Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

== De tidligste år ==
Hitler gjorde sitt for å tåkelegge sin egen bakgrunn. Som han sa med tanke på sine politiske motstandere i [[1930]]: De skal ikke få vite «hvorfra jeg kommer og fra hvilken familie jeg stammer».<ref>Graf von Krockow: ''Hitler und seine Deutschen''. List, München 2001, ISBN 3-471-79415-8.</ref> Sommeren [[1938]], etter at Østerrike ble [[Anschluss|innlemmet i Det tyske rike]], lot han landsbyene [[Döllersheim]] og [[Strones]] evakuere for å rydde rom til et militært øvingsområde – dette var hans foreldres og besteforeldres hjemsteder.<ref>Se [http://www.doellersheim.at/doellersheim/Das_Buch/Dollersheim/dollersheim.htm ''Döllersheim … und die Rückkehr wäre möglich gewesen''] {{Wayback|url=http://www.doellersheim.at/doellersheim/Das_Buch/Dollersheim/dollersheim.htm |date=20090603193244 }}. Fra doellersheim.at (om landsbyens historie, Hitlers forfedre og omgjøringen til troppeøvingssted).</ref> Hitler unngikk nøye fødestedet Braunau og fikk Himmler til å granske forfedrene, trolig med sikt på å slette ut alle spor.<ref name="Kater" />{{rp|side=247–250}}

=== Familiebakgrunn ===
[[Fil:Stammbaum Adolf Hitler 3.svg|thumb|450px|Adolf Hitlers stamtre]]
Adolf Hitler ble født den 20. april 1889 i den lille østerrikske grensebyen [[Braunau am Inn]] ([[Oberösterreich]]) rett overfor det tyske [[Bayern]]. Han var den fjerde i en søskenflokk på seks fra farens tredje ekteskap.<ref>Alan Bullock: ''Hitler: A Study in Tyranny'', Penguin Books, 1962, s. 23</ref> Hans far var tollfullmektigen [[Alois Hitler]], og moren var hans inngiftede niese [[Klara Hitler|Klara]], født Pölzl. Av de seks søsknene var det bare Adolf og hans søster Paula som vokste opp.<ref>Alan Bullock: ''Hitler: A Study in Tyranny'', Penguin Books, 1962, s. 25</ref> Hitler hadde [[katolske]] foreldre, men frafalt selv troen senest i tenårene.{{tvilsomt}}

Alois Hitler hadde i tillegg en uekte sønn ([[Alois Hitler (jr.)|Alois junior]]) og datter ([[Angela Hammitsch|Angela]]) fra sitt annet ekteskap.

[[Fil:Alois Hitler.jpeg|thumb|left|upright|[[Alois Hitler]], født Schicklgruber (1837–1903) var Adolf Hitlers far.]]
[[Fil:Klara Hitler.jpg|thumb|upright|[[Klara Hitler]], født Pölzl (1860–1907) var Adolf Hitlers mor]]
I ''[[Mein Kampf]]'' skildret Hitler sin far som en tyrann. Basert på biografier fra 1930-årene beskriver Vernon Alois som brysk, streng, ambisiøs og pertentlig. Adolf fryktet og opponerte mot faren.<ref name="Vernon" /> Historikere{{hvem}} mener at det ikke finnes grunn til å anta at Alois Hitler gav sin sønn noen strengere oppdragelse enn det som var vanlig på den tiden. Men noe Hitler en gang uttrykte takknemlighet for, var at faren, som var uekte sønn av bondejenta [[Anna Maria Schicklgruber]], endret sitt etternavn til Hitler. Det skjedde i [[1876]], da Alois var 40 år, ett år etter at moren og hans formentlige far møllerlærlingen [[Johann Georg Hiedler]] (derav Hitler) var gått bort.

At Adolf Hitlers farfar skal ha vært Johann Georg Hiedler er omstridt, fordi Johann Georg (som senere giftet seg med Anna Maria) aldri hadde anerkjent noe slikt farskap. Derimot hadde hans bror [[Johann Nepomuk Hiedler|Nepomuk Hüttler]] avlagt en edelig erklæring om at Johann Georg var Alois' far. Hva Johann Georg ville ha ment om det, er ikke godt å si; han var på det tidspunkt allerede død.

Hitler visste ikke med absolutt sikkerhet hvem hans farfar var. Dette forhold grep hans motstandere fatt i på [[1920-tallet]]; det ble antydet{{av hvem}} at føreren for det ekstremt antisemittiske og tysknasjonale [[NSDAP]] selv kunne være av [[jøde|jødisk]] eller [[Tsjekkia|tsjekkisk]] opphav.

Det er blitt spekulert i{{Av hvem}} om Adolf Hitler var «[[Mischling]] av andre grad» og at han selv skal ha vært bekymret for muligheten.{{Tr}} Denne historien finnes i flere versjoner. En går i korte trekk ut på at Hitlers bestemor hadde vært tjenestepike hos familien [[Rothschild]] i Wien.{{Tr}} En annen versjon skriver seg fra Hans Frank og går ut på at han i 1930 hadde sett et brev fra Hitlers nevø, [[William Patrick Hitler]] (sønn av Hitlers halvbror [[Alois Hitler jr.]]) der denne truet med å fortelle verden at Adolf Hitler var kvart jøde.{{Tr}} William Patrick Hitler skal i et brev ha antydet at Adolf Hitler hadde «jødeblod i årene».<ref name="Spiegel1967" />

====Spekulasjoner====
Hitler fikk 1930 [[Hans Frank]] til undersøke spørsmålet om «ikke-ariske» personer blant Hitlers forfedre. Frank kom frem til at Maria Anna Schicklgruber hadde født en sønn da hun var kokke hos den jødiske familien Frankenberger i [[Graz]] i [[Steiermark]]. Mens han satt fengslet i Nürnberg etter krigen skrev Frank at Frankenbergers far skal ha betalt Maria Anna bidrag frem til barnet var 14 år gammelt. Franks historie har senere blitt tilbakevist. Frankenberger er ikke et jødisk navn og de eneste med det navnet i Graz var katolikker. Frankenberger-familiens sønn var for ung til å passe med Franks historie.<ref name="Davidson" /> Det finnes ingen indikasjon på at Maria Anna bodde i Graz eller at hun var ansatt hos slakteren Leopold Frankenreiter. Det er heller ingen ting som tyder på at selve utpressingshistorien er sann. [[Hans Frank]]s fortelling er diktert da han etter krigen satt og ventet på å bli henrettet for forbrytelser mot menneskeheten.<ref>Ian Kershaw, Hitler-1889-1936. Hubris, 1998, side 7, 8 og 9.</ref>

Avisen ''[[Daily Mirror]]'' publiserte i oktober 1933 et bilde av en gravstein på den jødiske gravplassen i [[București]] med navnet «Adolf Hittler». Gravsteinen hadde delvis [[hebraisk]]e bokstaver. Denne Adolf Hittler (1832–1892<ref name="født-død" />) hadde skiftet navn fra det jødiske Avraham Eliyohn (eller Eyliyohn), noe som gjør det tvilsomt om han overhodet var i slekt med Hitler. Oppslaget bidro til spekulasjoner om Hitler hadde delvis jødisk bakgrunn. Etternavnet Hitler eller Hittler forekom blant jøder i Øst-Europa, men det er ikke kjent om noen av disse utvandret til Østerrike.<ref name="Schwarzwäller" /><ref name="Davidson">Davidson, E. (1997). ''The making of Adolf Hitler: The birth and rise of Nazism.'' University of Missouri Press, s. 6. ISBN 9780826260277.</ref><ref name="Spiegel1967">[http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-46251821.html ZEITGESCHICHTE / HITLER-ABSTAMMUNG : Dichte Inzucht]. ''Der Spiegel'', nr. 31/1967</ref> Det har vært en del usikkerhet om Hitlers farfar. Dersom inskripsjonen på Adolf Hittlers gravstein var korrekt, kan han utelukkes som farfar fordi han ikke var mer enn fem år gammel da Hitlers far ble født. Hvorvidt Hittler var i slekt med Hitler, er heller ikke kjent. ''Adolf'' var et ganske vanlig guttenavn på den tiden. ''Hittler'' forekommer som etternavn både uavhengig av ''Hitler'' eller som en variant av dette navnet, etter [[2. verdenskrig]] også fordi flere personer med etternavn ''Hitler'' har endret navnet til ''Hittler''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/notesandqueries/query/0,5753,-57564,00.html|tittel=Was Hitler a common family name before 1945? What did Hitlers change their names to after the second world war? {{!}} Notes and Queries {{!}} guardian.co.uk|besøksdato=2021-07-21|verk=www.theguardian.com}}</ref> I tillegg blir ''Hitler'' av og til feilstavet ''Hittler'', kanskje fordi navnene uttales likt på flere språk. I [[mellomkrigstiden]] var ikke Hitler og Hittler sjeldne navn. I [[New York]] var det 22 oppføringer i telefonkatelogen med dette etternavnet. I Romania og Tsjekkoslovakia var det en del jøder med dette etternavnet eller varianter for eksempel Heidler eller Hettler), i Tsjekkoslovakia kan navnet ha opphav i Hidlar eller Hidlarcek. Fra midten av attenhundretallet hadde en god del jøder i [[Galicja]] dette navnet 
og trolig var de fleste amerikanere med Hit(t)ler som familienavn jøder med opphav i Galicja.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hitlers and Others who Changed their Names and a Few who Did Not|publikasjon=Names|doi=10.1179/nam.1969.17.3.199|url=http://ans-names.pitt.edu/ans/article/view/629|dato=1969-09-01|fornavn=Robert M.|etternavn=Rennick|serie=3|språk=en|bind=17|sider=199–207|issn=1756-2279|besøksdato=2021-07-21}}</ref>

Hitler selv var opptatt av at journalistene ikke skulle bry seg med hans bakgrunn: «Sie dürfen nicht wissen, woher ich komme und aus welcher Familie ich stamme.» Granskinger i 1960-årene konkluderte med at Hitler ikke hadde jødisk aner, derimot var det tett [[innavl]] i familien («besonders dichte Inzucht»). Alois' far (Adolf Hitlers farfar) var samtidig Klaras morfar (Adolf Hitlers oldefar).<ref name="Spiegel1967" />

=== Barndom og skolegang ===
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-1989-0322-506,_Adolf_Hitler,_Kinderbild.jpg|thumb|upright|Adolf Hitler, født 20. april 1889, som barn. {{Byline|ca. 1889-1890, [[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
[[Fil:Hitler at school 1899.jpg|thumb|Klassebilde fra skolen i [[Leonding]] i Østerrike 1899 med Adolf Hitler som elev midt på bakerste rekke.]]
Alois Hitlers yrke førte til at familien flyttet stadig rundt, fra Braunau til [[Passau]], [[Lambach]] og så til [[Leonding]] ved [[Linz]]. På de forskjellige [[folkeskole]]ne som han ble sendt til var Adolf Hitler en god elev. Han trivdes godt på [[benediktinerne]]s klosterskole (2.-3. kl., [[1897]]/[[1898|98]]) og kunne også mange år senere tale varmt om tiden i klosterkirkens guttekor, om sangundervisningen og om klosterliturgien. Kanskje var det herfra han fikk sin fascinasjon for hakekorset, en av klosterets tidligere abbeder var pater [[Theodorich Hagn]] (død [[1862]]), og hans personlige våpenskjold hadde et hakekors («Hagn»=«Haken») og det var meislet inn på et fremtredende sted der den unge skolegutten må ha sett det.

Noen indikasjoner i egentlig forstand på en slik impuls har ikke latt seg påvise av historikerne. Dersom årene på denne skolen har etterlatt seg relevante spor i Hitlers sinn, er det andre elementer som peker seg ut som mer sannsynlige: Kirkemusikken, som Hitler senere har tilkjennegitt gjorde inntrykk på ham, kunne få sin forlengelse i hans senere fascinasjon av [[Richard Wagner]]s musikk, som han dyrket med en nærmest religiøs inderlighet: ''[[Die Meistersinger von Nürnberg]]'' skal han ha sett over 100 ganger.<ref name="Vernon" /> Dessuten kan den store respekt som omverdenen viste benediktinerabbeden ha stemt godt overens med hans senere fremelskelse av persondyrkelsen rundt seg selv.

Men på realskolen i Linz kom han fullstendig til kort både på det akademiske og det sosiale området. Han måtte ta det første skoleåret ([[1900]]/[[1901|01]]) om igjen, og lærerne skrev i karakterboken at han «manglet arbeidslyst».

Hitler fremstilte senere det hele som en slags «lærestreik» rettet mot faren, som skal ha forsøkt å påtvinge ham en fremtidig yrkeskarriere som embetsmann,<ref>[[Brigitte Hamann]]: ''Hitlers Wien.'' München 1998, s. 31–33.</ref> og den hyppige pryl faren gav ham kunne i så fall passe inn.<ref>Vera Schwers: ''Kindheit im Nationalsozialismus aus biographischer Sicht.'' Lit Verlag, 2002, ISBN 3-8258-6051-5, s. 40–42, {{Google Buch|BuchID=ygqVIXs5gQwC|Seite=40}}.</ref> Selv hadde han ønske om å bli kunstmaler, mot farens vilje.<ref name="Vernon" /> I denne fremstillingen kan det ha vært et sannhetskorn, for Hitler hadde til tider det selvbilde at han var en miskjent kunstner. Blant karakteregenskaper han la for dagen på denne tiden, var selvopptatthet og motstand mot regelmessig arbeid. Hitlers far, Alois, døde [[3. januar]] [[1903]], i en alder av 65 år, og farens død gikk svært inn på tretten år gamle Adolf. Farens død kan også vært en lettelse da Adolf slapp den stadig kritikken.<ref name="Davidson" /> Adolfs skoleprestasjoner tok seg ikke opp. At det skulle skyldes at den unge Hitlers «lærestreik» mot sin far vedvarte etter farens død lyder ikke plausibelt. Dermed er lærestreiken kanskje ikke en fullgod forklaring på den dårlige karakterboken. Da han var 16 år, avsluttet Adolf sin skolegang uten eksamenspapirer.

=== Ung mann i Wien og München ===
Fra [[1905]] kunne Hitler takket være en statsrente som farløs og på grunn av tilsendte penger fra sin mor leve et fritt og ubundet [[bohem]]liv. I oktober [[1907]] meldte han seg til opptaksprøve på kunstakademiet i Wien. Hitlers tegninger ble godtatt, og av 120 fremmøtte var han en av de 33 midlertidig godkjente. Men neste dag ble tegningene hans avvist som «utilfredsstillende».<ref>https://www.history.com/news/adolf-hitler-artist-paintings-vienna</ref> Han oppsøkte akademiets [[rektor]] som ytret at Hitlers talent kanskje lå mer i retning av [[arkitektur]].<ref>Alan Bullock: ''Hitler, tyrannen og tyranniet'', bind 1 (s. 11), forlaget Aschehoug, Oslo 1957</ref> Men etter å ha blitt avvist av kunstakademiet også i [[1908]], gjorde han ingen flere forsøk på å skaffe seg utdannelse, enten akademisk, kunstnerisk eller praktisk yrkesrettet. Statsrenten han fikk som farløs lå over en lærers begynnerlønn, så han levde godt på den.

Den [[21. desember]] 1907 døde hans mor Klara smertefullt av [[brystkreft]]. Morens død gikk svært inn på Hitler.<ref name="Vernon" /> Helt til slutten av livet hun ble behandlet av den jødiske legen dr. [[Eduard Bloch]]. Hitler var svært takknemlig for dr. Blochs behandling og holdt sin hånd over ham da Tyskland okkuperte Østerrike. Han sørget også for at Bloch fikk utvandre til [[USA]] i [[1940]], der han døde fem år senere.

I [[1909]], da han var 20 år, flyttet Hitler til Wien, der han levde av strøjobber og salg av håndmalte [[postkort]].<ref name="Vernon" /> I mannshjemmet der han flyttet inn i [[1910]], samarbeidet han med en jødisk beboer ved navn Reinhold Hanisch, som fikk til oppgave å ta seg av salget av Hitlers bilder.<ref>[[Brigitte Hamann]]: ''Hitler's Vienna. A dictator's apprenticeship'', Oxford University Press, 1999</ref><ref>John Toland: ''Adolf Hitler'', Garden City NY: Doubleday, 1976, s. 41–45</ref> I Wien ble han kjent med raseideologen og antisemitten [[Jörg Lanz von Liebenfels]]' [[pseudovitenskap]]elige og nyreligiøse skrifter. Han ble også influert av den antisemittiske [[polemikk]]en som lederen av [[Det alltyske forbund]], [[Georg Ritter von Schönerer]], og som Wiens [[borgermester]] dr. [[Karl Lueger]], stod for.<ref>Innflytelsen fra Lanz, Schönerer og Lueger nevnes av [[Joachim Fest]]: «Adolf Hitler», i: ''Neue Deutsche Biographie'' (NDB). bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, s. 250–266. – Se s. 253.</ref> Det antas at det var på denne tid at han dannet seg forestillingen om en overlegen [[arier|arisk]] herskerrase. Men noe som fanget hans interesse mer enn politikk var operaen, og særlig [[Richard Wagner]]s operaer. Ifølge hans daværende venn [[August Kubizek]] ble Hitler som forvandlet når han lyttet til opera.<ref>[https://books.google.no/books?id=t-tQ9V2--1kC&pg=PA18&lpg=PA18&dq=kubizek+hitler+operas&source=bl&ots=IvgTAhRChW&sig=ACfU3U3O6EBRbfXDuFKjK4qtlKrtw8__WQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjkvczNxpXqAhUDw8QBHQ8GDPcQ6AEwBHoECAgQAQ#v=onepage&q=kubizek%20hitler%20operas&f=false] Sherree Owens Zalampas: ''Adolf Hitler: A Psychological Interpretation of His Views on Architecture ''</ref> Hitler forsøkte også selv å skrive en opera som han oppkalte etter [[Vølund smed]].<ref>https://www.courthousenews.com/hitlers-operatic-efforts-go-on-display-in-austria/</ref>

Ifølge August Kubizek, som skrev en bok om sitt vennskap med Hitler, var Adolf Hitler en gang heftig avstandsforelsket i en ung jødinne i Linz ved navn Stefanie Isak.
:''Hitlerbiografen John Toland skriver at da Stefanie mange år etter fikk høre at hun hadde vært gjenstand for slik oppmerksomhet, ble hun som lamslått.''
Senere hevdet Hitler i ''Mein Kampf'' at hans forvandling fra å være motstander av en religiøst fundert, til å bli en tilhenger av en rasistisk fundert antisemittisme skjedde etter å ha støtt på en [[ortodokse jøder|ortodoks jøde]].
Fra ''Mein Kampf'', kapittel II:
:''«Det var svært få jøder i Linz. I løpet av århundrene hadde jødene som bodde der blitt europeisert i sin ytre fremtoning og var så like andre menneskelige vesener at jeg til og med anså dem som tyskere. Grunnen til at jeg den gang ikke innså det absurde ved en slik illusjon var at det eneste ytre trekk som skilte dem fra oss var deres merkelige religiøse praksis. Idet jeg trodde at de ble forfulgt på grunn av deres tro, vokste min aversjon mot å lytte til bemerkninger mot dem nesten til en avskyfølelse. Jeg kunne ikke på noen måte mistenke at det kunne være noe slikt som en systematisk antisemittisme.''

:''En gang, da jeg gikk gjennom byens sentrum, støtte jeg plutselig på et fenomen i en lang kaftan med sorte kinnskjegg. Min første tanke: Er dette en jøde? Jeg smugtittet forsiktig på mannen. De så da sannelig ikke slik ut i Linz. Men jo mer jeg studerte den merkelige fremtoningen og gransket dens trekk ett for ett, desto mer tok et annet spørsmål form i min hjerne: Er dette en tysker?»''
[[Fil:Adolf_Hitler_-_Hofbräuhaus.jpg|thumb|Hitlers [[akvarell]] av [[Hofbräuhaus am Platzl]] i [[München]].]]
Etter at han hadde fått utbetalt farsarven i mai [[1913]], flyttet han fra Wien til [[München]]. I ''Mein Kampf'' skrev han senere hvordan han hadde lengtet etter å bo i «en tysk by». Her ble hans interesse for arkitektur styrket, en interesse som først var blitt vekket i Wien.<ref>Alan Bullock: ''Hitler: A Study in Tyranny'', Penguin Books, ISBN 0140135642, s. 30–31</ref> Dette ble et [[Nasjonalsosialistisk arkitektur|kunst- og arkitektursyn]] som skulle preget ham resten av livet.<ref name="Speer">Speer, Albert. Inside The Third Reich. New York: The Macmillan Company, 1970. ISBN 0-02-037500-X.</ref> Han ble også kjent med forfatteren [[Houston Stewart Chamberlain]]s verker.<ref>[[Werner Maser]]: ''Der Sturm auf die Republik.'' Deutsche Verlags-Anstalt, 1973, ISBN 3-421-01662-3; Neuausgabe: ''Der Sturm auf die Republik. Frühgeschichte der NSDAP.'' Ullstein, Frankfurt am Main 1981, ISBN 3-548-34041-5., s. 86, 89f</ref><ref>[[Walter Görlitz]] og Herbert A. Quint: ''Adolf Hitler, Eine Biographie'', Stuttgart 1952, s. 54</ref> Ved å reise til München unngikk han også å bli innkalt til østerriksk militærtjeneste. Dette viser at han hadde utviklet et tysknasjonalt sinnelag som vanskelig ville la seg realisere i den flernasjonsstaten som [[Østerrike-Ungarn]] var, og fraflyttingen fra Wien var således det første tydelige tegn på en politisk betinget beslutning fra Hitlers side.{{tr}} Ved utbruddet av [[første verdenskrig]] meldte han seg omgående som frivillig og med stor entusiasme. Han var ivrig i tjenesten.<ref name="Vernon" />

=== Under første verdenskrig ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1974-082-44, Adolf Hitler im Ersten Weltkrieg.jpg|mini|Hitler (sittende til høyre) i felt under [[første verdenskrig]], med andre soldater fra 16. bayerske reserveinfanteriregiment.{{Byline|Deustches Bunedsarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 119-2651-01, Schützenhaus in Pasewalk.jpg|thumb|Lasarettet i [[Pasewalk]] der Hitler var innlagt ved slutten av første verdenskrig.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Som menig i det 16. bayerske reserveinfanteriregiment «List» tilbragte Hitler hele den første verdenskrig som meldingsløper ved Vestfronten. Han trådte inn i hæren som frivillig den [[16. august]] [[1914]], og ble utmerket med [[Jernkorset]] av annen klasse i desember. Han ble såret i benet i oktober [[1916]] i Nord-Frankrike, og ble ikke sendt tilbake til frontlinjen før i begynnelsen av mars [[1917]]. I [[1918]] fikk han Jernkorset av første klasse.

Hitler gikk for å være en korrekt soldat, men ble blant medsoldatene snarere mislikt på grunn av sin ukritiske og underdanige holdning til offiserene. Under rettssaken etter [[ølkjellerkuppet]] i [[1924]] beskrev han seg selv som en som «aktet de foresatte, ikke motsa noen av dem, og føyde seg blindt».

Den [[15. oktober]] 1918, kort tid før krigsslutt, ble Hitler sendt til et feltlasarett i byen [[Pasewalk]] i [[Vorpommern]] etter et gassangrep ved fronten. Den midlertidige blindheten som han ble behandlet for tilskrev han selv det gassangrepet som hans avdeling var blitt utsatt for.<ref>Adolf Hitler: ''Mein Kampf''.</ref> Men senere forskning på grunnlag av sykejournalen antyder at blindheten snarere kan ha vært en senere hysterisk reaksjon på det tyske nederlaget. Hitler ble i alle fall psykiatrisk behandlet av en militærlege som så skulle anføre at han var [[psykopat]] og fullstendig uegnet til ledelsesoppgaver.<ref>Bernhard Horstmann: ''Hitler in Pasewalk'', Droste Verlag, Düsseldorf 2004.</ref>

På lignende vis hadde også Hitlers kompaniforesatte ytret seg under krigen: «Denne hysterikeren vil jeg aldri gjøre til underoffiser!».<ref>[[Konrad Heiden]]: ''Adolf Hitler. Eine Biographie''. Europa-Verlag, Zürich 2007 [Neuausgabe], ISBN 978-3-905811-02-5.</ref><ref>Margarita Pazi: ''Ernst Weiß. Schicksal und Werk eines jüdischen mitteleuropäischen Autors in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts''. Frankfurt am Main 1993, ISBN 3-631-45475-9, s. 108 f.</ref> Det hadde altså ikke bare med Hitlers østerrikske statsborgerskap å gjøre at han, til tross for sine to jernkors og andre utmerkelser, gikk gjennom hele krigen uten få høyere enn [[korporal]]s grad. Likevel var Hitlers fronterfaringer av stor betydning, fordi han til tross for betydelige feilgrep på området la for dagen en viss forståelse for militære anliggender.{{tr}}