Redigerer Alkman (avsnitt)

== Liv og virke ==
Lite er sikkert om Alkmans liv og opphav. Både fødselsår og dødsår er ukjent og navnet på moren er ukjent.  Farens navn er enten Damas eller Titaros.<ref name="suda">''[[Suda]]'', oppslagsord Ἀλκμάν.</ref> Alkmans nasjonalitet var omdiskutert selv i antikken. Beklageligvis var nedtegnelsene til antikke forfattere ofte dedusert og avledet fra biografisk lesning av deres poesi og slike detaljer er ofte lite pålitelige. [[Antipatros fra Thessalonike]] skrev at poeter har «mange mødre» og at kontinentene Europa og Asia har begge krevd Alkman som deres sønn.<ref>''Anthologia Graeca'', 7.18.</ref> Den greske verden ble etter hvert utstrakt, fra kysten av Anatolia (Asia), til kysten av [[Svartehavet]] i nord til [[Nord-Afrika]] i sør. Det har jevnlig antatt at han ble født i [[Sardis]], hovedstaden i antikkens [[Lydia]]. ''Suda'' hevdet at Alkman faktisk var fastlandsgreker fra Messoa i [[Lakonia]].<ref name="suda"/>

Sammensetningen av hans dialekt kan ha bidratt til å opprettholde usikkerheten om hans opphav, men det er mange referanser til lydiske og [[Anatolia|anatoliske]] i Alkmans poesi som må ha spilt en betydelig rolle i tradisjonen om hans opphav i Lydia. Således hevdet Alkman at han lærte sin kunnskap fra «skingrende åkerhøner» (''kakkabides''),<ref>Alkman, fr. 39 hos [[Athenaios]] 9, 389f.</ref> en fugl som er innfødt i Anatolia og ikke naturlig funnet på det greske fastlandet. Antikke lærde synes å ha referert til en særskilt sang hvor koret sier: «Han var ingen landsens mann, ikke klossete (selv ikke i synet til ulærte menn?), ikke [[thessalia]]nsk av ætt, heller en erysikisk gjeter; han var fra opphøyde Sardis.» Gitt at det var en diskusjon i antikken, kan det ikke vites med sikkerhet hvem tredjepersonen i dette fragmentet er.

En del moderne forskere har forsvart hans lydiske opphav på grunnlag av språket i en del fragmenter<ref>Ruijgh, C.J. (1980): ''Lampas'' 13, 429 (i henhold til forfatteren, fr. 89 er helt og holdent jonisk og muligens skrevet i Anatolia).</ref> eller innhold.<ref>Ivantchik, A.I. (2002): ''Ktema'' 27, 257-264 (bestemte referanser til [[Skytia|skytisk]] kultur kommer fra et skytisk epos, hvilket ville være mer lettere tilgjengelig i Anatolia).</ref> Imidlertid var Sardis på 600-tallet f.Kr. som dagens Paris eller New York, en kosmopolitisk by. De direkte og indirekte referansene til lydisk kultur kan være virkemidler i beskrivelsen av korpikene som fasjonable.

En tradisjon, som går tilbake til [[Aristotles]],<ref>Aristotles, fr. 372 (Valentin Rose), i [[Heraklides Lembos]], ''Excerpt. polit.'' (s. 16 Dilts).</ref> skal Alkman ha kommet til Sparta som [[slave]] til familien Agesidas (= Hagesidamos?)<ref>Huxley, George (1974): [http://grbs.library.duke.edu/article/viewFile/8921/4637 «Aristotle’s Interest in Biography»] (PDF) i: ''Greek, Roman, and Byzantine Studies'' '''15''', s. 210-211, note 19</ref> og som han til sist ble gjort fri grunnet sin store kunnskap. Aristoteles forteller at det ble trodd at Alkman døde fra en infeksjon i sår grunnet [[Pels- og fjærlus|lus]] (''phthiriasis''),<ref>Aristoteles: Περὶ τὰ Ζῷα Ἱστορίαι («Opplysninger om dyr»), 556b-557a.</ref> men det er mulig at han tok feil av filosofen [[Alkmaion]] fra [[Crotone|Kroton]].<ref>Musso, O. (1975): ''Prometheus'' 1, 183-184.</ref> Ifølge [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] ligger han begravet i Sparta ved siden av graven til [[Helena]].<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 3.15.2-3.</ref>