Redigerer Alviske språk (avsnitt)

== Språkene ==
Det finnes to velutviklede versjoner av alvespråket: [[sindarin]] (grå-alvisk) og [[quenya]] (høyalvisk).

Sindarin er det språket som av alvene ble brukt til daglig i Midgard i [[Tredje tideverv]], og er basert på [[walisisk språk|walisiske]] lyder. Sindarin kom, som alle alvespråk, fra [[primitivt alvisk]], og utviklet seg i [[Midgard (Tolkien)|Midgard]] før [[Første tideverv]] av de alvene som ikke dro over havet til [[Aman]].

Quenya var språket til de alvene som fullførte reisen til Aman. Det ble ført tilbake til Midgard ved starten av Første tideverv, hvor det ble ansett som et mer formelt språk. I Tredje tideverv var det få alver i Midgard som fortsatt snakket quenya; det hadde gått over til å bli et slags midgardsk [[latin]] og ble mest brukt under seremonier. Språkets fonologi er basert på [[finsk]].

En rekke andre beslektede språk finnes også, men de har ikke blitt like godt utarbeidet av Tolkien eller han har rett og slett forkastet dem.

I bøkene benyttet J.R.R. Tolkien vanligvis det [[Latinsk alfabet|latinske alfabetet]] til å skrive ned de alviske språkene, slik at folk flest kan få et inntrykk av hvordan de høres ut, men han utviklet også tre typer skrifttegn som ble brukt av figurene i historiene: [[cirth]] (runer), [[sarati]] (lite brukt) og [[tengwar]]. Man kan se disse tegnene i enkelte illustrasjoner.