Redigerer Alkaios (avsnitt)

== Liv og virke ==
Alkaios' liv er i store trekk godt kjent.<ref>Mulroy, David (1992): ''Early Greek Lyric Poetry'', University of Michigan Press, s. 77-78</ref><ref>Campbell, David. A. (1982):''Greek Lyric Poetry'', Bristol Classic Press, s. 285-287</ref><ref>Easby-Smith, James S. (1901): ''The Songs of Alcaeus'', W.H.Lowdermilk and Co., Washington [http://www.archive.org/stream/songsalcaeusmem00englgoog/songsalcaeusmem00englgoog_djvu.txt Digitalisert versjon]</ref> Han ble født inn i den aristokratiske krigerklassen som dominerte Mytilene, den sterke bystaten på øya Lesbos og mot slutten av 600-tallet f.Kr., den mest innflytelsesrike av alle de [[Anatolia|antoliske]] greske bystatene (''[[polis]]'') med en sterk marine og kolonier som sikret dens handelsruter inn i [[Hellespont]] og videre inn i [[Svartehavet]]. Byen hadde lenge blitt styrt av konger som var født i [[dynasti]]et Penthilidene, de påståtte etterkommerne av sagnskikkelsen [[Orestes (mytologi)|Orestes]],<ref>Mulroy, David (1992): [http://www.enotes.com/classical-medieval-criticism/alcaeus/david-mulroy-essay-date-1992 Alcaeus], essay, ''eNotes''</ref> men i løpet av Alkaios' liv var herskerdynastiet svekket, og rivaliserende aristokrater og deres fraksjoner kjempet om makten. Alkaios og hans eldre brødre ble involvert, men oppnådde lite. Deres politiske vågestykker kan bli forstått ved at tre eneveldige [[tyrann]]er kom og gikk etter hverandre:
* '''Melankros''' som ble veltet en gang mellom 612 f.Kr. og 609 f.Kr. av en fraksjon som i tillegg til Alkaios' brødre også omfattet [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]]. Alkaios selv var for ung til å bli aktivt involvert.
* '''Myrsilos''': Det er ikke kjent når han kom til makten, men en del vers av Alkaios (''fragment 129'') indikerte at poeten, hans brødre, og Pittakos planla for å velte ham ned fra makten og at Pittakos deretter forrådte dem. Alkaios og hans brødre flyktet utenlands hvor Alkaios senere skrev en drikkevise for å feire tyrannens død (''fragment 332'').
* [[Pittakos av Mytilene|Pittakos]]: Reformerte lovverket og ble regnet blant [[De sju vise|Hellas' syv vise]].

En gang før 600 f.Kr. gikk Mytilene til krig mot [[Athen]] om kontrollen over Mytilenes [[koloni]] Sigeion. Alkaios deltok i kampene. Ifølge [[Herodot]]<ref>Herodotos: ''Historier'' 5.95</ref> skal poeten ha betrodd sin  venn Melanippos i et dikt at han hadde kastet fra seg skjoldet sitt og stukket av fra slaget, på flukt fra de seirende athenerne.

Det antas at Alkaios foretok lange reiser i de årene han var i landflyktighet, inkludert minst en reise til [[Egypt]]. Hans eldre bror Antimenidas synes å ha tjenestegjort som [[leiesoldat]] for [[Nebukadnesar II]] av [[Babylon]], og deltok trolig i erobringen av [[Kongedømmet Judea|Judea]] og ødeleggelsen av [[Jerusalem]] i år 587 f.Kr. Alkaios skrev vers som feiret Antimenidas' hjemkomst, hvor han blant annet nevnte hans mot i [[duell|tvekamp]] mot en [[Goliat]]-lignende motstander (''fragment 350''), og han beskrev med stolthet de [[våpen]] som ble hengt opp som pynt i familiens hjem (''fragment 357'').
[[Fil:Sappho_and_Alcaeus.jpg|thumb|350px|''Sapfo og Alkaios av Mytilene'', maleri av [[Lawrence Alma-Tadema]] (1881).]] 
:«Alkaios var i en del henseende ikke ulik en rojalistisk soldat i [[Huset Stuart|Stuartenes]] tidsalder. Han var ærekjær og dumdristig munter, kjærlighet til hjemlandet knyttet opp mot troen i ens stand, tillatelse herdet av sjenerøsitet og tidvis av ømhet, av en kavalér som hadde sett gode og onde dager.» — Richard Claverhouse Jebb<ref>Jebb, R. C. (1878): ''Greek Literature'', MacMillan and Co., s. 59 [http://books.google.com.au/books?id=DbLHNxS6heMC&pg=PA3&dq=alcaeus+%2B+fragments&source=gbs_selected_pages&cad=3#v=onepage&q=alcaeus%20%2B%20fragments&f=false Googles forhåndsvisning]</ref>

Alkaios var en samtidig av [[Sapfo]] som også ble drevet i eksil under borgerkrigene på Lesbos, og siden vendte tilbake. I en av Alkaios' sanger (''fragment 384'') tiltaler han henne som var hun en guddommelig dronning, «du med hårlokker i fiolett, å du hellige med honningsøtt smil, å Sapfo!» [[Epitet]]et ''agna'' (= hellig) benyttes vanligvis om Athene og [[Khariter|kharitene]], mens epitetet ''ioplokos'' (= fiolett hårlokk) var et stående epitet for [[muser|musene]].<Ref>[https://chs.harvard.edu/curated-article/gregory-nagy-lyric-and-greek-myth/ Gregory Nagy: ''Lyric and Greek Myth]</ref> De to dikterne har rimeligvis møttes til ''kallisteia'', den årlige festivalen som feiret Lesbos' samling under Mytilene, holdt ved ''messon'' (kalt ''temenos'' i ''fragmentene 129 og 130'') der Sapfo opptrådte offentlig sammen en med et kvinnekor. Den lesbiske eller aeoliske poesiskolen «nådde i sangene til Sapfo og Alkaios et høydepunkt av åndfullhet som den aldri siden oppnådde»,<ref>Easby-Smith, James S. (1901): ''The Songs of Alcaeus'', W.H.Lowdermilk and Co., Washington</ref> og det ble uten videre antatt av senere greske litteraturkritikere og i de første kristne århundrene at de to dikterne faktisk hadde vært elskere, noe som ble et yndet emne i [[kunst]]en, som i bildet på urnen vist til høyre.
[[Fil:Alkaios Sappho Staatliche Antikensammlungen 2416 n1.jpg|thumb|Alkaios og [[Sapfo]], [[Attika|Attisk]] rødfigur ''kalathos'', ca. 470 f.Kr., ''Staatliche Antikensammlungen'' (Inv. 2416).]]