Redigerer
Alma Siedhoff-Buscher
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv == Siedhoff-Buscher ble født 4. januar 1899 i Kreuztal ved [[Siegen]], i det nåværende [[Nordrhein-Westfalen]]. Hennes far arbeidet ved jernbanen. Hun avsluttet elleve års grunnskole i 1916 i Berlin og gikk deretter på Elisabeth-Frauenschule Berlin. Siedhoff-Buscher utdannet seg i håndverksfag ved [[Schule Reimann]] og [[Unterrichtsanstalt des Kunstgewerbemuseums Berlin|kunstindustrimuseet i Berlin]]. Fra 1922 til 1927 studerte hun ved [[Bauhaus]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bauhauskooperation.de/wissen/das-bauhaus/koepfe/studierende/alma-siedhoff-buscher/|tittel=Alma Siedhoff-Buscher|besøksdato=2021-03-31|språk=de|verk=www.bauhauskooperation.de|arkiv-dato=2021-04-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210411093704/https://www.bauhauskooperation.de/wissen/das-bauhaus/koepfe/studierende/alma-siedhoff-buscher/|url-status=yes}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-75-jahren-gestorben-die-bauhaus-designerin-alma.871.de.html?dram:article_id=459501|tittel=Vor 75 Jahren gestorben - Die Bauhaus-Designerin Alma Siedhoff-Buscher|besøksdato=2021-04-01|språk=de-DE|verk=Deutschlandfunk}}</ref>[[Fil:Weimar, Haus am Horn, 2019-09 CN-07.jpg|miniatyr|Barneværelset i Haus am Horn. {{byline|Steffen Schmitz}}]] [[Fil:Siedhoff-Buscher Kinderspielschrank DSC8977.jpg|miniatyr|Barneromsmøbelet ''ti24'' som ble presentert i Haus am Horn-utstillingen i 1923 kunne anvendes til flere formål, etter barnets alder. Utstilt i snekkeravdelingen i Bauhaus, [[Dessau-Roßlau]]. {{byline|Wuselig}}]] [[Fil:Schiffbauspiel von Alma Siedhoff Buscher mit Zeichnung.jpg|miniatyr|Med byggesettet ''Kleines Schiffbauspiel'' tilfredsstilte Siedhoff-Buscher kravet til [[Walter Gropius]], om et populært og samtidig industrivennlig produkt. Leketøyet kan bygges etter en fastsatt plan,men også til å skape nye figurer, etter fri fantasi. De 22 klossene er laget i lyse og klare farger, «bauhausfargene» rød, gul og blå, utvidet med grønn og hvit. I esken legges klossene som en sammenhengende rektangulær blokk. Utstilt i Bauhaus-Museum Weimar. Leketøyet er per 2021 fremdeles i produksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bauhauskooperation.de/wissen/das-bauhaus/werke/plastik/kleines-schiffbauspiel/|tittel=Kleines Schiffbauspiel|besøksdato=2021-04-05|språk=de|verk=www.bauhauskooperation.de}}</ref> {{byline|Axel Hindemith}}]] [[Fil:Thüringen, Weimar, Bauhaus-Museum NIK 9199 cropped.jpg|miniatyr|Kastedukkene (1924) ble patentert og satt i produksjon i 1926. Utstilt i Bauhaus-Museum Weimar. {{byline|Nightflyer}}]] [[Fil:Siedhoff-Buscher Malfiebel DSC8991.jpg|miniatyr|''Malfiebel'' (norsk: ''Malings-ABC'') en første lærebok i maling, av Alma Siedhoff-Buscher. Utgitt på [[Ravensburger|Verlag Otto Maier Ravensburg]]. Utstilt i Bauhaus-Museum Weimar. {{byline|Wuselig}}]] [[Fil:Siedhoff-Buscher Kugelspiel DSC8988.jpg|miniatyr|200px|Kulespill, ca. 1924. {{foto|Wuselig}}]] Studiene ved Bauhaus ble innledet av et kurs holdt av [[Johannes Itten]]. Senere tok hun timer hos [[Paul Klee]] og [[Vasilij Kandinskij]]. Klee og Kandinskij ga henne attest som begavet og intelligent. En litt dårlig ''arbeidsmetode'' ble ifølge Klee og Kandinskij kompensert med «frigjøring av naturlige krefter».<ref name=":3" /> ''Arbeidsmetode'' var sentralt for rektor [[Walter Gropius]] i hans krav til Bauhaus-studenter og ansatte. Etter en kort periode med eksperimentering, pukket han alltid på produktivitet og effektivitet for å kunne samvirke med industrien. For Gropius betydde «frigjøring av naturlige krefter» at de kvinnelige studentene gikk til veveriet.<ref name=":3" /> Alma Buscher som hun da het, protesterte mot nedarvede rolleforventningene om kvinnelige håndverkeres naturlige plassering. Hun begynte sine studier på veveriet som ble ledet av [[Georg Muche]] og [[Helene Börner]], men det var ikke der hun ønsket å være. I et brev til Gropius i 1923 skrev hun blant annet at «allerede som barn hatet jeg alt som hadde å gjøre med strikking, broderi osv, men jeg ville forsøke det likevel, fordi jeg trodde det var mulig å betvinge ethvert materiale, dersom man bare hadde et oppriktig ønske om og vilje til å få det til. Nå vet jeg at det går, men bare så vidt. Jeg ber derfor om oppsigelse fra veveriet.»<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunk.de/vor-75-jahren-gestorben-die-bauhaus-designerin-alma.871.de.html?dram:article_id=459501|tittel=Vor 75 Jahren gestorben - Die Bauhaus-Designerin Alma Siedhoff-Buscher|besøksdato=2021-04-02|forfattere=Jochen Stöckmann|dato=25.09.2019|språk=de-DE|verk=Deutschlandfunk|sitat=Sehr verehrter Professor Gropius, ich habe als Kind jedes Stricken, Sticken usw. direkt gehasst, aber ich wollte es versuchen, weil ich glaubte, jedes Material wird sich dem ernsthaften Wollen und Willen unterordnen. Jetzt weiß ich, es ordnet sich unter, aber nur bedingt. Ich bitte darum um meine Entlassung aus der Weberei}}</ref> Brevet ble ikke sendt. Men hun hadde bestemt seg, og med støtte av Muche og [[Josef Hartwig]] gikk hun videre til den mannsdominerte skulpturklassen i løpet av året.<ref name=":0" /> I 1925 flyttet hun med Bauhaus til [[Dessau]], og fortsatte å arbeide der, i første omgang som student, senere som medarbeider.<ref name=":0" /> Hun giftet seg i 1926 med danseren og skuespilleren Werner Siedhoff ved [[Oskar Schlemmer|Oskar Schlemmers]] ''Bauhausbühne'' (Bauhaus-scene eller -teatret). Samme år ble deres sønn Joost født og i 1928 datteren Lore. Den unge familien Siedhoff-Buscher tok aktivt del i det sosiale liv til Bauhaus-skolen, med utflukter og fester.<ref name=":3" /> For å kunne produsere mer og dermed skaffe seg inntekter, søkte Siedhoff-Buscher Bauhaus om eget atelier, men fikk avslag fra Gropius. Hennes virksomhet befant seg ifølge Gropius i periferien av hva Bauhaus hadde bruk for. Hun kunne likevel få bli, da hun var populær blant studentene og de øvrige ansatte. I 1927 som var hennes siste år ved Bauhaus, designet hun bøker og utklipps-sett for barn, for [[Ravensburger|Verlag Otto Maier]], i [[Ravensburg]].<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Etter tiden i Bauhaus, fulgte hun sin mann og familie til stadig nye steder, i hans arbeid som skuespiller. Etter at datteren Lore ble født i 1928, er det ingen kunstnerisk produksjon å spore etter Siedhoff-Buscher. Etter 1933 gikk de kunstnerkretsene hun hadde vært medlem av, i oppløsning, som følge av [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistenes]] [[Machtergreifung|maktovertakelse]]. Til sin mann ga hun likevel uttrykk for at hun ikke var bitter. «Bitterhet er dumhet», var hennes utsagn.<ref name=":2" /><ref name=":1" /><ref name=":0" /> Siedhoff-Buscher ble ved utbruddet av andre verdenskrig innrullert som tjenestepliktig. Hun ble utkommandert til å arbeide ved et veveri som laget uniformer for [[Wehrmacht]]. Veveriet lå i bydelen Buchschlag i byen Dreieich, sør for [[Frankfurt am Main]]. Den 21. september 1944 skrev hun til sin sønn Joost, senere en kjent skuespiller, at «selv i trøstesløse tider finnes det lykkelige stunder, og dem skal man ta med seg». Under et bombeangrep mot Buchschlag fire dager senere, den 25. september 1944 mistet hun livet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.andreageyer.info/revolttheysaid/s.html|tittel=Revolt, They Said|besøksdato=2021-03-31|verk=www.andreageyer.info|arkiv-dato=2019-09-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190914061023/http://www.andreageyer.info/revolttheysaid/s.html|url-status=yes}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":1" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon