Redigerer Abbasidene (avsnitt)

== Historie ==
Abbasidene hadde ved maktovertakelsen sterk støtte både fra [[arabere]] og fra de såkalte ''mawali'', ikke-muslimer. Før abbasidenes maktovertakelse hadde gruppen ''mawali'' blitt ansett som annenklasses borgere og blitt utelukket fra det arabiske samfunnsliv. Da uttrykket ''mawali'' kom til, siktet det som oftest til «bokens folk», kristne og jøder, men med tiden kom også andre religiøse grupper til å bli omfattet av begrepet. Disse og andre grupper, som for eksempel [[persere]], ble styrket under abbasidene. 

Det forelå ikke noen stor interesse for å få dem til å konvertere til islam, ettersom man også kunne innkreve en spesiell skatt fra ikke-muslimer (''[[dhimmi]]systemet''). Imidlertid oppstod en konflikt med visse arabiske grupperinger og også med [[Sjiaislam|sjiamuslimer]]. Disse hadde støttet abbasidene i revolusjonene, men da abbasidene vel hadde grepet makten, tillempet de en strikt [[Sunna (islam)|sunni-islam]] og forkastet sjiittene. Dette førte til en rekke konflikter som kulminerte i et blodig opprør i [[Mekka]] i [[786]]. Mange sjiitter flyktet og en selvstendig [[berber]]sk stat ble grunnlagt i Nord-Afrika i [[801]].

Under 740-årene begynte misnøyen med [[umayyadene]] å vokse i kalifatet. Dette ble utnyttet av abbasidene som spilte på at de var ætlinger til [[Muhammed]]. Etter at en abbasidisk imam ble fengslet av umayyadene og døde i fengselet utbrøt militære strider. Det avgjørende slaget stod ved [[Øvre Zap]], der abbasidene vant. 

Rett etter maktovertakelsen sendte [[As-Saffah|Abu al-'Abbas as-Saffah]] ut sine styrker til [[Nord-Afrika]] og [[Sentral-Asia]], der de kjempet mot og beseiret kinesiske styrker i [[slaget ved Talas]]. I [[756]] sendte kalif [[Al-Mansur]] noe over 4,000 arabiske leiesoldater til [[Kina]] for å bistå [[Tangdynastiet]] under [[An Lushan-opprøret]] mot opprørerne. De arabiske leiesoldatene slo seg deretter ned i Kina.<ref>{{bokref|efternamn=Chapuis|förnamn=Oscar|titel=A history of Vietnam: from Hong Bang to Tu Duc|år=1995|utgivare=Greenwood Publishing Group|isbn=0313296227|sid=92|url=http://books.google.se/books?id=Jskyi00bspcC&pg=PA92&dq=arab+mercenaries+song+dynasty&q=&hl=sv#v=onepage&q=arab%20mercenaries%20song%20dynasty&f=false}}</ref><ref>{{bokref|efternamn=Kitagawa|förnamn=Joseph Mitsuo|titel=The religious traditions of Asia: religion, history, and culture|år=2002|utgivare=Routledge|isbn=0700717625|sid=283|url=http://books.google.se/books?id=5LSvkQvvmAMC&pg=PA283&dq=arab+mercenaries+china&q=arab+mercenaries+china&hl=sv#v=snippet&q=arab%20mercenaries%20china&f=false}}</ref> Dette førte senere til at kalif [[Harun al-Rashid]] kunne slutte en allianse med Tang-dynastiet i Kina.

På midten av [[800-tallet]] forlot kalif [[al-Mu'tasim]] Bagdad og bygde en ny hovedstad, [[Samarra]], på [[Tigris]]' høyre bredd. Samarra ble oppgitt etter bare noen tiår, men fikk stor kulturell betydning ved sin [[arkitektur]], [[kunst]] og [[ornamentikk]]. I Samarra ble den islamske verdens største [[moské]] bygd; den utmerket seg ved sin spiralformede [[minaret]]. 

Fra midten av [[900-tallet]] minket de abbasidiske kalifenes innflytelse. 

Det abbasidiske styret påbegynte en omfattende [[hadith]]innsamling og påstod seg være sanne muslimer, til forskjell fra umayyadene som tidligere hadde regjert. De sistnevnte ble fremstilt som suputer og dårlige muslimer. Man gjennomførte også en sentralisering av riket. En ny gruppe oppstod i samfunnet, nemlig [[ulama]] (i entall ''alim''). Ulama er religiøst lærde som tolker [[Koranen]] og andre kilder og gir rettslige råd. 

En konflikt oppstod mellom to måter å basere retten på. Det tradisjonelle ''ahl al-ray'' (den egne åsikts folk) anså at den lokale sedvane og dommerens ([[qadi]]) egen oppfatning skulle råde. Dette stod imot ''Ahl al-hadith'' (hadithenes folk), til dem hørte 'ulama og andre som ville basere retten på Koranen og hadithene. En fremstående person ved denne tid var [[Muhammed 'Idris ash-Shafi'i|Al-Shafi'i]] (død 820) som tilskrives systematiseringen av den islamske religiøse rett.