Redigerer Allen Toussaint (avsnitt)

== Biografi ==
=== Tidlig liv og begynnelsen på karrieren ===
Toussaint vokste opp i New Orleans med en mor som tok seg av mange ulike typer musikere som øvde og spilte inn musikk med sønnen hennes. Da han var 17 år fikk han sjansen til å vikariere for [[Huey Smith]] og spilte sammen med [[Earl King]]s band i Pritchard i [[Alabama]].<ref>{{kilde www|url=http://www.nynorecords.com/allen.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120206043856/http://www.nynorecords.com/allen.shtml |arkivdato=2012-02-06 }}</ref> Toussaint ble da introdusert for en gruppe lokale musikere som spilte fast på en nattklubb i byen. De kalte seg «Dew Drop Set.»<ref>Alison Fensterstock, "On Top of the Charts: Allen Toussaint is as sharp and prolific as ever", ''Gambit Weekly'' (New Orleans), 1. mai 2007, s.23.</ref>

Hans første plateselskap var [[RCA Victor]]. Under navnet «Al Tousan» spilte han inn et album med instrumentalspor. Blant disse var sangen «Java», som senere ble en stor hit for [[Al Hirt]].

I sine første artistår jobbet Toussaint hovedsakelig for Joe Banashks [[plateselskap]] [[Minit Records]] og [[Instant Records]], men da Minit ble solgt til selskapets distributør, slp han seg sammen med Marshal Sehorn og startet et eget selskap. Dette gikk under flere navn, blant annet «Tou-Sea», «Sansu», «Deesu» og «Kansu». I 1973 startet Toussaint og Sehorn studioet «Sea-Saint» i Dentilly i New Orleans.<ref>Alison Fensterstock, op. cit.</ref>

=== Suksess på 1960- og 70-tallet ===
På begynnelsen av 1960-tallet skrev og produserte han en rekke hit-sanger for R&B-artister fra New Orleans som [[Ernie K-Doe]], [[Irma Thomas]], [[The Neville Brothers]], [[The Showmen]] og [[Lee Dorsey]]. Noen av sangene hans fra denne perioden ble utgitt under [[pseudonym]]et «'''Naomi Neville'''»; ett eksempel på dette er sangen «Ruler of My Heart» som ble spilt inn av Irma Thomas. den samme sangen ble senere spilt inn under tittelen «Pain in My Heart» av [[Otis Redding]]. I 1964 ble «A Certain Girl» den første singelen til [[The Yardbirds]]. «Fortune Teller» ble først innspilt av [[Benny Spellman]], men ble senere spilt inn i coverversjoner av band som [[The Rolling Stones]], [[The Nashville Teens]], [[The Who]], [[The Hollies]] og senest av [[Robert Plant]] og [[Alison Krauss]] på platen ''Raising Sand'' fra 2007.

Toussaints [[piano]]spilling og arrangementer høres på hundrevis av innspillinger fra det tidlige sekstitallet.

Fra starten av 1970-tallet endret han stilen til en mer «funky» stil, og skrev sanger og produserte artister som [[The Meters]] og [[Dr. John]]. Han begynte også å jobbe med artister som ikke kom fra New Orleans, som [[Robert Palmer]], [[Willy DeVille]], [[Elkie Brooks]], [[Solomon Burke]], [[Mylon LeFevre]] og den [[Skottland|skotske]] sangeren [[Frankie Miller]]. Han arrangerte blåserekken for [[The Band]]s album ''Cahoots'' som kom i 1971 og også for bandets liveopptredener. [[Boz Scaggs]] spilte inn Toussaints «What Do You Want the Girl to Do?» på platen ''Silk Degrees'' som kom i 1976. Platen kom på andreplass på [[Billboard]]listen.

Toussaint gjorde også et forsøk på en egen solokarriere. Denne nådde sitt høydepunkt på 70-tallet med albumene ''From a Whisper to a Scream'' og ''Southern Nights''. I denne perioden slo han seg sammen med Labelle og produserte det kritikerroste albumet ''Nightbirds'' som kom ut i 1975 og inneholdt hiten «[[Lady Marmalade]]». Samme år samarbeidet han med [[Paul McCartney]] og [[Wings]] om albumet ''Venus and Mars''. To år senere covret [[Glen Campbell]] Toussaints «Southern Nights» og tok sangen til førsteplass på listene for pop-country og såkalt adult-contemporary. Som flere av sine samtidige opplevde Toussaint at interessen for musikken hans ble vekket til live igjen da den ble [[Sampling|samplet]] av [[Hiphop|hiphop-artister]] på 1980- og 90-tallet. Han ble tatt opp i [[Rock and Roll Hall of Fame]] i 1998.

=== 2000-tallet ===
Etter [[orkanen Katrina]] flyttet Toussaint fra New Orleans til [[Baton Rouge]] i [[Louisiana]] før han slo seg ned i [[New York]], hvor han fremdeles bor. Han spiller nå hver måned på en [[pub]] i New York.

''The River in Reverse'', Toussaints samarbeidsprosjekt med [[Elvis Costello]], ble sluppet i [[Storbritannia]] 2. mai 2006 på [[Verve Records]]. Det ble delvis tatt opp i [[Hollywood]] og delvis i New Orleans, hvor det var det første store studio-opptak etter Katarina.<ref>Alison Fensterstock, Cynthia Joyce and David Lee Simmons, "Stemming the Tide", ''Gambit Weekly'' (New Orleans), 25. april 2006. {{kilde www |url=http://www.bestofneworleans.com/dispatch/2006-04-25/feat.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081028212719/http://www.bestofneworleans.com/dispatch/2006-04-25/feat.php |arkivdato=2008-10-28 }}  lest 25. januar 2008.</ref>
 
I 2008 ble Toussaints sang «Sweet Touch of Love» brukt i en [[reklamefilm]] for [[deodorant]]merket [[Axe]]. Filmen vant en gulløve ved den internasjonale reklamefilmfestivalen i [[Cannes]] samme år.

Han spilte på The Roundhouse i [[London]] i august 2008, og i oktober samme år spilte han på «Festival New Orleans» i London sammen med artister som Dr. John og [[Buckwheat Zydeco]]<ref name="saintscomemarching">{{Citation
  | last = Massarik 
  | first = Jack
  | title = The Saints Come Marching in at O2 jazz festival
  | newspaper = Evening Standard
  | date = 2008-10-27
  | url = http://www.thisislondon.co.uk/music/gig-23397064-details/Jazz:+New+Orleans+Weekend+/gigReview.do?reviewId=23578213}}</ref> Festivalen ble sponset av [[Quint Davis]] fra [[New Orleans Jazz & Heritage Festival]] og [[Philip Anschutz]] og hadde som mål å fremme musikk og kultur fra New Orleans. På den måten ville man få tilbake turisttrafikken, som hadde forsvunnet helt etter den ødeleggende orkanen.<ref name="saintscomemarching" />