Redigerer Alta (avsnitt)

== Historie ==

=== Fornminner ===
[[Fil:RockCarvings in Alta.jpg|left|thumb|300x300px|7000 år gamle [[Bergkunsten i Alta|helleristninger]] ble i 1973 funnet i Alta.]]
[[Bergkunsten i Alta|Helleristningene i Alta]] ble oppdaget i [[1973]] og står på [[UNESCOs Verdensarvliste]]. Dette feltet har Nord-Europas største antall helleristninger og hellemalerier laget av en jeger- og fiskerbefolkning. De eldste helleristningene er strandlinjedatert til å være ca. 7000 år gamle.{{uklart}} Det første funnet var den såkalte [[Pippi i steinen|Pippisteinen]], som på 1950tallet ble funnet i Gjermundsby litt sør for [[Isnestoften]]. Byen er også kjent for [[steinalder]]funnene nær fjellet [[Komsa]], som har gitt navn til det som tidligere ble kalt [[Komsakulturen]] og som i dag kalles eldre steinalder i Finnmark.

=== Før 1700 ===
Alta nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1520, og er på det tidspunktet etter alt å dømme et distrikt bebodd av et par hundre [[sjøsamer]] som levde av jakt, fiske og husdyrhold. Området var felles skattland for [[Danmark-Norge]], [[Sverige]] og [[Russland]]. Mot slutten av 1500-tallet var det stadige konflikter mellom Sverige og Danmark om retten til å beskatte laksefisket i [[Altaelva]], og i 1611 anla danskekongen en festning på [[Årøya (Alta)|Årøya]] for å holde svenskene unna. Først ved [[freden i Knærød]] (1613) ble det slått fast at Alta og de andre fjordstrøkene nordpå tilhørte Danmark-Norge. På denne tiden hadde de første nordmennene begynt å bosette seg inne i [[Altafjorden]], særlig på vestsiden av fjorden og på Årøya<ref name="AH1" />.

=== 1700-tallet ===
Alta hørte til [[Sørvær (Hasvik)|Sørvær]] prestegjeld, men etter hvert som fiskeriene sviktet og folketallet på kysten sank, samtidig som Alta opplevde en viss vekst, flyttet tyngdepunktet i prestegjeldet seg innover. I 1694 ble Altafjordens første kirke bygget på Årøya, men ble i 1705 flyttet til tingstedet Talvik. Alta ble nå hovedsognet. I Talvik var også handelsanlegget Alten Handel etablert noen år tidligere. Rundt år 1700 begynte den [[Kvener|kvenske]] innvandringen, som følge av krig og hungersnød i [[Finland]], til Alta for alvor. Kvenene bragte med seg både korndyrking og forbedrede elvefiskemetoder, og slo seg hovedsakelig ned ved Altaelva fra [[Elvebakken]] og opp til [[Øvre Alta]]. I 1738 flyttet amtmannen fra [[Vardø]] til Alta, og bygget [[Altagård]] som residens. Stedet var amtmannssete frem til 1815. Handelsmonopolet ble opphevet i Finmarkens amt i 1789, og det ble ganske snart opprettet handelssteder i [[Bossekop]], Djupvik i Leirbotn, [[Rivarbukt]], [[Sopnes]] og [[Komagfjord]]. I løpet av 1700-tallet hadde folketallet i Alta økt fra 350 til nærmere 2000.<ref>Minde, Henry (1975). ''Folketilveksten i Alta 1690-1825.'' Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Tromsø.</ref> I 1801 var 54 % samer, 29 % nordmenn og 18 % kvener<ref name="AH1" />.

=== 1800-tallet ===
I 1826 startet det engelske selskapet Alten Copper Mines opp gruvedrift i Kåfjord. Mange gruvearbeidere kom til Kåfjord fra Finland, Sverige og gruvemiljøer i Sør-Norge som [[Røros]] og [[Folldal]]. Under gruvetiden var Kåfjord en periode det mest folkerike stedet i Finnmark. Gruvesamfunnet var en smeltedigel av forskjellige kulturer; her var det blant annet hotell, vertshus, skole, teater, store arbeiderbrakker og direktørbolig. Kåfjord kirke (1837), som ikke ble brent under krigen, bærer tydelig preg av sin engelske arkitektur fra gruvetiden. Fra 1837 var det også gruvedrift i [[Raipas]], men i 1878 ble drifta nedlagt begge steder. Det svenskeide Altens Kobbergruber gjenopptok virksomheten i årene 1896 før de i 1908 også ga opp gruvedriften.

Flere av gruvearbeiderne reiste videre til USA, men andre begynte allerede fra 1830-tallet å kombinere gruvearbeidet med gårdsdrift. På denne måten ble de store dalførene i indre Alta – [[Mathisdalen]], [[Storelvdalen (Alta)|Storelvdalen]], [[Eiby]] og Tverrelvdalen dyrket opp. En annen næring som vokste frem etter at det var slutt i Kåfjord var skiferen.

Utover på 1800-tallet ble [[pomorhandel]]en viktig for de ytre fjordstrøkene i Alta. Norsk fisk ble byttet mot russisk korn og forsynte kystbefolkningen i store deler av Nord-Norge. Denne handelen ble stadig viktigere frem til det var brått slutt etter den russiske revolusjon i 1917. 
[[Fil:Markedsplassen, Bossekop - Riksantikvaren - 1931.jpg|left|thumb|300x300px|Markedsplassen i Bossekop fotografert i 1931.]]
I 1857 ble prestegjeldet delt i Alta og Talvik, og i 1862 skjedde det samme med kommunen. Kåfjord hadde da vært eget kapellsogn siden 1837. 
Den [[Den katolske kirke|katolske]] [[Nordpolmisjonen]] hadde sitt hovedkvarter på Altagård 1856-65, og det var katolsk menighet i Alta frem til 1902. Større fremgang hadde den [[Læstadianerne|læstadianske]] vekkelsen, særlig fra 1865 og utover, og spesielt blant kvenene på Elvebakken.<ref name="AH2">Nielsen, Jens Petter (1995). ''Altas historie, b 2: Det arktiske Italia (1826-1920)''.</ref>

I perioden 1845 til 1850 var Alta sted for en del av et stort vitenskapelig oppmålingsprosjekt, som kom inn på UNESCOs verdensarvliste under navnet [[Struves meridianbue]] i 2005. Verdensarvpunktet på Lille Raipas representerer basismålingen som ble gjort i Alta sommeren 1850. Alta er den eneste norske kommunen som er vert for to objekter på [[UNESCOs Verdensarvliste]].

=== Andre verdenskrig ===
Alta og fjorden Kåfjord er også kjent for forsøket på å senke det tyske slagskipet [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]], som lå i fjorden i 18 måneder. Skipet fikk så store skader at det måtte forlate fjorden. Skipet ble slept til [[Tromsø]] hvor det etter hvert ble senket av de allierte styrkene.

Alta ble brent ned av tyskerne høsten 1944 og den eneste bygningen i den nåværende byen Alta som ikke ble brent var Alta kirke. Kirkene i Kåfjord, Talvik, Sopnes og Kviby ble spart. Befolkningen ble evakuert sørover og ble tatt i mot av vertsfamilier i ulike deler av landet. Etter frigjøringen av Norge vendte befolkningen tilbake, noen allerede våren 1945. De som kom tilbake bodde sommeren 1945 i telt og gammer, hvor de bygde opp husene igjen på de gamle tomtene sine. Mange hus ble bygd av planker som de fant på Alta flyplass. Flyplassen var blitt bygd av tyskerne under krigen. Flystripa var blitt bygd av planker ca. 148&nbsp;mm x 48&nbsp;mm og 4 meter lange, men disse plankene var gjennomboret med hull for å drenere bort vann fra flystripa. Det ble spikket plugger og satt i hullene og hus ble tømret opp. Det var ulovlig å hente planker, men mer og mer forsvant fra flystripa. Man kan ennå i dag se enkelte gamle stuer som er bygd opp av disse karakteristiske gjennomborrede plankene som er tettet med treplugger.

=== Altasaken ===
Alta ble kjent for [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], hvor omlag 800 demonstranter lenket seg fast i Stilla. Demonstrantene var miljøvernere fra hele Norge, men også fra andre land som for eksempel Danmark. Lokalbefolkningen i Alta var splittet, hvor enkelte var for utbygging og andre i mot. Enkelte mente utbygging ville tilføre Alta viktige arbeidsplasser. Mens andre som bodde langs Altaelva og var nært knyttet til elva var i mot utbygging. De fleste sportsfiskere var i mot utbygging da de fryktet konsekvensene for Altalaksen. Til tross for dette ble Altademningen bygd i [[Alta- Kautokeinovassdraget]]. [[Altaelva]] er kjent for å være en av Europas flotteste lakseelver, også etter utbyggingen.

=== Folkeavstemning om fylkestilhørighet ===
Etter at det ble klart at [[Troms og Finnmark]] skulle oppløses som ett storfylke fra 1. januar 2024, ønsket politikerne i Alta å gjennomføre en [[folkeavstemning]] for å avgjøre om kommunen skulle tilhøre [[Troms]] fylke.<ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fylkesoppsplitting_-alta-vil-la-folket-bestemme-om-de-skal-ga-for-troms-eller-finnmark-1.15731046 Folket skal bestemme hvilket fylke Alta søker seg til, nrk.no]</ref> I mai 2022 valgte de samme politikerne å likevel ikke gjennomføre planen.{{tr}}