Redigerer Akvedukt (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:23em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
«Romerrikets enorme storheten viser seg framfor alt i tre ting: akveduktene, brosteinsveiene, og byggingen av kloakker.» 
– [[Dionysios fra Halikarnassos]], ''Antiquitates Romanum''<ref>Sitert av Quilici, Lorenzo (2008): «Land Transport, Part 1: Roads and Bridges» i: Oleson, John Peter (red.): ''The Oxford Handbook of Engineering and Technology in the Classical World''. Oxford University Press. New York. ISBN 978-0-19-518731-1. s. 551–579 (552).</ref>
|}

Før utviklingen av akveduktene måtte romerne, som de fleste av sine samtidige i den antikke verden, skaffe seg vann fra vannkilder som elver og brønner, eller fra sesongmessig nedbør som ble samlet fra hustakene i store kar eller tanker.<ref>Mays, L., red. (2010): ''Ancient Water Technologies''. Springer. s. 115–116.</ref> Avhengigheten av slike vannressurser begrenset veksten i disse samfunnene. Romas akvedukter var ikke romerske oppfinnelser; romerske ingeniører var kjent med lignende vannteknologi hos nabofolk som etruskerne og grekerne, men de romerske løsningene var langt større og langt mer suksessfulle. I tidlig keisertid sørget Romas akvedukter for at byens befolkning på over en million innbyggere hadde rikelig tilgang på vann. Den gode tilgangen på vann for offentlig bekvemmelighet ble en vesentlig del av det romerske dagliglivet.<ref>Gargarin, M. red. (2010): ''The Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome'', bind 1. Oxford University Press. s. 144–145.</ref> Avløpsvann fra akveduktene kunne benyttes for å rense byens kloakker. Vann fra akveduktene ble også ført videre til villaene, der vannet overrislet hageanlegg og store gårdsbruk. Akveduktene ble et betydelig bidrag til Romas økonomi og vekst.<ref>Bannon, Cynthia (2009): ''Gardens and Neighbors: Private Water Rights in Roman Italy''. University of Michigan Press, s. 65–73.</ref>