Redigerer Ademar av Chabannes (avsnitt)

== Liv og virke==
Ademar ble utdannet i benediktinerklosteret Saint-Martial i [[Limoges]] av sin onkel  Roger de Chabannes som var klosterets kantor fra 1010 til sin død i 1025<ref>James Grier ([[#Gri2006|2006]])</ref>, og tilbragte sitt liv der eller i klosteret Saint-Cybard i [[Angoulême]]. Adémar lærte seg kalligrafi, å lese, komponere og annotere liturgisk sang, kompilere og revidere liturgiske bøker, og å komponere og skrive liturgiske tekster, homilier, krøniker og hagiografier.<ref>James Grier ([[#Gri1995|1995]]).</ref> 

Han forfattet [[krønike]]r, og hans hovedverk var ''Chronicon Aquitanicum et Francicum'' (eller ''Historia Francorum'') i tre bøker, so behandler [[frankerne]]s historie fra den legendariske kong [[Faramund (konge)|Faramund]] og frem til år 1028.

De første to bøkene er ikke mer enn en avskrift av ''Gesta regum Francorum'' av [[Aimoin av Fleury]]. Men den tredje boken, som behandler tiden fra 814 til 1028, skulle bli tillagt betraktelig betydning i ettertiden<ref name="EB1911">{{EB1911|inline=1|wstitle=Adhemar de Chabannes|volume=1|pages=191-192}}</ref> , før hans hang til uetterretteligheter ble bedre lagt merke til. Den baserer seg på lokale annaler, på klassiske og monastiske nedtegnelser, og dessuten på hva Adémar dannet seg av oppfatninger ved å høre på hva som ble sagt om den urett som hjemsøkte hans region og hans land. I en kritisk historikers øyne begår Adémar for mange feil og konstruksjoner, skjønt også disse er av en indirekte verdi som et innblikk i hvilken frykt og hvilke oppfatninger folk i Limousin var preget av.<ref>[https://www.brepolsonline.net/action/showBook?doi=10.1484%2FM.MMA-EB.5.106103& Georges Pon med Yves Chauvin: ''Adémar de Chabannes: Chronique'', i serien ''Miroir du Moywen Âge''], Turnhout: Prepols, ny kommentert utgivelse av krøniken, 2003, ISBN 978-2-503-51119-1, eISBN: 978-2-503-56268-1, doi: 10.1484/M.MMA-EB.5.106103 kommentert i presentasjonen.</ref> Krøniken er i moderne tid blitt publisert i ''[[Monumenta Germaniae Historica]] Scriptores'', bind IV (Hannover og Berlin, 1826–1892). Han skrev dessuten  ''Commemoratio abbatum Lemovicensium basilicae S. Martialis apostoli'' (848–1029) og ''Epistola ad Jordanum Lemovicensem episcopum et alios de apostolatu S. Martialis'', begge offentliggjort av [[Jacques Paul Migne|Migne]] i ''[[Patrologia Latina]]'', bind CXLI (Paris, 1844–1855).

Han døde i 1034 i [[Det hellige land]], formodentlig i [[Jerusalem]], hvorhen han i 1033 hadde lagt ut på pilegrimsferd.{{sfn|Chisholm|1911}}