientstaten og senere [[Romersk provins|romerske provinsen]] [[Trakia]].

=== Senantikk oppblomstring === 
I løpet av [[senantikken]] kunne Amfipolis dra fordel av økende økonomisk framgang i Makedonia, noe som er bevitnet i det store antallet av kristne kirker som ble bygd. Betydningsfullt er det at disse kirkene ble bygd innenfor en begrenset område av byen, beskyttet av murene til [[akropolis]]. Det har blitt sett på som bevis for at den større befestede omkrets av den antikke byen ikke lenger var mulig å forsvare og at befolkningen i byen hadde minsket betydelig.

Uansett er det antallet, størrelsen og kvaliteten på de kirkebygg som ble reist mellom 400- og 500-tallet imponerende. Fira [[basilika]]er smykket med rike mosaikkgulv og rike arkitektoniske skulpturer, eksempelvis søyle[[Kapitél (arkitektur)|kapitél]]er formet som bukkehoder, se foto, har blitt avdekket, foruten også en kirke med et heksagonalt sentralt plan som minner om basilikaen til sankt Vitalis i [[Ravenna]]. Det er vanskelig å finne grunner for en slik kommunal og samfunnsmessig storslåtthet, både økonomisk og i menneskelige ressurser, for en slik liten by på denne tiden. En mulig forklaring gitt av historikeren [[André Boulanger]] er den økende villigheten til de rike øverste samfunnsklasser i senantikken til å benytte penger på lokale [[gentrifisering]]prosjekter (som han har gitt det nye begrepet ''euergetisme'' fra det greske verbet εύεργετέω  i betydningen «jeg gjør godt»), noe som ble utnyttet av de lokale kirkene til deres fordel, noe som førte til en betydelig gentrifisering av byen urbane sentrum og av boområdene til de rike jordeierne. Amfipolis var også et seffragabbispedømme under metropolitanbispedømmet [[Thessaloniki]]. En biskop av Amfipolis ble første gang nevnt i [[533]].

=== Byens forsvinning ===
[[Fil:Amphipolis capitol.jpg|thumb|Kapitel av en søyle, formet som bukkehoder, fra et førkristent tempel.]]
De [[Slavere|slaviske]] invasjoner på slutten av [[500-tallet]] førte gradvis til inngrep i baklandet og byens levestil og til sist også en nedgang for det urbane livet. I denne perioden trakk byens innbyggere seg til området rundt [[akropolis]]. Festningsvollene ble bevart til en viss grad, takket være at materialer ble plyndret fra monumenter i den nedre byen, og de store ubrukte vannbeholderne i den øvre byen ble okkupert av små hus og håndverkeres verksteder. Rundt midten av [[600-tallet]] var det ytterligere en reduksjon av innbyggere, fulgt av en økning av byens befestningsverker og konstruksjon av ny en festningsvoll med femkantede tårn som skar gjennom det midten av de gjenværende monumentene. Akropolis, de romerske badene, og særlig de episkopal basilika ble krysset av denne nye muren.

Byen ble antagelig forlatt på [[700-tallet]] da den siste biskop ble bevitnet i [[787]]. Dens innbyggere flyttet sannsynligvis til det nærliggende området ved oldtidens Eion, havnen til Amfipolis, og som hadde blitt ombygd og befestet under den bysantinske periode under navnet ''Krysopolis'' (ikke til å forveksles med en bydel i tidligere [[Konstantinopel]] med tilsvarende navn, men som i dag er omdøpt til [[Üsküdar]] i [[Istanbul]]). Denne lille havnebyen hadde en del framgang før også den ble forlatt under [[Det osmanske rike|den osmanske perioden]]. Den siste nedtegnede aktiviteten i regionen til Amfipolis var byggingen av et befestet tårn i nord i 1367 av ''primikerios'' (tilnærmet «storadministrator») Jean og ''stratopedarke'' (en form for militær kommandant) Alexis for å beskytte det land som de hadde gitt til klosteret Pantokrator på [[Athos]]