Redigerer Afghanistankomiteen (avsnitt)

== Historikk ==

=== Oppstarten ===
Afghanistankomiteen ble dannet som en reaksjon på [[Den afghansk-sovjetiske krig|Sovjetunionens invasjon av Afghanistan]] i 1979. Komiteen ble offisielt dannet på Askøy utenfor Bergen i oktober 1980, og hadde som overordnet mål «å vise solidaritet med afghanerne, og å vekke nasjonal og internasjonal opinion mot invasjonen.» Komiteens mål var å hjelpe folk i Afghanistan, og all bistand skulle gå direkte inn i landet. 

Komiteens aktivitet vokste utover i 1980-årene, og mellom 40 og 50 lokallag ble dannet. I tillegg til aktiviteter som demonstrasjoner og stands, ble også solidaritetsarrangementet Afghanistanuka arrangert årlig. I dag holdes dette arrangementet annenhver år. 

I 1983, 1986 og 1989 arrangerte også Afghanistankomiteen tre store internasjonale høringer i Oslo.

Afghanistankomiteen har siden 1986 mottatt bidrag fra flere FN-organisasjoner.

=== Operasjon Dagsverk ===
Afghanistankomiteen ble tildelt [[Operasjon Dagsverk]] første gang i 1985, deretter i 1996. Sistnevnte gang samlet norske elever inn over 20 millioner kroner. 

=== Etablering av kontorer på 1980- og 1990-tallet ===
I 1986 opprettet Afghanistankomiteen et kontor i [[Peshawar]] i [[Pakistan]], som var hovedkontor fram til 2002 da det ble flyttet til [[Kabul]]. Fra denne grensebyen ble Kunar-, Nuristan- og Nangarhar-provinsene administrert. 

I 1993 opprettet Afghanistankomiteen et regionskontor i [[Ghazni]]-provinsen og et annet et i [[Badakhshan (provins)|Badakhshan]]-provinsen. 

Senere ble det også opprettet et kontor i Kabul, men dette var ikke hovedkontor. I 2002, etter [[Taliban|Taliban-regimets]] fall, ble hovedkontoret flyttet fra Peshawar til Kabul. 

Da Sovjetunionen trakk seg ut ti år etter invasjonen, ble mange lokallag nedlagt eller inaktive. Da kommunist-regimet falt, måtte Afghanistankomiteen endre fokus. De formulerte som hovedmål å bidra til gjenoppbyggingen av et fritt og uavhengig Afghanistan. Afghanistankomiteen er viktig for norske myndigheter, fordi behovet for humanitær bistand fortsatt var stort både som følge av invasjonen og borgerkrigen som fulgte den. Komiteen valgte også å bruke IRD-tilnærmingen (Integrated Community Development/integrert landsbyutvikling), og holdt et UD-støttet seminar i Islamabad i 1991. Behovet for humanitær bistand gjorde at Afghanistankomiteen fikk innvilget økt finansiering av [[Norad]], som hadde vært samarbeidspartner siden 1989. IRD-tilnærmingen var en viktig grunn til økt støtte fra [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]], som hadde vært fast samarbeidspartner siden 1986.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://afghanistankomiteen.no/historie/|tittel=Historie|besøksdato=2022-03-29|språk=nb-NO|verk=Afghanistankomiteen}}</ref> 

På den annen side måtte Afghanistankomiteen avvikle sine prosjekter i Badakhshan-provinsen i 1990-årene, da dette ikke ble ansett som en prioritert region av UD.  

I 1993 arrangerte Afghanistankomiteen en mineryddingskonferanse. I samarbeid med UD fikk de minerydding opp på dagsorden, og UD var en viktig aktør for at [[De forente nasjoner|FN]] fikk minerydding på programmet. 

I 1990-årene engasjerte også Afghanistankomiteen seg om [[Hazarafolket|Hazara-flyktningene]], en etnisk gruppe som var spesielt utsatt under Taliban-regimet.  

=== Aktiviteter på 2000-tallet ===
Afghanistankomiteen fikk opprettholdt sine prosjekter under Taliban-regimet og under den påfølgende interimregjeringen.

Den 7. oktober 2001 protesterte Afghanistankomiteen mot den amerikanske bombingen av Afghanistan. De lagde en underskriftskampanje som ble skrevet under av 137 forfattere og støttet av andre diverse kulturpersonligheter, blant annet skuespilleren [[Liv Ullmann]]. 

Fra 2003 fikk Afghanistankomiteen på plass en rammeavtale med Norad hvor 10 % av beløpet måtte samles inn av komiteen selv. Men i flere år klarte ikke Afghanistankomiteen å betale denne, og i 2007 ville ikke dermed ikke Norad finansiere organisasjonen lenger. Etter et ekstraordinært landsmøte hvor komiteens fremtid ble diskutert, fikk komiteen til slutt på plass en avtale om toårig driftsstøtte. 

I 2010 og i forbindelse med komiteens 30-årsjubileum, organiserte komiteen en høring med deltakelse fra afghanske parlamentarikere.<ref name=":1" />  

=== Bistandspress under krigen mot terror ===
[[Krigen i Afghanistan (2001–2021)|Den amerikanske invasjonen i 2001]] satte Afghanistankomiteen i en vanskelig posisjon. Med de amerikanske soldatene kom også nyetablerte organisasjoner, og mange av Afghanistankomiteens ansatte begynte å jobbe for amerikanske og europeiske organisasjoner. Mange av disse organisasjonene ble imidlertid ikke igjen i regionen i lengden.  

En annen utfordring var at både norske myndigheter, FN og de nye afghanske myndighetene kom med nye krav til NGO-ene. Afghanistankomiteen var en liten organisasjon, men deltok likevel i anbudsrunder for å kunne fortsette å drive helse- og utdanningstjenester. I åtte år drev de primærhelsetjenester til befolkningen i to distrikter i Ghazni.  

En tredje utfordring var at mange land formidlet bistand og humanitær hjelp gjennom sine militære styrker. For de norske bistandsorganisasjonene, inkludert Afghanistankomiteen, var denne sammenblandingen problematisk, og de gikk derfor i front for at militær aktivitet og humanitær bistand måtte skilles. Men da Norge i 2005 fikk ansvaret for Faryab-provinsen og etablerte den norske [[PRT-gruppe|PRT-enheten]] i Meymaneh, ble Afghanistankomiteen presset til å etablere bistandsprosjekter der. Komiteen bestemte imidlertid at prinsippet om ikke å operere under norsk militær tilstedeværelse var viktigst, og etablerte ingen bistandsprosjekter i regionen før i 2015, altså året etter at de norske styrkene hadde trukket seg ut.<ref name=":1" />

=== Afghanistanuka ===
Solidaritetsarrangementet Afghanistanuka arrangeres annethvert år og er et arrangement bestående av debatter og seminarer som fokuserer på spørsmål knyttet til Afghanistan. Afghanistanuka retter søkelys mot ulike organisasjoner, forskere, diaspora, beslutningstakere og sentrale parlamentarikere, media og andre med interesse for og erfaring fra Afghanistan. Afghanistanuka har blitt en nøkkelbegivenhet i Norge for offentlig debatt, muligheter for politisk dialog og påvirkningsarbeid rundt spørsmål knyttet til Afghanistan. Hovedmålet til Afghanistanuka er å sikre at Afghanistan settes høyt på den politiske dagsorden, samt å øke bevisstheten blant media og allmennheten. 

I 2022 ble Afghanistanuka arrangert fra 14. til 18. november. Diskusjoner rundt politisk utvikling, relasjonen mellom Afghanistan og deres naboland, Talibans tilnærming til styresett, utvikling av den juridiske sektoren, kvinners rettigheter, matsikkerhet og miljø, samt kulturelle arrangementer sto på agendaen. Andrew Watkins, Masood Karokhail, [[Anniken Huitfeldt]], Nagieb Khaja, [[Åsne Seierstad]] og Timor Sharan var blant årets gjester.<ref>{{Kilde www|url=https://afghanistankomiteen.no/en/afghanistan-week-2022/seminars/|tittel=Seminars|besøksdato=2022-10-25|språk=en-US|verk=Afghanistankomiteen}}</ref>