Redigerer Alice Evans (avsnitt)

== Faglig virke ==

Evans utdanna seg først i hjemstaten og virka noen år som lærer, før hun begynte å studere naturfag. I 1909 tok hun [[bachelor]]graden i [[bakteriologi]] ved [[Cornell University|Cornell-universitetet]] i [[Itacha]] i [[New York State|New York]] og året etter [[mastergrad]]en ved [[University of Wisconsin|Universitetet i Wisconsin]] (Madison). Hun blei sterkt anbefalt å fortsette studiene på universitetets [[doktorgrad]]sprogram, men hadde ikke økonomi til dette. 

Evans fikk imidlertid tilsetting som forsker i [[Jordbruksdepartementet (USA)|Landbruksdepartementets]] meieriavdeling, der hun undersøkte bakteriologien i melk og ost. Hun var den første kvinnelige forskeren som fikk ei fast stilling i departementet.

På denne tida var det antatt at [[råmelk]] fra ku var helsebringende. Evans oppdaga imidlertid i 1917 at bakterien ''Bacillus abortus'', som en visste var årsak til [[spontanabort]]er hos kyr, kunne finnes i råmelk og kunne forårsake sjukdommen brucellose (maltafeber) hos mennesker. Hun anbefalte sterkt pasteurisering av melk som et effektivt middel mot bakterien. Resultatene blei først ikke tatt på alvor, dels fordi Evans var kvinne, dels fordi hun mangla doktorgrad. Funna blei seinere stadfesta av andre forskere, og etter en del motstand, blei det rundt 1930 påbudt i USA med pasteurisering. Dermed gikk forekomsten av brucellose kraftig ned.

I 1918 gikk Evans over i den nasjonale, offentlige helsetjenesten (United States Public Health Service). Her dreiv hun med laboratorieforskning på epidemisk [[hjernehinnebetennelse]] og [[influensa]].

Evans blei i 1928 den første kvinna som blei valgt til president i Society of American Bacteriologists (nå American Society for Microbiology). Hun mottok etter hvert også flere [[æresdoktorat]]er. I 1993 blei hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].