Redigerer Aker Solutions Stord (avsnitt)

== Historie ==
Verftet begynte som en [[sildeoljefabrikk]] i 1919, men da fabrikken gikk trått utenom sesongen, begynte man å reparere skip og produsere utstyr til omkringliggende industri i lavsesongen. Da den [[andre verdenskrig]]en var over, gikk en over til å bygge skip. Det første skipet som stod ferdig på verftet, var [[MS «Midthordland» (1947)|«Midthordland»]] fra 1947. I starten ble det bygd mange fiske- og slepebåter, men etter hvert gikk en over til større skip og til slutt [[tankskip]] helt opp til 285 000 tonn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aukevisser.nl/supertankers/VLCC%20B/id320.htm|tittel=MS Beaurivage (1975)|forfattere=|dato=|verk=www.aukevisser.nl|forlag=|sitat=}}</ref> 
I 1958 gikk verftet inn i Aker-konsernet.

=== Omstilling til oljenæringen ===
Da [[oljekrisen]] kom i 1970-årene, ble det derimot en brå stopp for denne skipsindustrien, men samtidig hadde en så vidt begynt å bygge [[oljeplattform]]er. Den første plattformen som ble bygget på Aker Stord var [[Statfjord A]]. Flere [[condeep-plattform]]er fulgte, som [[Gullfaksfeltet|Gullfaks-plattformene]], [[Osebergfeltet|Oseberg A]] og [[Troll A]].

Utover på 1990-årene og frem til 2013 bygget Aker Stord en rekke [[Halvt nedsenkbar plattform|halvt nedsenkte plattformer]] som [[Snorre A]] og [[Snorre B|B]], Njord og [[Kristinfeltet|Kristin]], i tillegg til produksjons- og lagringsskipene Norne og Åsgard A.

=== Plattformdekk ===
Kværner bygde plattformdekkene (topsides) til [[Gjøa (oljefelt)|Gjøa]]<ref>https://www.tu.no/artikler/den-siste-gigant/240921</ref>, Eldfisk<ref>https://www.h-avis.no/stord/nyheter/siste-nytt/plattformdekket-eldfisk-forlot-stord/s/2-2.921-1.8434446</ref>, [[Granefeltet|Grane]]<ref>https://www.aftenbladet.no/okonomi/i/RoE55/500-fra-aker-kvaerner-sammenkopler-grane</ref>- og [[Edvard Grieg-feltet|Edvard Grieg]]<ref>https://e24.no/naeringsliv/i/3J3Bv0/se-naar-plattformen-ruller-ut-fra-kvaerner-stord</ref>-plattformene, samt boligplattformen til [[Johan Sverdrup-feltet]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/na-er-boligmodulen-til-sverdrup-feltet-ferdig-bygget/447512|tittel=Nå er boligmodulen til Sverdrup-feltet ferdig bygget|besøksdato=2019-11-13|forfattere=|dato=2018-10-01|fornavn=Ina|etternavn=Andersen|språk=no|verk=Tu.no|forlag=|sitat=Boligplattformen til Johan Sverdrup-feltet er ferdig bygget ved Kværners verft på Stord.}}</ref>.

=== Landanlegg === 
Utover 2000 tallet vant Kværner flere kontrakter på etablering eller utvidelse av [[oljeraffineri]]er og [[gasskraftverk]], som [[Kårstø gasskraftverk]], [[Kollsnes]], [[Mongstad]], [[Snøhvit LNG]] og [[Ormen Lange-feltet|Nyahmna]] gassterminal<ref>https://www.tu.no/artikler/milliardkontrakt-til-kvaerner/235981</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.kvaerner.com/services/onshore-oil-and-gas-facilities/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-11-05 |arkiv-dato=2019-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191105131925/https://www.kvaerner.com/services/onshore-oil-and-gas-facilities/ |url-status=yes }}</ref>.

=== Fornybar energi ===
Fra 2020 begynte Kværner å fokusere mer på prosjekter innen [[fornybar energi]], ulike typer industrianlegg, karbonfangst [[hydrogen]] og havoppdrett. Selskapet begynte å posisjonere seg for å vinne kontrakter i [[Europa]], [[Asia]] og [[Nord-Amerika]].<ref>https://e24.no/olje-og-energi/i/509aAO/kvaerner-satser-paa-fornybar-vekst-utenlandske-gigantprosjekter-kan-gjoere-norge-mindre-viktig</ref>

=== Fusjon med Aker Solutions ===
11. november 2020 fusjonerte Kværner ASA med [[Aker Solutions]]. Bakgrunnen for fusjonen var å styrke konkurransekraften innenfor sine fokusområder.<ref>https://www.dn.no/bors/kvarner/kjell-inge-rokke/kjetel-digre/aker-solutions-og-kvarner-fusjonerer/2-1-844375</ref>