Redigerer Adolf Loos (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
Adolf Loos vokste opp som sønn av en steinhugger i Brünn. Han var ni år gammel da faren døde. Hans mor gjorde ham arveløs da han var 23 år gammel, siden han til hennes sorg ikke ville fortsette i sin fars fotspor.<ref>{{Kilde www |url=http://architecture.about.com/od/greatarchitects/p/loos.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-05 |arkiv-dato=2010-07-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100714155931/http://architecture.about.com/od/greatarchitects/p/loos.htm |url-status=yes }}</ref> Utdannelsen fikk han dels i [[Böhmen]] og dels på Den polytekniske læreanstalten i [[Dresden]]. Han mottok impulser fra [[Gottfried Semper]] og [[Karl Friedrich Schinkel]], og ble påvirket av [[Vitruvius]]' skrifter.

Etter endt utdannelse reiste han til [[USA]]. Under oppholdet jobbet han både som tallerkenvasker og [[journalist]]. Han ble kjent med Chicago-skolen og så verdensutstillingen i [[Chicago]] i 1893.

I 1896 vendte han tilbake til Wien. 1903 grunnla han tidsskriftet ''Das Andere'', som hadde som mål å agitere for en vestlig/anglofil kultur. Tidsskriftet kom bare med to nummer, der alt var skrevet av Loos. I denne perioden var han en del av «avantgarden» i Wien og ble kjent med bl.a [[Arnold Schönberg]]. De ønsket seg et brudd med tradisjonell kunst.

I 1908 skrev han ''Ornament og forbrytelse'' som er et av 1900-tallets viktigste manifest om formgiving og [[arkitektur]]. Etter dette ble han en yndet foredragsholder. 

Som arkitekt hadde han hittil hatt en rekke innredningsoppgaver og arbeidet med butikkdesign, men i 1911 fikk han oppdraget «Haus am Michaelerplatz» som er blitt karakterisert som en «ikke-[[tatovering|tatovert]] moderne arkitektur». Det kalles også «huset uten øyenbryn», og ble av mange wienere opplevd som et monstrum. I 1911 eller året etter tegnet [[Adolf Hitler]] Michaelerplatz, og har gjengitt hele plassen, minus Loos' bygning. I stedet tegnet han inn et hus som hadde stått der på 1700-tallet.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 67), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>

De neste oppdragene var en rekke villaer, deriblant ''Villa Steiner'', ''Villa Scheu'' og ''Villa Horner''. Karakteristisk for disse er nakne, pussede fasader og strenge, [[geometri]]ske bygningsvolumer, mens interiørene viser forfinede, elegante detaljer og egne teorier om bruken av rom.  Det er stor kontrast mellom det ytre og det indre, med trekk fra engelsk og amerikansk boliginnredning.