Redigerer Ali Hassan Salameh (avsnitt)

==Liv og virke==
Salameh ble født i Qula, nær byen [[Jaffa]], til en velstående familie.<ref name="book1" /> Han var sønn av [[Hasan Salama|Shaykh Hassan Salameh]], som falt i kamp mot [[den israelske hær]] nær [[Lydda]] under [[Palestinakrigen i 1948]]. Ali Salameh ble utdannet i Tyskland og antas å ha mottatt sin militære trening i [[Kairo]] og [[Moskva]].<ref name="book1">{{cite web|url=https://books.google.com/books?id=TGAEDgAAQBAJ&pg=PT83|title=موسوعة المصطلحات والمفاهيم الفلسطينية|date=1. januar 2011|publisher=دار الجليل للنشر والدراسات والأبحاث الفلسطينية}}</ref>

Han var kjent for å skilte med sin rikdom, omgi seg med kvinner og kjøre sportsbiler, og hadde populær appell blant palestinske unge menn. Han tjente som sikkerhetssjef for [[Fatah]]. 

Etter massakren i München under de olympiske leker i 1972 ble han jaget av den israelske Mossad under dens attentatkampanje mot ansvarlige. I 1973 drepte Mossadagenter en uskyldig marokkansk servitør, [[Ahmed Bouchiki]], i det som ble kjent som Lillehammersaken i Norge, og forvekslet Bouchiki med Salameh. Noen av de israelske agentene lyktes ikke med å flykte, og ble arrestert av norsk politi.

Som et resultat av fiaskoen i Lillehammer og hans påståtte CIA-beskyttelse, følte Salameh seg relativt trygg. Etter å ha bodd i forskjellige deler av Midtøsten og Europa, giftet han seg i 1978 med [[Georgina Rizk]], en libanesisk kjendis som hadde vært ''[[Miss Universe]]'' syv år tidligere i 1971. Paret tilbrakte bryllupsreisen på [[Hawaii]] og deretter i Disneyland i California..<ref name=CBS/>

Da Georgina ble gravid, vendte hun tilbake til leiligheten sin i [[Beirut]] hvor Salameh også leide en egen leilighet. Rizk var gravid i seks måneder da han døde.<ref name=google7100>{{cite news|title=How MOSSAD got the Red Prince|url=https://news.google.com/newspapers?nid=1946&dat=19790201&id=3pQuAAAAIBAJ&pg=7100,5559702|access-date=3. oktober 2013|newspaper=The Montreal Gazette}}</ref> Deres sønn Ali Salameh tok utdannelse i statsvitenskap.<ref>{{Cite web |url=http://www.voy.com/29828/1589.html |title=Ali Salamah, Georgina Rizk's son got married in Cairo, Egypt |access-date=4. desember 2016 |archive-date=4. desember 2016 |archive-url=https://archive.today/20161204193849/http://www.voy.com/29828/1589.html |url-status=live }}</ref> 

Salameh fungerte som den viktigste kontaktlenke mellom [[PLO]] og [[CIA]] fra 1970 til sin død, etter å ha blitt rekruttert som et CIA-aktivum av [[Robert Ames]]. PLO, på forespørsel fra USA, hadde iverksatt skritt for å bidra til å sikre sikkerheten til både den amerikanske ambassaden – Salameh svarte med å poste en PLO-vaktenhet der<ref name=Bergman>Ronen Bergman: Rise and Kill First, [[Random House]] 2018 pp.215-224</ref> – og mer generelt amerikanske borgere bosatt i Libanon. Kontaktene utviklet seg senere mer omfattende ettersom PLO tilbød sin etterretningshjelp i forhold til større regionale spørsmål.<ref name="Khalidi2020">Rashid Khalidi:  [https://books.google.com/books?id=xXlwDwAAQBAJ&pg=PT88 ''The Hundred Years' War on Palestine: A History of Settler Colonialism and Resistance, 1917–2017,''] [[  Metropolitan Books]] 2020   {{isbn|978-1-627-79854-9}}</ref><ref name="bbc_hunt"/><ref>{{cite news|url=https://www.washingtonpost.com/ac2/wp-dyn/A34478-2001Sep14?language=printer|title=Penetrating Terrorist Networks|author=David Ignatius|date=16. september 2001|newspaper=The Washington Post|page=B07|access-date=24. august 2017|archive-date=4. juni 2011|archive-url=https://web.archive.org/web/20110604225635/http://www.washingtonpost.com/ac2/wp-dyn/A34478-2001Sep14?language=printer|url-status=dead}}</ref>  USA hadde forpliktet seg overfor Israel for å unngå kontakter med PLO, men amerikanske sikkerhetsinteresser under [[Gerald Ford]], etter råd fra [[Henry Kissinger]], muliggjorde et uoffisielt forhold som, da det ble oppdaget av Israel, uroet israelske tjenestemenn dypt. På spørsmål fra israelerne, benektet amerikanske tjenestemenn en slik relasjon.<ref>{{cite web|url=http://www.utsandiego.com/uniontrib/20041112/news_lz1e12ignatiu.html|title=In the end, CIA-PLO links weren't helpful|author=David Ignatius|date=12. november 2004|work=[[U-T San Diego]]}}</ref>  Ønsket om å forstyrre kanalene mellom USA og PLO var en av motivasjonene bak at israelerne fortsatt var oppsatt på å likvidere ham.<ref name="Khalidi2020" />

Salameh mottok dusinvis av CIA-varsler om Mossads intensjon om å myrde ham. CIA ga ham også kryptert kommunikasjonsutstyr og vurderte å sende ham en pansret bil. Han ble også advart av CIA om at hans praksis med å kjøre rundt Beirut i konvoier av kjøretøyer med livvakter gjorde ham sårbar for et israelsk attentat.<ref name=Bergman/>

===''Operation Maveer'': Drapsplanlegging, gjennomføring===
I juni 1978 intensiverte Mossad sin innsats for å myrde Salameh. [[Michael Harari]] var ansvarlig for operasjonen. En libanesisk agent som arbeidet for israelsk militær etterretning, ga nøkkeldetaljer om Salamehs rutiner. Mossad-operatører ble deretter utplassert til Beirut for å overvåke Salameh, en av dem meldte seg på treningsstudioet hvor han regelmessig trente og ble venn med ham.<ref name=Bergman/><ref>[https://www.timesofisrael.com/the-top-mossad-spy-who-befriended-his-terrorist-target-then-had-him-killed/ The top Mossad spy who befriended his terrorist target — then had him killed]</ref> Så mange som fjorten Mossad-agenter var involvert i operasjonen.<ref>[https://content.time.com/time/subscriber/article/0,33009,946209-2,00.html MIDDLE EAST: Death of a Terrorist]</ref> En av agentene som antas å være involvert var [[Erika Chambers]], som ankom Beirut i oktober 1978 og poserte som en NGO-ansatt som ønsket å hjelpe palestinske foreldreløse barn. Hun leide en leilighet med utsikt over Salamehs leilighet. To andre agenter involvert i operasjonen ved å bruke aliasene ''Peter Scriver'' og ''Roland Kolberg'' ankom Libanon på henholdsvis britiske og kanadiske pass.<ref name=Bergman/><ref>{{cite web|url=http://www.tomgrossmedia.com/mideastdispatches/archives/000634.html|title=Munich (3): BBC set to name woman agent who killed Olympics massacre mastermind|date=24. januar 2006}}</ref><ref name=Reeve>{{cite book|author=Simon Reeve|title=One Day in September: The Full Story of the 1972 Munich Olympics Massacre and the Israeli Revenge Operation "Wrath of God"|url=https://books.google.com/books?id=BcAsBHZ4DLwC&pg=PA189|year=2000|publisher=Arcade Publishing|isbn=978-1-55970-547-9|page=189}}</ref>

Fra oktober 1978 over en periode på seks uker observerte Mossad-agenter Salameh, og la merke til at han tilbrakte de fleste ettermiddagene med Rizk i leiligheten hennes i [[Snoubra]] i Vest-Beirut, og når han ikke var på møter, tilbrakte han tid på treningsstudioet og i en bastu. En første plan om å drepe ham med et bombeangrep i bastuen ble ansett uaktseptabel i frykt for store sivile tap. Mossad bestemte seg for å drepe ham med en bilbombe. Sprengstoff ble plassert i bagasjerommet på en Volkswagen som deretter ble parkert nær Salamehs boligblokk.<ref name=Bergman/><ref name=Reeve/>

Den 22. januar 1979 var Salameh i en konvoi av to Chevrolet stasjonsvogner på vei fra Rizks leilighet til morens for en bursdagsfest.<ref name="CBS">{{cite web|url=http://www.cbsnews.com/stories/2001/11/20/60II/main318655.shtml|title=An Eye for an Eye|work=[[CBS News]]|date=11. februar 2009|access-date=17. august 2012}}</ref><ref>{{cite journal|title=none|journal=University of Southampton New Reporter|date=8. mars 1992|volume=9|issue=17|series=People}}</ref>  Chambers stod og malte på balkongen sin, med Volkswagen parkert nedenfor på ''Rue Verdun'' (en eksklusiv kommersiell gate og boliggate i Beirut). Da Salamehs konvoi passerte Volkswagen kl. 15.35 og svingte inn på Rue Madame Curie,<ref>{{cite web|url=http://www.military.com/opinion/0,15202,105948,00.html|title=Conspiracy Theory|author=John Weisman|date=18. juli 2006|access-date=18. juli 2012|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20121001153307/http://www.military.com/opinion/0,15202,105948,00.html|archive-date=1. oktober 2012}}</ref> ble 100 kg sprengstoff festet til bilen av en annen Mossad-agent fjernutløst,<ref name="bbc_hunt"/> enten av Chambers eller på hennes signal til en annen Mossad-agent.<ref name="Time 1979"/> Harari så eksplosjonen gjennom et teleskop fra en missilbåt fra den israelske marinen utenfor kysten av Beirut.<ref name=Bergman/>

Detonasjonen etterlot Salameh ved bevissthet, men han var hardt såret og hadde store smerter, med biter av stålsplinter i hodet og hele kroppen. Han ble bragt til [[det amerikanske universitet i Beirut]], der han døde på operasjonsbordet klokken 16.03.<ref>{{cite book|title=One day in September|author=Simon Reeve|date=1. september 2000|publisher=[[Arcade Publishing]]|isbn=978-1559705479|url=https://archive.org/details/isbn_9781559706032}}</ref> Salamehs fire livvakter ble også drept i eksplosjonen.<ref name=oreporter>{{cite news|title=Munich massacre leader killed in Beirut explosion|url=https://news.google.com/newspapers?id=wQ5eAAAAIBAJ&pg=1417,3042234&dq=ali+hassan+salameh&hl=en|access-date=18. desember 2012|newspaper=Observer Reporter|date=23. januar 1979|agency=AP|location=Beirut}}</ref> Fire forbipasserende ble også drept.<ref name="bbc_hunt"/><ref name="Time 1979">{{cite magazine|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,946209,00.html|title=Death of a Terrorist|magazine=[[Time (magazine)|Time]]|date=5. februar 1979|access-date=17. august 2012|archive-date=14. august 2012|archive-url=https://web.archive.org/web/20120814154836/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,946209,00.html|url-status=yes|accessdate=2023-09-10|archivedate=2012-08-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120814154836/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,946209,00.html}}</ref> I tillegg ble minst 16 personer skadet i eksplosjonen.<ref name=oreporter/> Umiddelbart etter operasjonen forlot de involverte Mossad-agentene landet. Chambers og to andre agenter ble plukket opp av båt på Beirut-kysten og ført til en israelsk missilbåt.<ref name="Time 1979"/><ref name=Bergman/>

===Begravelse===
Salameh ble gravlagt i Beirut etter en offentlig begravelsesseremoni under deltakelse av Yasser Arafat og rundt 20.000 palestinere den 24. januar 1979.<ref name=Lpost>{{cite news|title=Funeral held for Salameh|url=https://news.google.com/newspapers?id=8X5VAAAAIBAJ&pg=1086,2890497&dq=ali+hassan+salameh&hl=en|access-date=18. desember 2012|newspaper=The Leader Post|date=25. januar 1979|location=Beirut}}</ref><ref>[[Middle East International]] No 92, 2. februar 1979; [[Helena Cobban]] pp.3-4 puts the number attending the funeral as 50,000</ref>