Redigerer Albert Adu Boahen (avsnitt)

== Karriere ==
=== Akademia ===
Boahen ble født i [[Oseim]] av [[Presbyterianisme|presbyterianske]] foreldre og hadde familierøttene sine i [[Juaben-Asante]]. Han gikk på religiøse skoler mellom 1938 og 1947 før han gikk tre år på [[Mfantsipim School]] før han ble imatrikluert som historiestudent på [[University of Ghana|University College of the Gold Coast]] i [[Legon]]. Han gikk ut i 1956.<ref name="guardian">{{Cite news|url=http://www.guardian.co.uk/news/2006/jun/02/guardianobituaries.mainsection3|title=Albert Adu Boahen. Historian who broke Ghanaian dictator's culture of silence|last=Agyeman-Duah|first=Ivor|date=2. juni 2006|work=The Guardian|accessdate=28. mars 2012}}</ref> I 1959 tok han en [[Ph.D]] i [[Afrikas historie|afrikansk historie]] ved [[School of Oriental and African Studies]] i [[London]], som den første ghananeser.<ref name="obit1">{{Cite journal|doi=10.1017/S0021853706002441|date=2006|title=Professor Emeritus Albert Adu Boahen (1932–2006)|journal=Journal of African History|publisher=Cambridge University Press|location=Cambridge|volume=47|issue=3|pages=359–361|url=http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract;jsessionid=434187DE205F7F27AB0C27308046AD38.tomcat1?fromPage=online&aid=564588|accessdate=28. mars 2012}}</ref>

Han ble ansatt ved University of Ghana i 1959, og hadde professortittel fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1990. Han var leder for historieavdelingen fra 1967 til 1975,<ref name="guardian" /> som den første afrikaner i stillingen,<ref name="obit1" /> og var rektor fra 1973 til 1975.<ref name="guardian" /> Han var også i redaksjonskomitéen til ''[[Journal of African History]]'', utgitt av  [[Cambridge University Press]],<ref name="obit1" /> og var gjesteforeleser på institusjoner som [[Australian National University]] i 1969, [[Columbia University]] i 1970 og [[State University of New York]] i 1990 og 1991. Mellom 1993 og 1999 jobbet han også i en komité under [[UNESCO]] som publiserte åttebindsverket ''General History of Africa''.<ref name="guardian" />

=== Politikk ===
Boahens akademiske virke gikk også inn i politikken. I februar 1988 holdt han offentlige forelesinger om [[Ghanas historie]] fra 1972 til 1987. På grunn av dette får han æren for å ha brutt den såkalte «stillhetskulturen» som kjennetegnet regimet til Ghanas president [[Jerry Rawlings]] som hadde hatt makten siden 1981..<ref name="obit1" /> Forelesingene, opprinnelig holdt i British Council Hall i [[Accra]], ble publisert i 1998 som ''The Ghanaian Sphinx: The Contemporary History of Ghana 1972-1987''.<ref name="guardian" />

I 1990 var han med på å grunnlegge [[Movement for Freedom and Justice]], og var organisasjonens første leder. Forbudet mot politiske partier i landet ble opphevet i 1992 og i presidentvalget samme år var Boahen [[New Patriotic Party]]s kandidat. Han tapte for Jerry Rawlings,<ref name="guardian" /> men fikk 30,4 % av stemmene.<ref>Jeffries, Richard, and Claire Thomas. «The Ghanaian Elections of 1992». ''African Affairs'', Vol. 92, No. 368 (Jul., 1993), pp. 331-366. [http://links.jstor.org/sici?sici=0001-9909%28199307%2992%3A368%3C331%3ATGEO1%3E2.0.CO%3B2-4 stabil URL]</ref> På grunn av misnøye med påstått valgfusk i dette valget boikottet Boahen det neste presidentvalget. [[John Kufour]] var da kandidat for New Patriotic Party, og gjorde det noe bedre enn Boahen med 39,6 %.<ref>[http://africanelections.tripod.com/gh.html#1996_Presidential_Election African Elections Database]</ref> I 1998 prøvde Boahen å bli partiets presidentkandidat igjen, men Kufour ble i stedet valgt, og vant til slutt valget og ble president.<ref name="guardian" />

Boahen gikk ut mot [[Historisk materialisme|marxistisk historieskriving]] tidlig i karrierne sin. Politisk beskrev han seg som en [[Liberalt demokrati|liberal demokrat]] med tro på frihet for individet, statlig velferd, privateide selskaper og [[markedsøkonomi]].<ref name="guardian" />