Redigerer Adriano Bernardini (avsnitt)

==Liv og virke==
===Prest===
Den 31. mars 1968 ble han presteviet for [[bispedømmet Roma]] av kardinal [[Egidio Vagnozzi]]. Han gikk ved [[Det pavelige diplomatakademi]] og studerte diplomati og tok doktorgrad i [[kirkerett]].

Hans første postering som pavelig diplomat var til det apostoliske nuntiatur i Pakistan, som også fulgte Afghanistan. Senere virket han ved nuntiaturene i Angola, Japan, Venezuela og Spania. 

Den 17. januar 1989 ble han utnevnt til [[chargé d'affaires]] ved nuntiaturet i Taiwan - til Republikken Kina.

===Titularerkebiskop, apostolisk nuntius til Bangladesh===
Den 20. august 1992, kort før sin 50-årsdag, ble han utnevnt av [[pave Johannes Paul II]] til [[titularerkebiskop]] av Falerii og [[apostolisk nuntius]] til Bangladesh. Han ble bispeviet den 15. november 1992 av kardinal [[Angelo Sodano]]. Medkonsekrerende var erkebiskop [[Josip Uhač]], sekretær i [[Kongregasjonen for troens utbredelse]], og erkebiskop [[Remigio Ragonesi]], hjelpebiskop i [[Roma]].
===Nuntius til Madagaskar, Mauritius og Seychellene===
Bernardini forble i Bangladesh til 15. juni 1996, da han ble utnevnt til apostolisk nuntius til [[Madagaskar]], [[Mauritius]] og [[Seychellene]].<ref>{{cite book | access-date = 17. januar 2020 | title = Acta Apostolicae Sedis | url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-88-1996-ocr.pdf  | date = 1996| volume = LXXXVIII| page= 677 }}</ref> 
===Nuntius til Thailand, Singapore og Kambodsja===
Han ble deretter utnevnt til apostolisk nuntius til [[Thailand]], [[Singapore]] og [[Kambodsja]] og til apostolisk delegat til [[Burma]], [[Laos]], [[Malaysia]] og [[Brunei]] den 24. juli 1999.<ref>{{cite book | access-date = 2. desember 2019 | title = Acta Apostolicae Sedis | url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-91-1999-ocr.pdf  | date = 1999| volume = XCI | page= 1004 }}</ref> 
===Nuntius til Argentina===
[[Pave Johannes Paul II]] utnevnte ham til apostolisk nuntius til [[Argentina]] den 26. april 2003.<ref>{{cite press release | publisher = Holy See Press Office | access-date = 28. april 2019 | title = Rinunce e nomine, 26.04.2003| date= 26. april 2003| url = http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2003/04/26/0215/00625.html | language =it}}</ref> Hans år der var en tid der det var skarpe motsetninger mellom de argentinske biskoper, især ved kardinal [[Jorge Bergoglio]] (den senere [[pave Frans]]), og Bernardini som representant for [[Den hellige stol]]s statssekretær kardinal [[Angelo Sodano]].<ref>{{cite book| access-date = 28. april 2019 | url = https://books.google.com/books?id=afQTBQAAQBAJ&pg=PT159& | title = Pope Francis: Life and Revolution: A Biography of Jorge Bergoglio |first= Elisabetta | last = Piqué | date = 2014 | publisher = Loyola Press}}</ref>
===Nuntius til Italia og San Marino===
[[Pave Benedikt XVI]] utnevnte ham til nuntius til Italia og [[San Marino]] den 15. november 2011.<ref>{{cite press release | publisher = Holy See Press Office | access-date = 28. april 2019 | title = Rinunce e nomine, 15.11.2011| date= 15. november 2011 | url = http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2011/11/15/0673/01599.html | language =it}}</ref> I 2014 ledet han en granskning av anklager og skandaløs adferd an noen prester i det italienske bispedømme [[Albenga]]-[[Imperia]], noe som førte til ytterligere etterforskninger og en biskops avsettelse.<ref>{{cite news | work = National Catholic Reporter | access-date = 28. april 2019 | title = Bishop in scandal-ridden Italian diocese resigns | date = 2. september 2016 | url = https://www.ncronline.org/news/accountability/bishop-scandal-ridden-italian-diocese-resigns | first = Josephine | last = McKenna | agency = Religion News Service}}</ref> 

Hans karriere i det pavelige diplomati ble avsluttet den 12. september 2017, da han ble etterfulgt som nuntiatur til Italia av den sveitsiske vatikandiplomat og nuntius erkebiskop [[Emil Paul Tscherrig]], den første ikke-italiener noensinne etter at Italia og [[Den hellige stol]] etablerte fulle diplomatiske forbindelser i 1929.<ref>{{cite press release | publisher = Holy See Press Office | access-date = 28. april 2019 | title = Rinunce e nomine, 12.09.2017| date= 12. september 2017| url = http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2017/09/12/0589/01290.html| language =it}}</ref><ref>{{cite news | work = Crux | access-date = 28. april 2019 | date = 13.  september 2017 | title = For the first time, the papal nuncio to Italy is not Italian | url = https://cruxnow.com/vatican/2017/09/13/first-time-papal-nuncio-italy-not-italian/ | first = Andrea | last = Gagliarducci | agency = Catholic News Agency | archive-url = https://web.archive.org/web/20190401023842/https://cruxnow.com/vatican/2017/09/13/first-time-papal-nuncio-italy-not-italian/ | archive-date = 1. april 2019 | url-status = yes | accessdate = 2021-10-01 | archivedate = 2019-04-01 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20190401023842/https://cruxnow.com/vatican/2017/09/13/first-time-papal-nuncio-italy-not-italian/ }}</ref>

Den 4. oktober 2017 utnevnte [[pave Frans]] ham til medlem av [[Kongregasjonen for folkenes evangelisering]].<ref>{{cite press release | publisher = Holy See Press Office | access-date = 28. april 2019 | title = Rinunce e nomine, 04.10.2017| date= 4. oktober 2017 | url = http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2017/10/04/0664/01464.html | language =it}}</ref>