Redigerer Akkadisk (avsnitt)

==Klassifisering==

Sammen med de øvrige semittiske språka tilhører akkadisk de [[afroasiatiske språk]]a, en språkfamilie som hører hjemme i Vest-Asia og Nord-Afrika. 

Innenfor de semittiske språka danner akkadisk en egen østsemittisk undergruppe. Den skiller seg fra nordvest- og sørsemittiske språk gjennom ordstillinga [[SOV-språk|subjekt–objekt–predikat]] (SOV), mens de to andre greinene vanligvis benytter en predikat–subjekt–objekt- eller subjekt–predikat–objekt-ordstilling. Ordstillinga i akkadisk er annerledes på grunn av innflytelse fra sumerisk, som har SOV.

Dessuten bruker akkadisk som eneste semittiske språk [[preposisjon]]ene ''ina'' ([[lokativ]], altså norske ''i'', ''på'', ''ved'', ''med'') og ''ana'' ([[dativ]]-[[allativ]], altså norske ''for'', ''til''). Mange beslekta, nordvestsemittiske språk, som [[arabisk]] og [[arameisk]], har isteden preposisjonene ''bi/bə'' (lokativ) respektive ''li/lə'' (dativ). De akkadiske rompreposisjonenes opprinnelse er ukjent. 

I motsetning til de fleste andre semittiske språk har akkadisk bare én [[frikativ]], nemlig {{IPA|ḫ}} [{{IPA|x}}]. Akkadisk har mista både de [[glottal konsonant|glottale]] og de [[Faryngal konsonant|faryngale]] frikativene, som er typiske for de øvrige semittiske språka. [[Sibilant]]ene i akkadisk var i alle fall fram til gammelbabylonisk tid (cirka 1800-tallet f.Kr.) utelukkende [[affrikat]]er.