Redigerer Alain-Fournier (avsnitt)

== Liv ==
Alain-Fournier var sønn av en landsbylærer. Han tilbragte barndommen sammen med sin tre år yngre søster Isabel på landet, før han 12 år gammel ble sendt til en privatskole i Paris, hvor han siden kom inn på [[Lycée Voltaire]]. Studiene ble imidlertid avbrutt, og 15 år gammel begynte han på sjøfartsskolen i [[Brest (Frankrike)|Brest]], for å bli marineoffiser. Men alt året etter oppga han denne ideen og tok i stedet 17 år gammel [[baccalauréat]]-graden i [[Bourges]]. Siden studerte han ved Lycée Lakanal i [[Sceaux]] ([[Hauts-de-Seine]]), nær [[Paris]], hvor han forberedte seg på opptaksprøvene til [[École normale supérieure]], men uten å lykkes. Her knyttet han vennskap til [[Jacques Rivière]], og sammen med ham begynte han å interessere seg for litteratur. Rivière giftet seg i [[1909]] med hans søster.

Fra [[1907]] til [[1909]] gjennomførte han militærtjenesten. Han vendte tilbake til Paris i [[1910]] og ble [[litteraturkritiker]] for ''[[Le Journal (Paris)|Le Journal]]''. Her møtte han [[André Gide]] og [[Paul Claudel]].

I perioden fra 1910 hadde han et svært vekslende forhold til [[Jeanne Bruneau]]. Mot slutten av 1910 ble han kjent med den 13 år eldre [[Charles Péguy]], som forsøkte å føre ham tilbake til barndommens katolske fromhet. Ved hans hjelp fikk han en ikke alt for arbeidsintensiv stilling som en av privatsekretærene til bankieren [[Claude Casimir-Périer]], en stilling han bekledte fra 1912.

På denne tid forfattet han den roman som skulle gjøre ham berømt: ''Le grand Meaulnes''. Den utkom først som en føljetong i fem deler fra juli til november 1913 i det nye tidsskriftet [[La Nouvelle Revue Française]], og utpå høsten utkom den også som bok. Den baserte seg på en rekke forskjellige episoder og virkelige personer fra forfatterens eget liv. ''Le grand Meaulnes'' anses ikke som noe stort kunstverk, for handling og skikkelser henger ikke alltid samme, og Alain-Fourniers forsøk på veksling av fortellerperspektiv er ikke helt vellykket. Likevel ble boken en stor suksess. Den ble nominert til den prestisjefylte [[Goncourt-prisen]], men vant ikke frem.

Ved gjensynet i 1913 med sin gamle store kjærlighet Yvonne de Q., som i  mellomtiden hadde fått to barn, kunne Alain-Fournier trøste med at han kort tid før hadde fått en ny kjæreste: Den kjente skuespillerinne Madame Simone, konen til hans sjef Casimir-Périer. Dette inspirerte han da også til en ny roman: ''Colombe Blanchet'' Men denne var ikke fullført da han sluttet seg til hæren i august, etter utbruddet av [[første verdenskrig]]. Han døde i kamp ved [[Les Éparges]] ([[Meuse (departement)|Meuse]]), i nærheten av [[Verdun]], en måned senere. Liket hans forble uidentifisert inntil [[1991]], da han ble stedt til hvile i [[Saint-Remy-la-Colonne]]-kirkegården.

[[Fil:Alain Fournier-tombe.jpg|thumb|Alain-Fourniers grav på den nasjonale Saint-Rémy-la-Calonne-kirkegården]]
Mesteparten av det Alain-Fournier skrev ble utgitt etter hans død: ''Les Miracles'' (en samling av dikt og [[essay]]s) i [[1924]], brevvekslingen med vennen og kritikeren [[Jacques Rivière]] i [[1926]] og brevene til familien i [[1930]].