Redigerer Abdullah I av Jordan (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Abdullah tilhørte den [[hashimitt]]iske ætten og var sønn av sharifen av Mekka (det vil si kongen av [[Kongeriket Hijaz|Hijaz]]), [[Hussein ibn Ali]] i [[Mekka]]. Han samarbeidet sammen med sin bror [[Faisal I av Irak|Faisal I]] med den britiske etterretningsoffiseren og motstandslederen [[Lawrence av Arabia]] i [[det arabiske opprøret]] mot [[Det osmanske rike]] under [[første verdenskrig]]. Abdullah var imidlertid ikke begeistret for Lawrence, så det var særlig broren Faisal som hadde denne kontakten.

===Emir, konge===
Abdullah ble den 8. mars 1920 utropt til konge av Irak, og Faisal samme dag i [[Damaskus]] til konge av Syria. Etter utbruddet av en antibritisk folkeoppstand forlot han imidlertid landet igjen i september, og gav avkall på tronen til fordel for sin bror, som nettopp var blitt fordrevet fra Syria.

Den 21. april 1921 ble han derfor i stedet utsett til [[emir]] av [[Transjordan]], under britisk overhøyhet.<ref name="WDL">{{cite web |url = http://www.wdl.org/en/item/422/ |title = Amir Abdullah's Bodyguard on Camels with Red, Green and White Standard at Far Left |website = [[World Digital Library]] |date = april 1921 |accessdate = 2013-07-14 }}</ref> Abdallah forsøkte å føre sammen de forskjellige folkegruppene i det lille landet til en nasjon. Han regjerte som absolutt hersker, noe som stred mot den jordanske forfatning. Utenrikspolitisk støttet han imidlertid den britiske kursen i regionen. Han var fremfor alt en av regionens få herskere som i [[andre verdenskrig]]s sluttfase og årene som fulgte opprettholdt sitt valg til gunst for de vestlige land og avviste [[Sovjetunionen]]s ekspansjonsfremstøt i Midtøsten.

Han kunne blant annet av denne grunn uten problemer utenfra utrope seg selv til konge av Transjordan i 1946, som han ved innlemmelsen av [[Vestbredden]], etter [[Den arabisk-israelske krig i 1948|den arabisk-israelske krig]] 1948-1949 gav det nye navnet ''Det hashimittiske kongerike Jordan''.

Den 20. juli 1951 reiste han til [[Jerusalem]] sammen med sin sønnesønn, [[Hussein av Jordan]], for å som vanlig utrette [[fredagsbønn]]en i den hellige [[Al Aqsa-moskéen]], da plutselig en lokal skredder, palestineren [[Mustapha Shukri Usho]], løp frem og avfyrte en revolver mot kongen og hans sønnesønn. Kong Abdullah døde umiddelbart, mens den kulen som var ment for Hussein rikosjetterte mot en medalje som han nylig hadde mottatt av sin farfar.

Åtte personer ble arrestert for udåden, og fire av dem ble avrettet.<ref>[http://svenskuppslagsbok.se/scans/band_32/0989_0990-0119.jpg Abdallah Ibn Husain] {{Wayback|url=http://svenskuppslagsbok.se/scans/band_32/0989_0990-0119.jpg |date=20140714215908 }} i ''[[Svensk uppslagsbok]]'' (andre opplag), bind 32 (supplement</ref> De to hovedansvarlige for mordkomplottet, [[Musa Husain]] og oberst [[Abdullah Tell]], tidligere militærguvernør i Jerusalem, klarte imidlertid å flykte til  [[Egypt]]. 

Attentatmennene tilhørte en gruppe som hadde kontakt med [[Mohammed Amin al-Husseini]] og ville forhindre at Palestina ble varig delt mellom Jordan og Israel.<ref>Henry E. Mattox (2004): ''Chronology of World Terrorism, 1901-2001'', S. 60 ([https://books.google.de/books?id=sLveCQAAQBAJ&pg=PA60 online])</ref>  Skjønt den britiske orientalist [[Robin Leonard Bidwell]] istedet tror at mordet på Abdallahs stod i sammenheng med Abdallahs planer om å gjøre sin upopulære sønn Talal til sin etterfølger og til å forene Jordan med [[kongedømmet Irak]] til en arabisk union.

Abdullah I av Jordan ble etterfulgt av sin eldste sønn, [[Talal av Jordan]].