Redigerer Aftenposten (avsnitt)

== Historie ==
Avisens første navngitte redaktør var student [[Elling Kristoffersen]]. Den var opprinnelig upolitisk, og det var først i 1880-årene at avisen i større grad fikk en politisk profil i konservativ retning.{{tr}}

''Aftenposten'' fikk et oppsving da Schibsteds sønn, [[Amandus Schibsted|Amandus]], i 1879 arvet avisen. Han forble eier og redaktør frem til sin død i 1913. Han tilførte både nyhets- og reportasjestoff som bidro til å øke avisens popularitet og legge grunnlaget for det som i mange år kom til å bli landets største avis.

Dels grunnet lokal aviskonkurranse øket avisen utgivelsesfrekvensen med en morgenutgave i 1885 som kom ut alle ukens dager. Søndagsutgaven ble innstilt 13. april 1919, men ''Aftenposten''s morgenutgave har vært syvdagersavis siden denne søndagsutgaven ble gjenopptatt igjen 2. desember 1990. Fra 1. januar 2023 legges{{bestfør|20230101}} søndagsutgaven ned igjen.<ref>[https://journalisten.no/aftenposten-legger-ned-sondagsutgaven-pa-papir/545067]</ref>

=== Andre verdenskrig og avisoppgjøret ===
Etter den tyske [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge i 1940]] var ''Aftenposten'' en av svært få norske aviser som fikk fortsette å komme ut. Ved nyordningen av 12. september 1941 ble avisens redaktørstillinger tvangsbesatt av folk fra det nazivennlige partiet [[Nasjonal Samling]]. Mange av medarbeiderne i den nye NS-lojale ledelsen kunne hentes fra redaksjonens allerede eksisterende stab, noe som er blitt betegnet{{av hvem}} som et ømt punkt i avisens historie. [[Henry E. Endsjø]] var da sjefredaktør og hadde [[Arne Pauss Pausett]] og [[Simon Flood]] som redaksjonssekretærer.

Avisen ble et viktig organ for så vel Nasjonal Samling som den tyske okkupasjonsmakten. Den ble underlagt streng sensur, som dels hadde form av forhåndssensur. Mellom 13. september 1941 og 7. mai 1945 sto på trykk i avisen 1&nbsp;200 politiske ledere, som ble spredt til avisens {{formatnum:100000}} abonnenter og mange flere lesere. Reichskommissar [[Josef Terboven]] fikk hver dag levert avisens ledere i oversatt versjon hjem til seg på Skaugum.

Samtidig ble avisens fasiliteter brukt til å gi ut flere illegale aviser. Blant annet hadde den illegale avisen ''London kl. 8'' én av sine to redaktører i ''Aftenposten'', som også fungerte som hoveddistribusjonssted for avisen. Fra 1944 ble avisen også redigert i ''Aftenposten''. Også flere andre aviser hadde medarbeidere i ''Aftenpostens'' stab eller ble distribuert med ''Aftenpostens'' biler.

Under [[avisoppgjøret]] etter krigen inngikk ''Aftenposten'', som hadde hatt en samlet omsetning på 60,9 millioner kroner under krigen, og et anslått overskudd på 3,5 millioner, høsten 1949 en konfidensiell avtale om å betale kr. 100&nbsp;000 til [[statskassen]].<ref name="NorgesLexi">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 NorgesLexis oppføring om ''Aftenposten'']</ref> Til sammenligning betalte ''[[Bergens Tidende]]'' og ''[[Adresseavisen]]'', som begge hadde hatt betydelig mindre inntekter enn ''Aftenposten'', henholdsvis kr. {{formatnum:194000}} og kr. {{formatnum:600000}}. Dette hadde sin årsak i at avtalene var konfidensielle, og at avisene derfor ikke kjente til hvor mye de andre hadde måttet betale. Innholdet i disse avtalene ble først kjent i 1990.

Aftenposten tok på lederplass i 2019 et oppgjør med avisens rolle i forkant av og under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/9v0KEd/da-aftenposten-sviktet|tittel=Da Aftenposten sviktet|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Overtagelsen av VG ===
Avisen ''[[Verdens Gang]]'' (''VG''), som ble etablert i 1945, har siden 1962 blitt trykt hos ''Aftenposten''s trykkeri. Dette var en del av en trykkeri- og kredittavtale som ble inngått samme år. ''Aftenposten'' hadde behov for et lokale hvor de kunne plassere trykkeripressen for ''[[A-magasinet]]'', mens ''VG'' var i en likviditetskrise og fikk som ledd i avtalen en kreditt på én million kroner. Heller ikke overgangen til tabloid i 1963 bedret VGs økonomi. I 1966 overtok Aftenpostens eiere hele avisen som betaling for utestående trykkeriregninger. Aftenpostens eiere forsøkte etter kort tid å få innsatt den senere Aftenposten-redaktøren [[Trygve Ramberg]] som ny ansvarlig redaktør i ''VG'', men den sterke motstanden fra VGs redaksjon førte til at planene ble skrinlagt. Oppkjøpet av avisen ble likevel en forretningsmessig suksess for ''Aftenposten'', ettersom investeringene som ble gjort i ''VG'' raskt ga avkastning i form av opplagsøkning og store overskudd.{{tr}}

I 1972 passerte ''VG'' konkurrenten ''[[Dagbladet]]'' i opplag og i 1981 mistet ''Aftenposten'' sin posisjon som Norges største avis til ''VG''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eide, Martin | utgivelsesår = 1995 | tittel = Blod, sverte og gledestårer: VG, Verdens gang 1945-95 | isbn = 8251615577 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200037#15 | side = 14}}</ref>

Det trykktekniske samarbeidet holdt frem etter overtakelsen. I 1976 begynte begge med [[offsettrykk]]. I 1999 ble trykkingen av ''Aftenposten'' flyttet fra [[Linderud]] til [[Nydalen]].

Avisen lanserte sin [[nettavis]] [[18. juli]] [[1995]].<ref>[http://www.aftenposten.no/okonomi/Slik-sa-Aftenpostenno-ut-i-1995-8097582.html Slik så Aftenposten.no ut i 1995 - Aftenposten]</ref>

=== Etter 2000 ===
[[Fil:Aftenpostenbygget 200804.jpg|miniatyr|''Aftenposten'' flyttet i 2003 til [[Posthuset]] i Oslo - og i 2014 derfra tilbake til [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] igjen. {{byline|Bjørn Erik Pedersen}}]]

==== Morgenutgaven ====
I september 2003 ble formatet på deler av morgenutgaven endret fra [[fullformat]] til [[tabloid]]. Den nye tabloiddelen het ''idag'', og var ment å skulle være et hendig supplement til avisens hoveddel, som kunne leses for eksempel på [[trikk]]en. Den inneholdt et énsides nyhetssammendrag, kulturstoff og TV-program.

Fra 2. januar 2005 kom morgennummeret i sin helhet i tabloid (med unntak av fredagens A-magasin). Avisen kom i tre faste seksjoner: en hoveddel med nyheter og sport, en kulturdel som også omfatter lederartikler, [[kronikk]]er og debattstoff, og en økonomidel på hverdager. Én gang i uken var det en egen boligseksjon, og på lørdager en [[feature]]del, ''Fri''. Med denne omleggingen fulgte en omorganisering og modernisering av hele avisen, noe som var en medvirkende årsak til at avisens opplagstall økte med nesten 3000 eksemplarer i 2005.

Fra april 2019 kommer ''Aftenposten'' i én del bortsett fra fredag og lørdag – når en ser bort fra reklamebilag. Fredag utkommer ''A-magasinet'' i tillegg til hoveddelen, lørdag utkommer hoveddelen, et lørdagsbilag og en boligseksjon.<ref>''Aftenposten'', 2. april 2019, side 31</ref>

==== Aftenutgaven ====
''Aftenposten'' var i nyere tid eneste norske avis med to daglige utgaver.<ref name="sisteaften20">[http://www.osloby.no/nyheter/Historien-sett-gjennom-Aften-oyne-7074977.html Historien sett gjennom Aften-øyne] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/Historien-sett-gjennom-Aften-oyne-7074977.html |date=20131203012630 }} (''Aften'' 20. desember 2012 side 20)</ref> Morgenutgaven er gitt en riksdekkende profil, mens aftenutgaven, ''Aftenposten Aften'', fra 1. februar 2006 kun kalt ''Aften'', hovedsakelig inneholdt lokale Oslo-nyheter. Frem til mai 2009 ble aftenutgaven gitt ut hverdager unntatt lørdager, men fra mai 2009 utkom Aften tre ganger i uken, på tirsdag, onsdag og torsdag.

Siste utgave av ''Aften'' som egen avis kom ut torsdag 20. desember 2012.<ref name="sisteaften20" /> Fra januar 2013 har Aftenposten en egen del med lokale nyheter på tirsdager, onsdager og torsdager. I januar 2013 startet Aftenposten også en ny gratisavis for osloområdet, kalt ''Osloby'', som vil distribueres til de fleste husstander i Oslo, Asker og Bærum (ca. 75&nbsp;% dekning) på torsdager.<ref name="sisteaften2">[http://www.osloby.no/nyheter/--Vi-kommer-til-frokost-7074830.html Vi kommer til frokost] {{Wayback|url=http://www.osloby.no/nyheter/--Vi-kommer-til-frokost-7074830.html |date=20121226234210 }} (''Aften'' 20. desember 2012 side 2)</ref> ''Aften'' ble sommeren 2007<ref>[http://www.kampanje.com/medier/article5250534.ece Aften blir morgenavis] {{Wayback|url=http://www.kampanje.com/medier/article5250534.ece |date=20160304195256 }} (kampanje.com 22.03.2007), [http://www.kampanje.com/medier/article5252021.ece Aften overlever] {{Wayback|url=http://www.kampanje.com/medier/article5252021.ece |date=20161226214848 }} (kampanje.com 1. august 2007)</ref> og i juli 2012 utgitt som vedlegg til morgenavisen.

Til november 1990 utkom Aftenposten Aften også på lørdager, i tabloidformat. Tabloidutgaven ble fra 1990 flyttet til fredager i forbindelse med relanseringen av morgenavisen på søndager. Fra 2. januar 1997 ble alle ukens utgivelser trykt i tabloidformat.

I januar 2006 begynte Aftenposten å distribuere aftenutgaven gratis til alle husstander i [[Oslo]], [[Asker]], [[Bærum]] og [[Follo]] på onsdager, med et opplag på cirka 400&nbsp;000 aviser. Fra mars ble denne utgaven trykt i forskjellige utgaver med tilpassede annonser.

I april 2006 ble Aften enda mer lokalt orientert da torsdagsutgaven ble delt i fire lokale utgaver,<ref>[http://www.mediebedriftene.no/index.asp?id=83055 Aften på leirføtter]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (mediebedriftene.no november 2008)</ref> en for sentrumsbydelene, en for Oslo vest, en for de fire bydelene i Groruddalen og en for Oslo sør, med lokale nyheter og annet stoff.

Aften satset videre på lokalsatsingen i 2007, med åtte lokale utgaver på onsdager: Én for Asker og Bærum, en for sentrumsbydelene Grünerløkka, Gamle Oslo, Frogner og St. Hanshaugen (kalt «Midt i byen»), to for Oslo vest (Ullern og Vestre Aker samt Nordre Aker og Sagene), en for de fire bydelene i [[Groruddalen]] og en for Oslo sør,<ref>[http://bedrift.aftenposten.no/artikel/356/lokal-aften-tilbake-19-august.html?BMFRONT=04f9fef4f89d11acef5506ba38957d3b Lokal Aften tilbake 19. august]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> med lokale nyheter og annet stoff. Sentrumsutgaven ble distribuert i Follo og [[Romerike]].<ref>[http://tux1.aftenposten.no/nettprat/haugsgjerd100108/ Nettprat med Aften-redaktør Hilde Haugsgjerd 10. januar 2008]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I januar 2012 ble disse utgavene erstattet av bilaget «Bedre by» på onsdager.

Aften var i første kvartal i 2008 Norges tredje største papiravis, målt i opplag.<ref>[https://web.archive.org/web/20090222071855/http://www.kampanje.com/medier/article260528.ece Aften større enn Dagbladet] av Redaksjonen, Kampanje, [[Kampanje|Kampanje.com]] 18. juni 2008 – Arkivert versjon</ref> Aften som papiravis ble lagt ned i 2012. 12. februar 2024 klokken 15.00 gjenoppstår Aften som e-avis med 12-16 ferske avissider. Aftenposten blir dermed den eneste avis i Norden som tilbyr leserne to redigerte e-aviser i døgnet, ifølge Aftenposten 2. februar 2024.

==== Undersøkende journalistikk ====
Aftenposten avslørte i 2005 det som skulle bli den største korrupsjonssaken i Norge til da, den såkalte [[Vannverkssaken]] på Romerrike. Tidligere vannverkssjef Ivar Thorer Henriksen  ble senere dømt til 7,5 års fengsel for korrupsjon og økonomisk utroskap. Det ble anslått at vannverkssjefen og hans nettverk hadde beriket seg med over 100 millioner kroner fra fellesskapet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/J1wQj/fant-34-millioner-paa-eks-vannverkssjefens-hemmelige-konti-i-sveits|tittel=Fant 34 millioner på eks-vannverkssjefens hemmelige konti i Sveits|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Saken fikk i 2010 prisen «Tidenes Skup» og ble omtalt som den største norske journalistiske avsløringen de siste 20 årene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/3vgo0|tittel=Vannverksskandalen er tidenes journalistskup|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Aftenposten har i flere omganger vært med i internasjonale graveprosjekter som fokuserer på skattesvindel og økonomisk kriminalitet, blant annet [[Swiss Leaks]] og [[Panama-dokumentene|Panama Papers.]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/41Lp7R/internasjonalt-journalistnettverk-nominert-til-nobels-fredspris|tittel=Internasjonalt journalistnettverk nominert til Nobels fredspris|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Avisen fikk i 2010 tilgang til de omstridte [[WikiLeaks|Wikileaks]]-dokumentene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/wikileaks-lekker-til-aftenposten/64367189|tittel=Wikileaks lekker til Aftenposten|besøksdato=2021-03-30|dato=2010-12-22|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

I 2014 brukte Aftenposten måleutstyr for å avsløre hvordan Stortinget og regjeringskontorer i Oslo blir overvåket med falske basestasjoner.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stortinget og kommunene|publikasjon=NIBR-notat|doi=10.7577/nibr/notat/2000/105|url=http://dx.doi.org/10.7577/nibr/notat/2000/105|dato=2000|fornavn=Jan Erling|etternavn=Klausen|issn=0801-1702|besøksdato=2021-03-30}}</ref> [[Politiets sikkerhetstjeneste|PST]] avviste dette og henla senere saken etter en tids etterforskning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/pst-henlegger-etterforskning-av-falske-basestasjoner-1.12438461|tittel=PST henlegger etterforskning av falske basestasjoner|besøksdato=2021-03-30|dato=2015-07-02|fornavn=Oddvin|etternavn=Aune|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I 2018 og 2019 avslørte Aftenposten at stortingsrepresentantene [[Hege Haukeland Liadal]] og [[Mazyar Keshvari]] hadde levert falske reiseregninger til Stortinget. Begge ble straffeforfulgt for grovt bedrageri.