Redigerer Alfonso Salmeron (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Alfonso Salmeron studerte litteratur og [[filosofi]] ved [[Universidad de Alcalá (historisk)|universitetet i Alcalá]], og fortsatte i [[Paris]] med filosofi og [[teologi]]. Gjennom [[Diego Laynez]] ble han kjent med  [[Ignatius av Loyola]], og ble en av Loyolas følgessvenner. Det lille fellesskapet forlot Paris den [[15. november]] [[1536]], og kom til [[Venezia]] den [[8. januar]] [[1537]]. I [[fastetiden]] dro de til [[Roma]]. Der holdt han et foredrag for pave [[Paul III]] og fikk hans tillatelse til å ta imot prestevielsen så snart han var gammel nok.

===Prest===
Salmeron ble presteviet i 1537 og gjorde prestetjeneste i [[Siena]] blant barn og fattige. Høsten [[1541]] sendte Paul III ham og [[Broët]] som [[apostolisk nuntius|apostoliske nuntier]] til [[Irland]]. Dit kom de, via [[Skottland]], den [[23. februar]] [[1542]]. Etter en drøy måned dro de via [[Dieppe]] til Paris. 

I to år underviste Salmeron så i Roma; hans forklaringer av [[Efeserbrevet]] tre ganger i uken gjorde stort inntrykk. Senere, etter forkynneroppgaver i [[Bologna]], deltok han sammen med pater Laynez under [[Tridentinerkonsilet]] som pave Paul IIIs teologiske eksperter. De hadde stor innflyelse på konsilets håndtering av ''[[rettferdiggjørelsesdogmet]]''. Etterpå preket Salmeron i to år i Bologna, Venezia, [[Padova]] og [[Verona]].

Den [[4. oktober]] [[1549]] tok Salmeron [[doktorgrad]]en i Bologna, og kunne deretter ta imot [[professor]]at i [[Ingolstadt]]. Der underviste han særlig i [[Romerbrevet]]. Men et år senere vendte han tilbake til Verona, der han foreleste over [[Matteusevangeliet]]. 

I [[1551]] ble han kalt til Roma av Ignatius for å hjelpe med utviklingen av jesuittordenens konstitusjoner. Så ble han sendt til [[Napoli]] for å åpne jesuittenes første kollegium der. Så sendte Ignatius ham tilbake til Tridentinerkonsilet for å bistå pave [[Julius III]]. Da konsilet igjen tok pause, returnerte han i oktober [[1552]] til Napoli. 

Pave [[Paul IV]] sendte ham til [[Riksdagen i Augsburg]] (mai [[1555]]) med nuntien [[Lippomanus]], deretter til [[Polen]] og senere (april [[1556]]) til [[Belgia]]. Nok en reise til Belgia ble foretatt som rådgiver til kardinal [[Pius IV|Caraffa]] (desember [[1557]]). 

Lainez utnevnte Salmeron til første ordensprovinsial i Napoli ([[1558]]) og vikar-general ([[1561]]) da han selv dro til Frankrike. Da Tridentinerkonsilet trådte sammen på nytt i [[1562]], ble Salmeron og Laynez rådgivere for en tredje pave, [[Pius IV]]. 

Fra [[1564]] til [[1582]] viet Salmeron seg hovedsakelig til undervisning og forfatterskap.