Redigerer Admiralitet (avsnitt)

==Admiralitet i Nederlandene==
I tiden rundt [[De forente Nederlandene|Republikken de syv forente Nederlandene]] var det fem admiraliteter i landet. [[Zeeland]]s i [[Middelburg]], [[Friesland (Nederland)|Friesland]]s i [[Harlingen]] (inntil [[1645]] i [[Dokkum]]), den vest-frisiske eller nordkvarterets i [[Hoorn (Noord-Holland)|Hoorn]] og [[Enkhuizen]], [[Amsterdam]]s og [[Rotterdam]]s (den siste kaltes også ''Admiraliteit van de Maze''). Admiralitetene hadde ansvar for å utstyre og bemanne skip.

[[Stattholder]]ne var både flåtenes øverstkommanderende (admiral-general) og formann for provinsenes styrer. I periodene der en provins ikke hadde en stattholder, hadde Admiralitetet stor frihet i å utnevne offiserer. Utnevnelse av løytnant-admiral og viseadmiral ble foretatt av Admiralitetet selv. Først i 1795 lyktes det å sentralisere Admiralitetene ved at de ble byttet ut mot en sentral komité. Alle tidligere forsøk på det samme var mislykket.

I begynnelsen ble skip leid inn eller fordret fra [[rederi]]ene. Senere, i det [[17. århundre]], ble stadig oftere skip bygget for permanent tjeneste. [[Johan de Witt]] var en av drivkreftene bak dette.

De fleste av flåtens kommandører kom fra Holland, da denne provinsen hadde mer å si innen republikken enn de øvrige. Da [[Michiel Adriaenszoon de Ruyter|Michiel de Ruyter]] i august [[1665]] ble forfremmet fra viseadmiral i Amsterdams Admiralitet til kommandør av flåten, fant dette ikke sted uten diskusjoner. [[Johan de Witt]] stod bak forfremmelsen av offiseren fra Zeeland. Dette førte også senere til flere diskusjoner blant kommandantene, blant annet [[Cornelis Tromp]]. [[Johan Evertsen]] fra Zeeland  ble passert i [[1654]], noe som også antas å ha sin årsak i at han var meget [[Oranien-Nassau|pro-oranje]].