Redigerer Almanakk (avsnitt)

== Trykte almanakker ==
Ordet «almanakk» kommer trolig av [[arabisk]] ''al-manākh'' («[[klima]]et»), og reflekterer almanakkens egentlige formål: Å informere om [[årstid]] og [[Vær (meteorologi)|vær]], til bruk og nytte for [[jordbruker]]e. Eldre almanakker inneholdt også [[horoskop]] og [[spådom]]mer for året.

I 1579 nedla [[Henrik III av Frankrike]] forbud mot spådommer i almanakker, enten det dreide seg om [[profeti]]er om statsaffærer eller om enkeltpersoner. [[Jakob I av England]] tillot derimot praksisen, men ga [[enerett]] til å utgi almanakker til Englands to [[universitet]]er og papirhandlernes [[laug]]. Universitetene utøvet aldri dette privilegiet, mens engelske papirhandlere utga almanakker fylt med [[astrologi]]ske profetier.<ref>[https://www.thebookofdays.com/misc/primitive_almanacs.htm Tidlige almanakker, ''Hillman's]</ref>

Nyere almanakker trykkes ofte med [[astronomi]]ske data, [[statistikk]], helligdager, generell informasjon og underholdning som [[gåte]]r og treffende vendinger.

Den første boken som ble trykt i Norge, var nettopp en almanakk, ''En Ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644. Christiania Aff Tyge Nielssøn'', og trykt på Norges første [[trykkeri]] av den danske [[boktrykker]]en [[Tyge Nielssøn]]. Han kom til [[Oslo|Christiania]] for å opprette dette trykkeriet, etter avtale med [[prest]]en i [[Romedal]], [[Christen Staphensøn Bang]], som ønsket å få utgitt sitt skrift ''Postilla Catechetica''.<ref>[https://www.nb.no/dokumentarv-i-nasjonalbiblioteket/almanakken-for-1644-den-forste-bok-trykt-i-norge/ Første bok trykt i Norge: Nielssøns almanakk fra 1644]</ref> Formatet var ca. 10&nbsp;×&nbsp;7,5&nbsp;[[cm]], og den inneholdt 48 upaginerte sider.

Filofax, dannet av det engelske uttrykket ''file of facts'', var opprinnelig et varemerke for en populær avtalebok med kalender på 1980- og 1990-tallet. I formen «filofaks» brukes det som betegnelse for tilsvarende dagbøker og almanakker.

I nyere språkbruk finner en ordet «[[kalender]]» brukt om tilsvarende oversikter, som «avtalekalender». Bruken synes å ha kommet fra engelsk.