Redigerer Aker gård (Oslo) (avsnitt)

== Historie ==
Gården kan muligens ha vært sete for forliksmøtet mellom kong [[Magnus den gode]] og kong [[Harald Sigurdsson|Harald Sigurdsson (Hardråde)]] i [[1046]]. [[Kongesaga]]ene ''[[Fagerskinna]]'' og ''[[Morkinskinna]]'' kan begge fortelle at Magnus og Harald møttes ved en gård som het Aker eller Skjoldaker.<ref>''Fagerskinna'' s. 252 (kap. 52)</ref><ref>''Morkinskinna'', s. 19-20</ref> Noen forskere, blant dem [[Filologi|filologen]] [[Magnus Olsen]], mente at dette måtte dreie seg om gården [[Åker gård|Åker]] i [[Hedmark]], på grunn av denne gårdens posisjon som tidligere [[tingsted]]. Imidlertid hevder [[arkeolog]]en [[Frans Arne Stylegar]] at det heller må dreie seg om gården Aker utenfor Oslo. Dette bygger han på blant annet sagaforfatternes beskrivelser av området gården lå i, og at Magnus var med hæren sin i [[Viken (historisk område)|Viken]] ([[Oslofjorden]]) da han møtte Harald. Dette taler ifølge Stylegar mer for å plassere gården ved Oslofjorden enn ved [[Mjøsa]].<ref>[http://arkeologi.blogspot.no/2011/01/aker-eller-aker.html] [[Frans Arne Stylegar]] «Åker eller Aker?» 31 januar 2011</ref>

I [[1200]] stod det ifølge ''[[Sverres saga]]'' et slag utenfor gården mellom [[birkebeinerne]] og [[baglerne]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga] ''[[Sverres saga]]'', kap. 160</ref>

Gården er nevnt som [[kirkested]] og fylkeskirke i eldre [[Borgartingsloven|borgartings]] [[kristenretten|kristenrett]],<ref>''Ældre Borgartingslov. Vikens kristenret.'' (1914): 22</ref> se [[Gamle Aker kirke]]. [[Gårdsnavn]]et ble derfor sognenavn. Gården ble senere delt opp i flere «[[Akergårdene|akergårder]]». 
 
Aker var [[klostergods]] i [[middelalderen]]. I [[1182]] ble både gården og kirken gitt til [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] av [[biskop]] Helge av Oslo.<ref>Müller (1980): 17-18</ref> Før dette kan gården ha vært eid av biskopen i [[Oslo katolske bispedømme|Oslo bispedømme]], mens den opprinnelige eieren kan ha vært kongen. Kanskje kan kongen ha overført gården til biskopen i forbindelse med opprettelsen av Oslo bispedømme rundt [[1070]].<ref>Schia (1995): 148</ref>

Fra 1602 var Aker-gårdene avlsgårder for [[Akershus slott]]. I 1629 ble gårdene lagt ut til bymark for Christiania. Det var da to Aker-gårder: Store og Lille Aker. Tufter etter gårdene er aldri funnet, men det antas at «Store Aker» lå ved Gamle Aker kirke, og «Lille Aker» ved [[Underhaugsveien]].