Redigerer Afasi (avsnitt)

==Årsaker til afasi==

===Anamneser===
Den hyppigste årsaken til afasi er [[hjerneslag]] (ischemisk eller hemorrhagia). Traumatiske hjerneskader er den nest hyppigste årsaken. Andre, mer sjeldne årsaker er blant annet [[multippel sklerose]], hjernebetennelser, [[Svulst|hjernesvulst]], ev. postoperative tilstander, samt kroniske hjernesykdommer som [[Alzheimers sykdom]].{{Trenger referanse}} Ved [[Parkinsons sykdom]] kan det også forekomme stemme- og talevansker ([[dysartri]]), men sjelden afatiske symptomer.

===Nevrologisk forklaringsmodell===
Den egentlige årsaken til afasi er at det mentale leksikon i hjernen blir kompromittert ved at språklagrene (dvs. spesielle nevrongrupper) blir utslettet ved celledød, eller at forbindelsen mellom disse brytes. 
Ofte er det Arteria media cerebri sitt forsyningsområde som rammes ved at perfusjonen av blod på et eller annet vis hindres.

Celledød skjer for eksempel ved at nevronene utsettes for oksygenmangel og osmose.
Aktivering av genetisk programmert celledød (apoptopsis) er også påvist ved ischemiske slag.
Når en cellegruppe dør, fylles hulrommet med væske, og man kan enkelt lokalisere lesjonen ved Computertomografi (CT) eller Magnettomografi (MRI). 
Mye tyder på at perfusjonsvekta MRI er bedre egnet her enn diffusjonsvekta MRI med tanke på å vurdere rehabiliteringspotensialet og den resterende prosesseringskapasiteten.{{Trenger referanse}}

Hjernens språksentre sitter i venstre hemisfære hos 94% av befolkningen. Av den grunn er det venstrehemisfæriske lesjoner som oftest fører til afasi. Men en mindre prosentandel av befolkningen har omvendt lateralisering. 

Det er ikke bare lateraliseringen som er avgjørende, – også lokaliseringen innenfor venstre hemisfære har avgjørende betydning for afasitype og grad kompromittering.{{Trenger referanse}}