Redigerer Afrikandere (avsnitt)

==Opprinnelse==
Afrikandere er etterkommere av nybyggere fra det nordvestlige [[Europa]] som først ankom i [[Kapp det gode håp]] i [[Det nederlandske ostindiske kompani]]s (VOC) administrasjonsperiode (1652–1795). Mens de opprinnelige nybyggerne hovedsakelig kom fra [[De forente Nederlandene]], økte deres antall også av senere religiøse flyktninger fra [[Frankrike]] og [[Tyskland]]. Deres opphav var primært nederlandske [[kalvinisme|kalvinister]] og [[Flandern|flamlendere]], sammen med mindre antall av [[tyskere|tyske]] [[protestantisme|protestanter]], [[Frankrike|franske]] [[hugenotter]], [[frisere]] og [[Vallonia|vallonere]].

[[Fil:Charles_Bell_-_Jan_van_Riebeeck_se_aankoms_aan_die_Kaap.jpg|thumb|Romantisert maleri av en beretning om ankomsten til [[Jan van Riebeeck]].]]

Noen forskere mener at det er en vanlig misforståelse at afrikandere hovedsakelig stammer fra nederlandske immigranter til Sør-Afrika. Johannes Heese påpekte at tysk opprinnelse kan være mer vanlig. Dette forklares gjennom at de første nederlandske immigrantene hadde mange barn (døtre) som giftet seg med mange forskjellige tyskere (fra de tyske lavlandene nær Nederland), rekruttert hovedsakelig av Det nederlandske ostindiske kompani. Som resultat er etternavn av tysk opprinnelse svært vanlig blant afrikandere.<ref>Dr. Heese sitert av Pama, C. (1983): ''Die Groot Afrikaanse Familienaamboek'', Human & Rousseau Publishers, Cape Town, etc. ISBN 0-7981-1618-8, s. 17–18,</ref> Basert på Heeses [[genealogi]]ske forskning for perioden fra 1657 til 1867 har han beregnet en gjennomsnittlig etnisk blanding av afrikandere til å bestå av 35,5 % nederlendere, 34,4 % tyske, 13,9 % franske, 7,2 % ikke-europeere, 2,6 % britiske, og 2,8 % annen europeisk innslag.<ref>Heese, J. A. (1971): ''Die herkoms van die Afrikaner, 1657–1867'' (på afrikaans). Cape Town: A. A. Balkema. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1821706 1821706]. OL [http://openlibrary.org/books/OL5361614M 5361614M].</ref><ref>Giliomee, Hermann (2003): [http://books.google.co.za/books/about/The_Afrikaners.html?id=blgjhkGD0vgC&redir_esc=y ''The Afrikaners''] (1. utg..). London: C. Hurst & Co. ISBN 9781850657149, s. 18.</ref><ref>Greeff, Jaco Maree (2007): [https://web.archive.org/web/20120305051928/http://www.africandna.com/ScienPapers/Deconstructing_Jaco_Genetic_Heritage_of_an_Afrikaner.pdf «Deconstructing Jaco: Genetic Heritage of an Afrikaner»] (PDF) i: ''Annals of Human Genetics'' '''71''' (5). doi:[https://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1469-1809.2007.00363.x 10.1111/j.1469-1809.2007.00363.x]. Arkivert fra [http://www.africandna.com/ScienPapers/Deconstructing_Jaco_Genetic_Heritage_of_an_Afrikaner.pdf originalen] {{Wayback|url=http://www.africandna.com/ScienPapers/Deconstructing_Jaco_Genetic_Heritage_of_an_Afrikaner.pdf |date=20120305051928 }} den 5. mars 2012</ref><ref>[http://www.stellenboschwriters.com/heeseja.html «Johannes August Heese (1907–1990)»]. ''Stellenbosch Writers.com''. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20131020235245/http://www.stellenboschwriters.com/heeseja.html originalen] i 2013.</ref> I [[apartheid]]tiden var etnisk opphav basert på rase, det vil si fysisk framtoning og det var mange usikkerheter og grensetilfeller.<ref>[http://www.stanford.edu/dept/news/pr/91/910610Arc1324.html «South African activist teacher gets education doctorate»] (Pressemelding). Stanford University. 10. juni 1991. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20130702085420/http://www.stanford.edu/dept/news/pr/91/910610Arc1324.html originalen] den 2. juli 2013.</ref> Nyere{{når}} forskning har også vist at en ikke ubetydelig del av afrikanderne som ytre sett fremtrer som hvite har svarte afrikanske aner lenger tilbake forid hvite afrikandere og svarte har fått barn sammen.{{tr}}

Den opprinnelige intensjonen til nederlenderne som først slo seg ned ved Kapp i 1652 var å etablere en [[geografi]]sk begrenset forsyningsstasjon for VOC. Ankomsten i 1688 av en liten gruppe franske hugenotter som hadde unnsluppet [[katolisisme|katolske]] religiøse forfølgelser, gav nytt blod og økte nybyggernes antall. Noen av kolonistene fra andre deler av Europa ([[Skandinavia]], [[Portugal]] og [[Spania]]) ble senere også innlemmet i det som i dag utgjør afrikanderne. Den første personen som dokumentert har henvist til seg selv som «afrikander», var Hendrik Biebouw. I mars [[1707]] hevdet at han var afrikander og ikke ønsket å forlate [[Afrika]]. Biebouw mente med dette kravet å motsette seg sin utvisning fra [[Kappkolonien]] slik det ble beordret av [[magistrat]]en i [[Stellenbosch]].<ref name="gilomafrikaners">Giliomee, Hermann (2003): ''The Afrikaners: Biography of a People'', University of Virginia Press</ref>

Afrikanderne ble frem til begynnelsen av 1900-tallet stort sett kalt for «[[boer]]e», både av dem selv og andre. Boer betyr bokstavelig talt «bonde», men den presise betydningen i Sør–Afrika kan være ambivalent og har en tendens til å endre seg etter konteksten. Særlig fikk begrepet en negativ konnotasjon i etterkant av [[boerkrigen]]e med britene da boerne ble presset ut av maktposisjoner og gjennom offentlig engelsk propaganda ble latterliggjort som uutdannede og [[barbar]]iske bønder, altså noe mindreverdig. Språket deres, [[afrikaans]], ble samtidig også kalt for «kitchen-Dutch» (kjøkken-hollandsk), altså den type språk som snakkes på kjøkkenet av slaver og tjenere. Dermed kom afrikander-begrepet opp som et vellykket alternativ, og var allerede før [[andre verdenskrig]] det etablerte begrep. Flere og flere afrikandere ble samtidig urbane, og ville dermed ikke vedkjenne seg tittelen «bonde». Det tragiske med afrikander-begrepet var at det da samtidig ble knyttet opp mot apartheidstaten, som vokste frem parallelt med afrikandernes gjenvunne makt. I dag brukes boer-begrepet av noen høyreorienterte, for eksempel av organisasjonen «Boeremag» (boermakt) som ønsker seg tilbake til tiden med boer-republikkene, og tiden da afrikanderne styrte seg selv uten innblanding utenfra.<ref>Schönteich, Martin & Boshoff, Henri: [http://www.iss.co.za/Pubs/Monographs/No81/Chap4.html Volk Faith and Fatherland. The Security Threat Posed by the White Right] {{Wayback|url=http://www.iss.co.za/Pubs/Monographs/No81/Chap4.html |date=20060411190412 }}</ref>

Masseinnvandring som kollektivt er kjent som [[Great Trek]] var avgjørende for utvikling av afrikandisk etnisk identitet, siden førte det til opprettelsen av et antall boerstater som var uavhengige fra [[Storbritannia|britisk]] overoppsyn. Anslagsvis 12 000 [[voortrekkere]] migrerte i 1830– og 1840–årene til det fremtidige [[Northern Cape]], [[Natal (Sør-Afrika)|Natal]] og [[Oranjefristaten]]. Det var flere faktorer som motiverte dem, inkludert ønsket om å unnslippe britisk styre. Trekket splittet de hvite afrikaans–språklige nybyggerne i to grupper: [[trekboere]] (senere kalt «voortrekkere») og kappnederlendere som de ble kalt av britiske nybyggere. Denne delingen overlappet økonomiske forskjeller, siden trekkerne generelt hadde mindre ressurser enn de som ble igjen. Like viktig som trekket selv var for å danne den afrikandiske etnisiteten, var den løpende konflikten med forskjellige innfødte grupper på veien. Ingen konflikt er regnet å være mer sentral i prosjektet med å fastsette afrikandisk identitet enn konfliktene mot [[zulu]]ene i dagens Natal.

Trekkerne som gikk inn i Natal oppdaget at landet de ønsket å slå seg ned i, var underlagt myndigheten til [[zulu]]høvdingen [[Dingane|Dingane ka Senzangakhona]]. Fiendtligheter i stor skala brøt ut mellom zuluene og trekkerne etter at en delegasjon under [[Piet Retief]] som hadde forhandle frem en landavtale, ble massakrert av Dingane den [[6. februar]] [[1838]]. Etter henrettelsene angrep zuluenes [[impi]]er (regimenter) boere som hadde slått leir ved foten av [[Drakensberg]] i det som senere ble kalt [[Blaauwkrans]] og [[Weenen]], og drepte kvinner og barn sammen med mennene. I tidligere konflikter hadde [[xhosa]]ene i det østlige grenseområdet i Kapp avstått fra å skade kvinner og barn. [[16. desember]] [[1838]] konfronterte en 470 menn sterk styrke under [[Andries Wilhelmus Jacobus Pretorius]] rundt {{formatnum:10000}} zuluer i forberedte stillinger.<ref>[http://www.sahistory.org.za/dated-event/battle-blood-river «Battle of Blood River»], ''South African History Online''</ref> Tre boere skal ha blitt såret, men ingen mistet livet. På grunn av blodet fra de 3000 drepte zuluene, ble [[Ncome (elv)|Ncome]] farget rød av blodet, og konflikten ble senere kjent som [[slaget ved Blood River]]. Boernes våpen gav dem en opplagt teknologisk fordel over zuluenes tradisjonelle våpen av korte stikkespyd, slagvåpen og skjold dekket av kuskinn.

Boerne tilla sin seier et løfte de gav til [[Gud]] før slaget. Dersom de seiret, skulle de og fremtidige generasjoner minnes dagen som en [[Sabbat (jødisk)|sabbat]]. 16. desember ble derfor feiret av afrikanderne som en offentlig høytidsdag som ironisk nok ble kalt «Dinganes dag». Etter [[1952]] ble høytidsdagen kjent som avtaledagen og forandret i [[1980]] til [[løftedagen]]. Slaget ved Blood River fungerte som en støtte til synet på guddommelig aksept for boernes ''[[exodus]]''. Samtidig kunne den henvises til som et tegn på boernes overlegenhet over innfødte befolkninger. Dinganes handlinger ble igjen tolket som et tegn på innebygd forræderi blant de innfødte.