Redigerer Aiskhylos (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Archeologico firenze, bronzi della Meloria, eschilo.JPG|thumb|Bronsebyste av Aiskhylos, Firenze]]
Det er ingen pålitelige kilder om livet til Aiskhylos. Han ble etter sigende født en gang rundt 525 f.Kr. i [[Eleusis]], en liten by som ligger lunt til i de fruktbare dalene i vestlige [[Attika]], omtrent 27&nbsp;km nordvest for [[Athen]].<ref name="S33">Sommerstein (1996), s. 33</ref> Fødselsdatoen er antagelig basert på å telle førti år tilbake fra hans første seier i festivalen [[Dionysia]]. Familien hans var rike og godt etablert. Hans far Euforion skal ha vært et medlem av ''[[Eupatridai]]'', den gamle adelen i Attika,<ref name="Bates">Bates (1906), s. 53–59</ref> men dette kan være en [[fiksjon]] som antikkens skribenter fant på for å pynte på Aiskhylos’ biografi.<ref>Saïd, S.: ''Eschylean tragedy'', s. 217</ref>

Ifølge geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] arbeidet den unge Aiskhylos på en vingård inntil han fikk besøk av vinguden [[Dionysos]] mens han sov. Dionysos ba ham om å vende sin oppmerksomhet til [[tragedie]]ns vordende kunstart.<ref name="Bates"/> Så snart Aiskhylos våknet fra drømmen, begynte han etter sigende å skrive en tragedie. Hans første framførelse skjedde i 499 f.Kr. da han var 26 år gammel.<ref name="S33"/><ref name="Bates"/> Han vant sin første dramatevling i urbane [[Dionysia]] i 484 f.Kr.<ref name="Bates"/><ref name="F241">Freeman (1999), s. 241</ref>

I 510 f.Kr. (da Aiskhylos antas å ha vært 15 år gammel) utviste [[Sparta]]s konge, [[Kleomenes I]], sønnene til [[Peisistratos]] fra Athen. Statsmannen [[Kleisthenes]] kom til makten. Hans reformer omfattet et system av registrering som framhevet viktigheten av ''[[deme]]'' (en form for kommuneinndeling) i Attika framfor familietradisjonen. Aiskhylos og hans familie levde i demen [[Eleusis|Eleusina]].<ref name="Kopff 1997 pp.1-472">Kopff (1997), ss.1-472</ref>

[[Perserkrigene|Krigene mellom Persia og Hellas]] kom til en spille en betydelig rolle i hans liv og karriere. I 490 f.Kr. slåss Aiskhylos og hans bror Kynegeiros for å forsvare Athen mot [[Dareios I av Persia]]s invaderende asiatiske hær i [[slaget ved Marathon]].<ref name="S33"/> Slaget ble avgjort ved at athenerne presset perserne tilbake til deres skip. Kynegeiros skal ifølge én versjon av fortellingen ha dødd av å få hånden kappet av mens han forsøkte å dytte unna et persisk skip kun med hendene.<ref>van Dijkhuizen, Jan Frans (2004): [http://books.google.com/books?id=O-F2zV74eSwC&dq= ''Living in posterity: essays in honour of Bart Westerweel'']. Uitgeverij Verloren. ISBN 978-90-6550-839-3. s. 242.</ref> Athenernes seier ble feiret i alle de greske bystatene, og avdøde Kynegeiros ble opphøyd til en gresk [[helt]].<ref name="S33"/><ref name="Kopff 1997 pp.1-472"/>

Aiskhylos ble i 480 f.Kr. innkalt til militærtjeneste igjen, denne gangen mot [[Xerxes I av Persia]]s asiatiske invasjon i [[slaget ved Salamis]] og kanskje også til tjeneste ved [[slaget ved Plataiai]] i 479 f.Kr.<ref name="S33"/> [[Ion av Khíos]] var vitne til Aiskhylos’ krigsinnsats og hans bidrag ved Salamis.<ref name="Kopff 1997 pp.1-472" /> Hendelsene ved Salamis har en framtredende plass i ''[[Perserne (Aiskhylos)|Perserne]]'', hans eldste bevarte drama, som ble satt opp i 472 f.Kr. Også dette vant førsteprisen i Dionysia.<ref name="S34">Sommerstein (1996), s. 34</ref>

Aiskhylos var en av mange grekere som var blitt innviet i [[de eleusinske mysterier]], en kult for fruktbarhetsgudinnen [[Demeter]] som hadde sin opprinnelse i hans hjemby Eleusis.<ref>Martin (2000), §10.1</ref> Som navnet indikerer, var kultens medlemmer antatt å bli innviet i en del hemmelig kunnskap. Sikker kunnskap om de særskilte ritualene er sparsommelige, da de som ble innviet måtte sverge en ed beskyttet av dødsstraff om de avslørte noe av innholdet av mysteriene til andre. Ifølge [[Aristoteles]] fantes det noen som mente at Aiskhylos avslørte en del av kultens hemmeligheter på teaterscenen.<ref>Aristoteles: ''[[Den nikomakiske etikk]]'' 1111a8-10.</ref> Andre kilder hevder at en rasende folkemengde forsøkte å drepe Aiskhylos på stedet, men at han flyktet fra scenen. Den greske filosofen [[Herakleides]] fra [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] (død 315 f.Kr.) har forsikret at publikum forsøkte å steine dikteren. Han tok da tilflukt ved alteret i ''orkestra'' i Dionysos’ teater. Da han møtte i retten for sin krenkelse, forfektet han uvitenhet. Han ble frikjent av en jury som var vennlig innstilt grunnet de sår som han og hans avdøde bror Kynegeiros hadde fått ved Marathon. I henhold til den gresktalende romerske forfatteren [[Claudius Aelianus]] (død ca. 235 e.Kr.) bidro Aiskhylos' yngre bror [[Ameinias av Athen|Ameinias]] til frifinnelsen ved å vise juryen stumpen av den avdøde brorens hånd som hadde gått tapt ved Salamis og ved å hevde at broren var blitt valgt som den tapreste krigeren i slaget. I virkeligheten hadde prisen for tapperhet ved Salamis hadde gått til Ameinias fra Pallene, ikke Kynegeiros.<ref name="Kopff 1997 pp.1-472" />

Aiskhylos reiste til [[Sicilia]] en eller to ganger i 470 f.Kr. etter å ha blitt invitert av [[Hieron I av Syrakusa|Hieron]] av [[Syrakusa]], en betydelig gresk by på den østlige siden av øya. Under en av disse reisene skrev han dramaet ''Kvinnene fra Aetna'' (til ære for byen som var grunnlagt av Hieron) og satte opp sitt stykke ''Perserne'' der.<ref name="S33"/> Etter at tragikeren [[Frynichos]], en av hans fremste rivaler, var død i 473 f.Kr., ble Aiskhylos den årlige favoritten i Dionysia, og han vant førsteprisen i bortimot hver eneste dramatevling.<ref name="S33"/> I 472 f.Kr. satte han opp produksjonen som omfattet ''Perserne'' med ingen ringere enn [[Perikles]] som fungerende som ''[[choregos]]''.<ref name="Kopff 1997 pp.1-472"/>

I 458 f.Kr. reiste han tilbake til Sicilia for siste gang og besøkte byen [[Gela]], der han døde i 456 eller 455 f.Kr. Det er blitt hevdet at han ble drept av en [[skilpadde]] som falt ned fra himmelen etter å ha blitt sluppet av en [[ørn]], men det er nok en [[Apokryfer|apokryf]] fortelling.<ref>Se eksempelvis Lefkowitz (1981), s. 67ff. Cf. Sommerstein (2002), s. 33, overser denne fortellingen i den biografiske skissen av poeten.</ref> Aiskhylos’ var så respektert av athenerne at etter sin død var hans tragedier de eneste som det var tillatt å sette opp på nytt i de påfølgende dramatevlingene.<ref name="S33"/> Hans sønner Euforion og Euæon og hans nevø Filokles ble også dramatikere.<ref name="S33"/>

Inskripsjonen på Aiskhylos' gravstein minnes kun hans militære prestasjoner og nevner ingenting av hans berømmelse som dramatiker:

{|align=center cellpadding="3" cellspacing="1" style="border:1px solid black; background-color:#e7e8ff;"
|- align=center bgcolor=#d7a8ff
|[[Gresk]]||[[Norsk]]
|- valign=top
|
:{{lang|grc|Αἰσχύλον Εὐφορίωνος Ἀθηναῖον τόδε κεύθει}}
:{{lang|grc|μνῆμα καταφθίμενον πυροφόροιο Γέλας•}}
:{{lang|grc|ἀλκὴν δ' εὐδόκιμον Μαραθώνιον ἄλσος ἂν εἴποι}}
:{{lang|grc|καὶ βαθυχαιτήεις Μῆδος ἐπιστάμενος}}<ref>''Anthologiae Graecae Appendix, vol. 3, Epigramma sepulcrale'', s. 17.</ref>
|
:Under denne steinen hviler Aiskhylos, sønn av Euforion, atheneren,
:som døde i det hvetebærende landet Gela;
:av hans edle djervhet taler lunden i Marathon om,
:og langhårete persere kjenner så vel.
|-
|colspan=2|
|}