Redigerer Amalgam (avsnitt)

==Amalgam som tannfyllingsmateriale==
Amalgam for tannfyllinger er en [[legering]] av [[kvikksølv]] (ca. 50 vektprosent) og flere andre [[metall]]er; sølv, tinn og gjerne noe kopper og sink. Etter blanding stivnet massen i løpet av 1-2 timer. Amalgam var et rutinemateriale for fyllinger for tenner i jekselområdet fra tidlig på 1900-tallet.

I Norge er det i praksis et forbud mot å lage nye amalgamfyllinger fra 1. januar 2008. Dette følger av restriksjoner på bruk av kvikksølvholdige produkter, gitt av [[Miljøverndepartementet]] [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2007/Forbyr-kvikksolv-i-produkter.html?id=495138 (se pressemelding)].

Bruken av amalgam for tannfyllinger har gått jevnt nedover i mange år, både i Norge og flere andre land.<ref>[http://www.tannlegetidende.no/pls/dntt/pa_dtdm.xpnd?vp_seks_id=96963&b_start=1 Gimmestad A.L. og medarb. Exit amalgam? - Amalgambruk i tannhelsetjenesten i Norge 2002. Den norske tannlegeforenings Tidende 2004; 114: 284]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Helsemyndigheten (daværende Sosial- og helsedirektoratet, nå [[Helsedirektoratet (2008)|Helsedirektoratet]]) anga i 2003 at amalgam ikke skulle være førstevalgs-materiale for tannfyllinger.<ref>[http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_faglige_retningslinjer/retningslinjer_for_bruk_av_tannrestaureringsmaterialer_2762 Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer (IS 1086 – 2003)] {{Wayback|url=http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_faglige_retningslinjer/retningslinjer_for_bruk_av_tannrestaureringsmaterialer_2762 |date=20090924010727 }}</ref>

===Norske rapporter om amalgam og helse===
Helsemessige aspekter ved amalgam til tannfyllinger har vært gjenstand for flere utredninger og rapporter fra helsemyndigheter og organisasjoner. Den første større norske utredningen var fra [[Statens helsetilsyn]] i 1998: “Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge".<ref>[http://www.helsetilsynet.no/upload/publikasjoner/utredningsserien/bruk_tannrestaureringsmaterialer_norge_ik-2652.pdf Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge. IK-2652 Statens helsetilsyn 1998 (pdf – 2MB.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Denne rapporten la grunnlaget for senere retningslinjer fra 2003 om restriktiv bruk av amalgam (IS 1086). 
[[Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten]] gjorde i 2006 en medisinsk metodevurdering av effekten av utskiftning av amalgamfyllinger.<ref>[http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/984.cms?threepage=1 Helseeffekt av å skifte ut amalgamfyllinger ved mistanke om plager eller helseskader fra amalgam. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 10–2006]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det ble vist at det var dokumentasjon for at plager i munnen bedret seg ved amalgamutskiftning, men at bedring i generell helse ikke kunne dokumenteres. Helsedirektoratet ba om en ny vurdering på grunn av usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget [http://www.tannlegetidende.no/pls/dntt/pa_dtdm.xpnd?vp_seks_id=270509&b_start=1 (se melding i Den norske tannlegeforenings Tidende)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. En oppsummering av data for pasienter som er vurdert av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer i perioden 1993-2005 viste at mange hadde udiagnostiserte tilstander som kunne behandles, og at de som hadde skiftet ut tannmateriale hadde reduksjon av plager i munnen.<ref>[http://hdl.handle.net/1956/3100 Unifob helse - Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer. Tannmaterialer og helse: Erfaringer fra klinisk utredning av pasienter med mistanke om bivirkninger fra tannmaterialer. 2006]</ref>  En rapport fra [[Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin]] (NAFKAM) behandlet opplevde sammenhenger mellom amalgam og helse.<ref>[http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/353 Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin – NAFKAM. Opplevde sammenhenger mellom amalgam og helse i den norske befolkning.  Skriftserie nr 2. Tromsø 2006]</ref> Resultatene viste blant annet at mange har et annet syn på sammenhengene enn det som «skolemedisinen» har.

I 2005 satte [[Brennpunkt (NRK)|NRK Brennpunkt]] fokus på kvikksølvrelaterte yrkessreaksjoner blant tannhelsesekretærer («Kvikksølvjentene», «Kvikksølvbarna»). Blant annet på grunn av dette engasjerte [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]] [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] og [[St. Olavs hospital]] for å undersøke sammenhengen mellom kvikksølveksponering i yrkessammenheng og helsetilstand.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/arbeidsmiljo/midtspalte-2/kvikksolv-i-tannhelsetjenesten.html?id=505877 Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kvikksølv i tannhelsetjenesten 02.04. 2008.]</ref>  
[[Statens arbeidsmiljøinstitutt]] (STAMI) har publisert en rapport som viste at urin-kvikksølv hos tannhelsepersonell var forhøyet i 1960-årene,  men at snittverdiene har sunket til normalverdier etter det.<ref>[http://www.tannlegetidende.no/pls/dntt/pa_dtdm.xpnd?vp_seks_id=194110&b_start=1 Lenvik K. og medarb. Kvikksølveksponering blant tannhelsepersonell. En presentasjon av historiske måledata. Den Norske  Tannlegeforenings Tidende 2006; 116: 350.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I 2008 gjorde [[EU]] en vurdering av risiko ved amalgamfyllinger og alternative materialer, for både pasienter og helsepersonell.<ref>[http://ec.europa.eu/health/ph_risk/committees/04_scenihr/docs/scenihr_o_016.pdf The safety of dental amalgam and alternative dental restoration materials for patients and users. Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) 2008. (pdf – 430KB)]</ref> Rapporten legger ikke opp til så strenge restriksjoner på amalgam som det er i Norge i dag.

Det publiseres jevnlig artikler om helseeffekter av amalgam på bakgrunn av ulike studier. Disse blir ofte omtalt i [[Den norske tannlegeforenings Tidende]].<ref>[http://www.tannlegetidende.no/pls/dntt/pa_dtdm.xpnd?vp_seks_id=289107&b_start=1 Gjerdet N.R. Nytt om amalgam Nor Tannlegeforen Tid 2008; 118: 379]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I januar 2009 ga [[Helsedirektoratet (2008)|Helsedirektoratet]] ut retningslinjer for klinisk utredning av pasienter med mulige skader etter tannfylling.<ref>[http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_faglige_retningslinjer/nasjonale_retningslinjer_for_utredning_og_behandling_ved_mistanke_om_bivirkninger_fra_odontologiske_biomaterialer___319454 Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer. IS-1481. Publisert 20. januar 2009] {{Wayback|url=http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_faglige_retningslinjer/nasjonale_retningslinjer_for_utredning_og_behandling_ved_mistanke_om_bivirkninger_fra_odontologiske_biomaterialer___319454 |date=20090301102541 }}</ref>