Redigerer Amanuensis (avsnitt)

==Historie==
Ordets [[latin]]ske opphav er «(servus) a manu», som i romerriket var navn på en tjener eller slave som var skriver og førte regnskap. På [[1600-tallet]] ble selve tittelen amanuensis tatt i bruk som tittel for den som utførte faglig arbeid for en annen, men gjerne i form av renskrivning  eller kopiskriving av andres arbeider, dvs. en [[sekretær]]. Amanuenser var i Norge fra 1800-tallet underordnede vitenskapelige tjenestemenn ved landets eneste universitet, [[Det Kongelige Frederiks Universitet]]. Opprinnelig var stillingene forstått som rene assistenter for professorene, og hadde dermed mest til felles med den moderne [[vit.ass.]]-stillingen. [[Førsteamanuensis]] oppstod som en opprykksstilling for amanuensis i andre halvdel av 1800-tallet, men det ble ikke skilt så skarpt mellom stillingene, og forskjellen var primært av lønnsmessig art.

På 1900-tallet ble amanuenser og universitetslektorer formelt likestilt, men amunuensene hadde en friere stilling med færre undervisningsplikter, mer forskningstid og bedre avansementsmuligheter, og amanuensene hadde derfor i praksis høyere status og til dels lønn enn lektorene. Mens amanuensisstillingen hadde oppstått på 1800-tallet og ble forstått som en kombinert stilling som arbeidet med både forskning og undervisning på alle nivåer, oppstod den moderne universitetslektorstillingen i etterkrigstiden som en stilling som primært skulle fylle mer elementære undervisningsbehov på lavere nivå og hadde opprinnelig liten eller ingen forskningstid.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næss, Siri | utgivelsesår = 1973 | tittel = Universitetslektorer | isbn = 8299009901 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for rettssosiologi og Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031308061 | side = }}</ref> Amanuensisstillingen ble fra 1940-årene også regnet som likeverdig med [[forsker III]] i [[instituttsektoren]]. Fra 1995 ble også [[høgskolelektor]] formelt regnet som likeverdig med stillingen, selv om de vitenskapelige kravene til høgskolelektor frem til da hadde vært lavere. Alle disse stillingene kalles tradisjonelt mellomstillinger fordi de rangerte over de tradisjonelle stillingene [[vitenskapelig assistent]] og [[stipendiat]], men under førsteamanuensis og dosent ved universitetene og likeverdige institusjoner. Opprinnelig var amanuensis den vanligste mellomstillingen ved universitetene.

Den enkeltes innsats i stillingene vitenskapelig assistent og stipendiat la grunnlaget for å kunne søke på stilling som amanuensis.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Rekruttering til humanistiske fag | isbn = 8272160234 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NAVF | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804080 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Yngve | utgivelsesår = 2005 | tittel = En sterk stilling? | isbn = 8241903979 | forlag = Vigmostad & Bjørke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011205022 | side = 18 }}</ref> Stillingen amanuensis er under utfasing og det blir derfor ikke foretatt nyansettelser i stillingen; i den grad nyansettelser forkommer på dette nivået ved universitetene og høyskolene brukes stillingstitlene universitetslektor og høgskolelektor.

I 1959 ble det innført en opprykksordning til førsteamanuensis. I opprykksreglementet het det at hovedvekten skulle ligge på vitenskapelige publikasjoner, at disse samlet skulle anses likeverdige med en norsk doktorgrad og at arbeidene skulle bedømmes av en kommisjon med tre medlemmer. Opprykk var imidlertid avhengig av ledige «hjemler» og var dermed ikke automatisk. Amanuensis- og lektorstillingene ble i etterkrigstiden omtalt som de faste vitenskapelige grunnstillingene ved universitetene, og stillinger som ikke var professorater/dosenturer ble normalt lyst ut på amanuensis-/lektornivå, mens førsteamanuensis primært var en opprykksstilling for enkelte i amanuensisgruppen.<ref name=Innstilling1967 />