Redigerer Akademiske grader i Norge (avsnitt)

== Oversikt ==
Høyere utdannelse i Norge i sin moderne form begynte med etableringen av [[Københavns Universitet]] i 1479. Københavns Universitet var i århundrer felles universitet for Danmark og Norge. Det første universitetet på norsk jord, [[Det Kongelige Frederiks Universitet]], ble grunnlagt i 1811 og videreførte de akademiske tradisjonene fra Københavns Universitet.

I første halvdel av 1800-tallet tok man i både [[Danmark]] og Norge i bruk et system med [[kandidat]]- og [[doktorgrad]]er, samt [[magistergraden]] og lisensiatgraden på nivået mellom disse, som bestod til begynnelsen av 2000-tallet. Med unntak av den såkalte «skoleembedseksamen», [[cand.mag.]], har man siden begynnelsen av 1800-tallet ikke tradisjonelt gitt grader på lavere nivå. Kandidatgradene har i nyere tid for det meste vært normert til 6 år, etterhvert redusert til 5 år for [[naturvitenskap]]elige fag i Norge og for alle fag i Danmark.

Som følge av [[Bolognaprosessen]] ble det på begynnelsen av 2000-tallet innført nye grader, slik at man for tiden har to parallelle gradssystemer. Den viktigste endringen er at man har innført grader på lavere nivå i de fleste (men ikke alle) fag. Gradene som er i bruk i Norge i dag er:
* [[Forskningsgrad]]er ([[doktorgrad]]er og lignende):
** [[Doktorgrad|Tradisjonell doktorgrad]] ([[dr.theol.]], [[dr.juris]], [[dr.med.]], [[dr.philos.]], [[dr.techn.]], [[dr.scient.]] etc.), tradisjonelt ingen tidsnormering og doktorgradsarbeidene kunne være svært omfattende (5–10 års forskning), etterhvert normert til 2,5 års forskning og et halvt års kurs. Gradene kom på toppen av en 6–8-årig utdannelse.
** [[Lisensiat]]grad – plassert noe under tradisjonell doktorgrad, ingen formell normering, men et typisk omfang kunne være 3–5 års forskning, dvs. et totalt omfang på studier og forskning gjerne på rundt 10 år
** [[Magister]]grad – historisk ingen normering, 7–8 år vanlig. Etterhvert utgjorde minstetiden enten 7 eller 7,5 år totalt, hvorav avhandlingen var normert tre års forskning
** Ny doktorgrad ([[Philosophiae doctor (Norge)|ph.d.]]) normert til 3 år hvorav 2,5 års forskning og et halvt års kurs, kommer i det nye systemet i Norge på toppen av en 5-årig utdannelse (totalt omfang 8 år)
* Grader på mellomnivå:
** Kandidatgrad ([[cand.jur.]], [[cand.med.]], [[cand.philol.]], [[cand.polit.]], [[cand.scient.]], [[cand.theol.]]  etc.) – 5 til 6,5-årig grad
** [[Mastergrad]] – femårig grad
** [[Cand.mag.]] – 3,5 til 4,5-årig grad (i Danmark 5-årig grad)
* Grader på lavere nivå:
** [[Bachelorgrad]] (baccalaureus) – treårig grad

Det er ikke mulig å direkte sammenligne alle gradene med hverandre. Men det er en utbredt oppfatning at nivået på de gamle gradene var høyere. Det var f.eks. gjerne godt etablerte forskere som tok doktorgraden, og antallet tildelte grader var betydelig lavere.<ref>[http://universitas.no/nyhet/52293 universitas.no]</ref>

Universitetsfagene deles tradisjonelt inn i [[teologi]], [[jus]], [[medisin]] og «[[det filosofiske fakultet|filosofi]]» (som omfattet alle de andre fagene, og siden, er delt inn i humaniora, naturvitenskaper, samfunnsvitenskaper osv.).