Redigerer Adventskalender (avsnitt)

==Tidlige varianter==
Adventskalendere oppstod i [[Tyskland]] tidlig på 1900-tallet. Til å begynne var de fremfor alt hjelpemidler for å telle og å måle hvor lang tid det var igjen til jul. Den første selvlagede adventskalender stammer formodentlig fra året 1851. Uttrykket ''julekalender'' var ikke i bruk; det synes å ha dukket opp først et stykke ut på 1900-tallet, men det tok tid før begrepsbruken ble vanlig.<ref name="NM">{{Webbref|url=http://www.nordiskamuseet.se/aretsdagar/adventskalendern|titel=Adventskalendern|utgivare=Nordiska museet|hämtdatum=13. oktober 2013|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131020075647/http://www.nordiskamuseet.se/aretsdagar/adventskalendern}}</ref>

De første fastere former kom fra tysk [[lutherdom|luthersk]] miljø. Dette gjelder både selve papir/pappkalenderen<ref name="Mills2010">{{cite book|last=Mills|first=T.J.|title=The Twelve Blessings of Christmas|date=10. mai 2010|publisher=Thomas Nelson Inc.|isbn=9780529124319|page=54|quote=The Advent calendar was first used by Lutherans in the early 19th century. Early printed Advent calendars had Bible verses behind little cardboard doors.}}</ref><ref name="GassmannLarson2001">{{cite book|last1=Gassmann|first1=Günther|last2=Larson|first2=Duane H.|last3=Oldenburg|first3=Mark W.|title=Historical Dictionary of Lutheranism|url=https://archive.org/details/historicaldictio0000gass|date=4. april 2001|publisher=Scarecrow Press|isbn=9780810866201|page=[https://archive.org/details/historicaldictio0000gass/page/87 87]|quote=The periods of Advent and Christmas have been especially dear to Lutherans and have provided ground for the creation and observation of customs: the rich tradition of hymn singing and church music, the Advent wreath as a sign of Christ's victory, the Advent calendar with its "windows," candles symbolizing new light in darkness, the varieties of Advent and Christmas cookies (gingerbread, fruit loaf, and so on) with several spices (originally seven, the holy number), the Christmas tree with glittering decoration and self-made figures and symbols as a reminder of the gold and treasures that the three wise men brought to the Christ Child, the cribs and tableaus within and out front of the churches and houses, and the greeting of Christmas morning by hymns and carols blown by trumpets and trombones from church towers.}}</ref> og de forutgående former: Blant lutheranere ble det mer og mer vanlig at familier hengte opp 24 bilder på veggen, ett nytt bilde hver dag, frem til juleaften. En enklere variant bestod i at man tegnet 24 krittstreker på en vegg eller en dør, og lot barna pusse vekk én strek om dagen frem til jul.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|tittel=Ritual (Adventskalender) (arkivert kopi)|besøksdato=2021-05-10|dato=2005-12-04|verk=web.archive.org|forlag=ARTE|sitat=Corinne Delvaux erzählt uns vom Ursprung eines Rituals, das besonders bei Kindern sehr beliebt ist. Ein deutsches Ritual der Vorweihnachtszeit, das sich langsam in ganz Europa ausbreitet.|arkiv-dato=2007-12-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071202115934/http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.arte.tv:80/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|wayback=20071202115934|text=Rituale|title=Arkivert kopi|accessdate=2021-01-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071202115934/http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|url-status=dead}} {{Kilde www|url=http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2021-01-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071202115934/http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|arkiv-dato=2007-12-02|url-status=yes}} beskrevet i [[Arte]]-programmet [[Karambolage (ARTE)|Karambolage]] 4. desember 2005</ref> Man kunne også henge opp en liten religiøs plakat inndelt i et gitt antall bildefelter.<ref name="HD">{{tidningsref |url=http://hd.se/landskrona/2009/12/19/inget-ar-som-vantans-tider/ |titel=Inget är som väntans tider |tidning=Helsingsborgs Dagblad |förnamn=Anna |efternamn=Söderquist |datum=19. desember 2009 |hämtdatum=31. desember 2010}}</ref> Forfatteren [[Thomas Mann]], som kom fra en luthersk del av Tyskland, har i sin roman ''[[Buddenbrooks|Huset Buddenbrook]]'' blant annet skildret adventstiden i 1869, der den lille gutten Hanno spent følger med på at julen nærmer seg ved hjelp en avrivningskalender som hans barnepike hadde laget.<ref>[http://www.mainpost.de/specials/lebeninfranken/forum55/art17535,4245826 www.mainpost.de] {{Wayback|url=http://www.mainpost.de/specials/lebeninfranken/forum55/art17535,4245826 |date=20081205050142 }} – „Erinnerungsreise mit dem Adventskalender“, 14. desember 2007. Sitat: «Unter solchen Umständen kam diesmal das Weihnachtsfest heran, und der kleine Johann verfolgte mit Hilfe des Adventskalenders, den Ida ihm angefertigt und auf dessen letztem Blatte ein Tannenbaum gezeichnet war, pochenden Herzens das Nahen der unvergleichlichen Zeit.» Thomas Mann, ''Die Buddenbrooks''</ref>

I tyske katolske hjem begynte en annen skikk; der kunne man legge halmstrå i en [[julekrybbe]], ett nytt strå hver dag frem til julaften.

Andre former for adventskalender var juleuret eller [[adventslys]]et, som hver dag fikk brenne et stykke ned før man slukket det, og tente det på nytt ved den neste markeringen. Adventslyset hadde også en klar kristen tilknytning, men var ikke utvetydig på samme måte som kalendere som gikk ut på å telle dager. Derfor ble adventslys-skikken også brukt bevisst for å virke fremmedgjørende, særlig i Tyskland under [[nasjonalsosialismen]], der det var et underliggende prosjekt å utvanne den delen av julefeiringen som var knyttet til kristustilbedelse, for å bane vei for en [[nasjonalsosialistisk julefeiring]]. De trykte julekalenderne som hadde begynt å bli vanlige, hadde sterkt kristne motivvalg på bildene bak lukene. Streker og tall på et lys var derimot en mer ullen tilknytning til julens kristne budskap.<ref name="sh">{{cite web|text=Geschichte des Adventskalenders |url=http://www.sh-tourist.de/radderge/braeuche/weihnachten/advents_kalender.htm |wayback=20080119182313}} – „Bräuche in Schleswig-Holstein“, 14. desember 2007</ref> Samtidig kunne man knytte lystenningen til det germanske Skandinavia, der lys i mørketiden forståelig nok var enda mer symboltungt enn i det sørligere Tyskland.