Redigerer Agadirkrisen (avsnitt)

==Forløp==
Etter at franske myndigheter hadde rapportert om uroligheter i den marokkanske byen [[Fez (Marokko)|Fez]] ble franske styrker sendt til byen for å gjenopprette orden. Franskmennene inntok Fez den 21. mai 1911, og likeså [[Rabat]]. Den tyske utenriksministeren [[Alfred von Kiderlen-Waechter]] mente at dette var et brudd mot [[Algecirastraktaten]], og sendte – muligens uten å rådføre seg med resten av regjeringen - kanonbåten SMS «Panther» til Agadir, som la fram de tyske kravene den 1. juli. Kiderlen-Wächter regnet med at [[Frankrike]] skulle bli isolert og komme til å kompensere [[Tyskland]]s eventuelle aksept av fransk herredømme over hele Marokko med overdragelse av store landområder i [[Afrika]], fremfor å risikere en krig om Marokko.

SMS «Panther»s påskudd for å ankomme Agadir var forsvaret av tyske handelsinteresser. En tysk sivilist, som befant 100&nbsp;km nordenfor, ble sendt til byen og den offisielle linjen skulle så være at «Panther» skulle komme for å «redde» ham. Men sivilisten ble forsinket og ankom ikke Agadir før tre dager etter at «Panther» var ankommet.<ref>{{cite book|last=MacMillan|first=Margaret|title=The War that Ended Peace: The Road to 1914|year=2013|url=https://archive.org/details/warthatendedpeac0000macm|publisher=Random House, 2013|page=[https://archive.org/details/warthatendedpeac0000macm/page/440 440]}}</ref>  Etter få dager ble SMS «Panther» erstattet av to andre tyske krigsskip, hjelpekrysseren SMS «Berlin» og kanonbåten SMS «Eber».<ref name="Telegramm der Admiralität 28. Juni 1911">[http://www.bundesarchiv.de/tools/docview.html?file=/imperia/md/images/abteilungen/abtma/virtuelle_ausstellung/teil_04/21_801x0_0_24.jpg Telegramm der Admiralität vom 28. Juni 1911]</ref>  

Frankrike fikk imidlertid støtte både av [[Storbritannia]] og [[Russland]], mens Tysklands allierte [[Østerrike-Ungarn]] og [[Italia]] ikke gav Tyskland noe bifall. Tyskland ble nødt til å rygge ut av situasjonen. 
[[Fil:Cameroun_1901-1916.png|mini|Den tyske koloni ''Kamerun'' før og etter Kamerunkrisen.]]
[[Fil:French_troops_in_Morocco_during_the_Agadir_Crisis,_March_30,_1912.jpg|mini|Franske styrker i Marokko ved slutten av Agadirkrisen]]
Ved [[Marokko-Kongo-traktaten]] 4. november 1911 aksepterte Tyskland Frankrikes stilling i Marokko i bytte mot territorium under den [[Fransk Ekvatorialafrika|franske ekvatorialafrikanske]] kolonien Mellomkongo ([[Neukamerun]]). I tyske øyne var kompensasjonen utilstrekkelig. Den konservative tyske politikeren Ernst von Heydebrand und der Lasa (1851-1924) kritiserte [[rikskansler]] [[Theobald von Bethmann Hollweg]] for ikke å være tilstrekkelig aggressiv i sin [[utenrikspolitikk]].<ref>https://www.dhm.de/lemo/biografie/biografie-ernst-von-heydebrand-und-der-lasa</ref> Heydebrand uttalte skjebnesvangert i riksdagen: «Tyskland vet nå hvem som er vår virkelige fiende.» Det var England han utpekte.<ref>Knut Hagberg: ''Churchill'' (s. 64), Gyldendal norsk forlag, Bonniers trykkeri i Stockholm, 1945</ref>

I mars 1912 måtte så Marokko formelt oppgi sin suverenitet til fordel for Frankrike i [[Fez-traktaten]].