Redigerer Amelia Earhart (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Amelia earhart 1937.jpg|thumb|left|Amelia Earhart]]
Amelia Earhart ble født i [[Atchison (Kansas)|Atchison]], [[Kansas]] og hennes flykarriere begynte i [[Los Angeles]] i 1921 da hun var 24 år gammel og tok flytimer hos [[Neta Snook]] og kjøpte sitt første fly, en [[Kinner Airstar]].

På grunn av familiens økonomiske situasjon måtte hun selge flyet i 1924 og flyttet til østkysten hvor hun fikk jobb som [[helsefagarbeider]]. Fire år senere gikk hun tilbake til flyvningen, og kjøpte en [[Avro Avian]] to-dekker og ble den første kvinne til å fly solo tvers over det amerikanske kontinent, tur-retur. Fra da av fortsatte hun å sette egne og nye rekorder, både når det gjaldt farts- og distanseflyvninger og luftakrobatikk, oppmuntret av sin mann, bokforleggeren [[George P. Putnam]]. Hun var blant annet den første personen som fløy solo fra [[Hawaii]] til det amerikanske fastlandet, og den første kvinnelige piloten som fløy alene over [[Atlanterhavet]] i 1932.

Earharts ble kjent og hun ble berømt etter atlanterhavsflyvningen. Denne gjennomførte hun på 5-årsdagen for [[Charles Lindbergh]]s bedrift. Hun fløy en [[Lockheed Vega]] fra Harbor Grace, [[Newfoundland]] til [[Londonderry]], [[Irland]]. For bedriften fikk hun «Distinguished Flying Cross» fra Kongressen, ridderkorset av [[Æreslegionen]] fra den franske regjering og [[National Geographic]] Societys gullmedalje fra President Hoover.

[[Fil:Lockheed_Vega_5b.jpg|left|thumb| Lockheed Vega 5b ble fløyet av Amelia Earhart hvor hun satte to verdensrekorder]]
I januar 1935 ble Earhart den første til å fly solo over [[Stillehavet]] fra [[Honolulu]] til [[Oakland]], [[California]]. Senere samme år fløy hun solo fra [[ Los Angeles]] til [[Mexico by]] og tilbake til [[Newark (New Jersey)|Newark]], [[New Jersey]] I juli 1936 fikk hun en [[Lockheed L-10 Electra]] fra Purdue University, og begynte å planlegge sin Jorden-rundt flyvning.

[[Fil:Earhart-electra 10.jpg|thumb| Earharts Electra for Jorden-rundt flyvningen]]
[[File:Earhart balchen.jpg|thumb|Earhart og [[Bernt Balchen]], som hjalp til med forberedelsene til atlanterhavsflygningen i 1932]]
Earharts jorden-rundt flyvning ville ikke bli den første, men den ville bli den lengste. ([[Wiley Post]] fløy jorden rundt i 1931, men fulgte en rute langs den 60. breddegrad) Hun skulle følge en rute, mest mulig langs [[Ekvator]] &ndash; {{formatnum:46000}} km. Den [[17. mars]] [[1937]] fløy hun første etappe fra [[Oakland]], California til Honolulu, Hawaii. Under start fra Hawaii ble flyet sterkt skadet og måtte sendes med båt tilbake til California for reparasjoner, Andre forsøket startet i [[Miami]]. Nå ville hun fly motsatt vei, fra vest mot øst. Med seg hadde hun som [[navigatør]] [[Fred Noonan]], en tidligere [[Pan Am]]-navigatør. De forlot Miami den [[1. juni]], og etter en rekke stopp i [[Sør-Amerika]], [[Syd-Afrika]] og over den sydlige del av det [[asia]]tiske kontinentet kom de frem til [[Lae]], [[Ny-Guinea]] den [[29. juni]]. Nå hadde de fløyet omtrent {{formatnum:35000}} km. av turen, mao var ca. tre fjerdedeler av turen gjennomført. Nå gjenstod {{formatnum:10000}} km, alt over det åpne [[Stillehavet]]. 

Den [[2. juli]] [[1937]] startet Earhart og Noonan fra Lae på den neste etappe på 4&nbsp;000 km til [[Howlandøya]], en liten øy bare noen få kilometer lang og kun 3 meter høy. Etter å ha fløyet ca. {{formatnum:1200}} km. ble all kontakt med omverdenen brutt. 

Det ble snart klart at hverken Earhart eller Noonan hadde noen særlig øvelse i navigering. Heller ikke var det radioutstyret hun hadde ombord brukbart for navigering og de hadde store problemer med å oppnå kontakt med fartøyer langs ruten.

En leteaksjon fra den amerikanske kystvakten og marinen ble satt igang, men uten resultat. Earharts og Noonans skjebne har vært gjenstand for mange rykter og spekulasjoner. Fra tid til annen har det dukket opp meldinger om at de skulle ha vært sett i live på en eller annen øy i Stillehavet. Og flyentusiastorganisasjonen The International Group for Historic Aircraft Recovery (TIGHAR) har i en årrekke arbeidet for å bevise at Earhart faktisk måtte nødlande på en øde øy, og at hun var strandet der i lang tid før hun døde. Gruppen har forsøkt å bevise siden 1998 dette i forbindelse med et skjelett som ble funnet på øya Nikumaroro av britiske myndigheter i 1940.<ref>Pequenino, Karla (1. november 2016): [http://www.cnn.com/2016/11/01/world/history-rewritten-amelia-earhart-trnd/index.html «Amelia Earhart died as a castaway, not in a crash»], ''CNN''.</ref>

En annen teori er at hun og navigatøren ble tatt til fange av japanerne,<ref>{{Kilde www | url = http://www.nbcnews.com/news/us-news/amelia-earhart-may-have-survived-crash-landing-never-seen-photo-n779591?cid=sm_npd_nn_tw_ma | tittel = Amelia Earhart May Have Survived Crash-Landing, Newly Discovered Photo Suggests | utgiver = ''NBC News'' | dato = 2017-07-05 | besøksdato = 2017-07-06 }}</ref> men dette anses som usannsynlig.<ref>{{Kilde www | url = https://www.theguardian.com/us-news/2017/jul/11/blogger-discredits-claim-amelia-earhart-was-taken-prisoner-by-japan | tittel = Blogger discredits claim Amelia Earhart was taken prisoner by Japan | utgiver = ''The Guardian'' | dato = 2017-07-11 | besøksdato = 2017-07-11 }}</ref>

I mars 2018 ble det kjent at [[Richard Jantz]], [[Professor|professor emeritus]] i [[antropologi]], hadde analysert beinrestene fra Nikumaroro, og at knoklene «mest sannsynlig» tilhører Earhart.<ref>{{Kilde avis|tittel=Beinrester fra Stillehavet tilhører trolig Amelia Earhart|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/beinrester-fra-stillehavet-tilhorer-trolig-amelia-earhart/69593384|besøksdato=2018-03-09|dato=2018-03-09|språk=no}}</ref>