Redigerer Allmenninger i Trondheim (avsnitt)

== Historie ==
I middelalderen gikk allmenningene i Trondheim på tvers av langstretene og var med på å sikre byens befolkning adkomst til [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] med sine bryggehus og havner. Byens allmenninger utgjorde ellers sammen med streter og [[veit]]er et sammenfattet gatenett.<ref>Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Om allmenninger, gater, streter, veiter og passasjer» s. 179</ref> De fleste av Trondheims allmenninger hadde ikke egennavn i middelalderen, men de ble likevel identifisert gjennom himmelretning eller plassering rundt i byen.<ref>Axel Christophersen. Under Trondheim (2020), «Gaterommet som møteplass» s. 187</ref> 

Ved [[Bybrannen i Trondheim 1598|bybrannen i 1598]] ble det etablert to allmenninger i [[Nedre allmenning]] og [[Øvre allmenning]] på 14 [[favn]]ers bredde. Disse var byens bredeste gater og gikk i retning øst-vest. Nedre gikk fra elva i øst og vestover til [[Moritsveita]], mens Øvre lå lenger sør og gikk fra elven vestover til [[Munkhauggata]] og Moritsveita. En allmenning som gikk i retning nord-sør var [[Bredegate]], som gikk under navnet ''Langstrete'' i middelalderen. Denne gikk fra [[Domkirkegården]] i sør og nordover gjennom sentrale deler av byen før den endte opp ved bryggene og fjorden. 

Felles for allmenningene som var anlagt som gateløp før [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] var at de ble regulert bort ved [[Cicignons byplan]]. Som følge av denne byplanen, og påfølgende reguleringer etter [[Bybranner i Trondheim|senere bybranner]], ble det anlagt nye åpne plasser i bryggerekker i enden av gater både mot elva og fjorden. Dette var allmenninger som skulle fungere som brannsikring for å forhindre ytterligere spredning hvis det skulle oppstå brann i en del av bryggerekken.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Støren, Wilhelm K. | utgivelsesår = 1964 | tittel = Bryggene i Trondheim | forlag = Trondhjems historiske forening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011706091 | side = 137 }}</ref> Også enkelte gater i Trondheim som ble anlagt som branngater etter bybrannene i [[Bybrannen i Trondheim 1841|1841]] og [[Bybrannen i Trondheim 1842|1842]] kan betraktes som allmenninger.<ref>Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Allmenninger» s. 45.</ref>