Redigerer Abba Kovner (avsnitt)

==Liv og virke==
Kovner ble født 14. mars 1918 i [[Sevastopol]] på [[Krim]] og flyttet med familien til [[Vilnius|Wilno/Vilna]] (Vilnius). Foreldrene var Israel og Rachel (Rosa) Taubman Kovner. Etter den russiske revolusjonen ble forholdene i Sovjetunionen vanskelige for jødene på Krim og de flyttet til Vilnius der de hadde familiebakgrunn. Byen ble annektert av Polen i 1922. Vilnius hadde på den tiden en stor jødisk befolkning og var et betydelig senter for jødisk kulturelt og intellektuelt liv (kalt «Jerusalem i Litauen» eller «Jerusalem i nord»). De rundt 60.000 jødiske innbyggerne utgjorde over 30 % av byens befolkning.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/commentisfree/2008/jun/20/secondworldwar|tittel=Jonathan Steele: In the Jerusalem of the North, the Jewish story is forgotten|besøksdato=2021-10-07|dato=2008-06-19|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>Porat (2009) s. 3-6</ref> Han studerte ved universitetet i Vilnius. Han ble et aktivt medlem i den [[sosialisme|sosialistiske]] og [[sionisme|sionistiske]] ungdomsbevegelsen [[Hashomer Hatzair]] («unge voktere»).<ref name="Porat 2009 s. xv">Porat (2009) s. xv</ref> Han var gift med [[Polen|polskfødte]] Vitka Kempner (1920-2012) som etter krigen arbeidet som psykolog i Israel.<ref>Porat (2009) s. xxi</ref>

I juni 1941 kom det [[Tyskland|tyske]] angrepet og okkupert, og [[Vilnoghettoen]] ble etablert. Kovner oppholdt seg flere uker i et [[Dominikanerordenen|dominikansk]] [[kloster]] utenfor Vilnius, han hadde langt år og var forkledd som [[novise]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Silver, Eric | utgivelsesår = 1992 | tittel = Helter fra Holocaust: de satset alt for å redde jøder fra Hitlers redselsregime | isbn = 8275140072 | utgivelsessted = Mandal | forlag = Exodus | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100504015 | side = }}</ref> Han returnerte til gettoen og fremførte sitt manifest muntlig til medlemmene av forskjellige ungdomsorganisasjoner. Kovner advarte ungdommene om at Hitler forsøkte å drepe alle jødene i Europa og selvforsvar var derfor eneste mulighet. Han organiserte og drev opplæring av undergrunnsbevegelsen i gettoen. Da gettoen ble «likviderte» flyktet Kovner og kameratene til skogs og dannet der en jødisk partisangruppe som etterhvert sluttet seg til sovjetiske partisaner.<ref name="Porat 2009 s. xv"/> Abba Kovner kom snart til at en motstandsgruppe måtte startes. Han var en av lederne i partisangruppen [[Fareynigte Partizaner Organizatsye]] (FPO), og ledet blant annet angrep på tyske mål fra skogene rundt Vilno. Han mente jødene måtte kjempe som jøder og ikke bli absorbert i litauiske eller russiske partisangrupper.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/abba-kovner|tittel=Abba Kovner|besøksdato=2021-10-06|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> FPO sluttet seg etterhvert til andre partisaner og den sovjetiske hæren.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/diaspora/antisemitism/on-this-day-nazis-liquidate-vilnius-ghetto-slaughter-lithuanian-jews-680135|tittel=On This Day: Nazis liquidate Vilnius Ghetto, slaughter Lithuanian Jews|besøksdato=2021-10-06|språk=en-US|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com}}</ref> Han har blitt beskyldt for voldshandlinger mot polske og litauiske sivile.{{tr}}

Etter at tyskerne trakk seg ut av Vilno og var Kovner med da denne ble frigjort av den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[Den røde armé|Røde armé]] fra 7 til 13. juli 1944. Da Kovner og partisanene kom til den frigjorte Vilnius begynte de leting etter overlevende jøder samt jødiske dokumenter som hadde med sikte på å sende dem til «Eretz Israel». Han hadde også ambisjon om å forene restene av de jødiske samfunn i Øst-Europe og søke gjengjeldelse overfor tyskerne. Hans planer om hevn førte til at han ble fengslet av britene i Egypt og Palestinamandatet. Etter løslatelse slo han seg ned i en [[kibbutz]] sentral i landet.<ref name=":1" /><ref name="Porat 2009 s. xvi">Porat (2009) s. xvi</ref> Etter krigen var Kovner aktiv i å hjelpe jøder til [[Palestina]]. Dit reiste han selv også og medvirket ved opprettelsen av staten Israel,<ref name=":0" /> han var medlem av [[Haganah]],<ref name=":1" /> og han deltok i [[den arabisk-israelske krig i 1948]] i Givati-brigaden.<ref>Porat (2009) s. xiv</ref>

I Givati-brigaden var Kovner utdanningsoffiser. Denne brigaden hadde rundt 9500 soldater og var den klart største og mest sammensatte av brigadene i Israels forsvar: Den inneholdt immigranter fra hele verden, blant annet fra flyktningleire, og noen hadde også tjenestegjort i den britiske hæren. Fra juni 1948 til mai 1949 forfattet han 30 såkalte brav, meldinger eller kampskrifter (hebraisk: ''daf kravi''; engelsk: ''battle'' ''missives'') som ble sendt rundt til soldatene. Kampskriftene var Kovners påfunn og hadde en poetisk og ekspressiv stil med til dels voldelig retorikk. Kovners retorikk var kraftig anti-egyptisk samtidig som han advarte soldatene mot å mishandle krigsfanger og mot å plyndre. Han oppfordret soldatene til å behandle den arabisk sivilbefolkningen fint fordi de alle skulle være borgere av Israel i fremtiden. Skriftene var populære blant soldatene i Givati-brigaden, men ble skarpt kritisert i andre deler av [[Israels forsvar]] (IDF). Kovner ønsket med kampskriftene å rense soldatene for skyld og skam etter deltakelse i kamphandlinger, inspirere utslitte soldater til kamp og roe angst og nervøsitet før kamp. Kovner talte ofte selv til soldatene rett før de ble sendt til fronten. Kovner engasjerte seg i opplæring av soldater som var nylig innvandret til Israel og sørget for at de fikk støtte gjennom «adoperte familier» i nærheten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Abba Kovner: The Ritual Function of His Battle Missives|publikasjon=Jewish Social Studies|doi=10.2979/jewisocistud.18.3.99|url=https://www.jstor.org/stable/10.2979/jewisocistud.18.3.99|dato=2012|fornavn=Michal|etternavn=Arbell|serie=3|bind=18|sider=99–119|issn=0021-6704|besøksdato=2021-10-16}}</ref> Kampskriftene var utpreget [[Intertekstualitet|intertekstuelle]] med bakgrunn i russiske kamptekster fra andre verdenskrig samt hebraiske tekster fra bibelen og nyere tid.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=INTERTEXTUAL RELATIONS AND THEIR RHETORICAL SIGNIFICANCE IN ABBA KOVNER'S "DAF KRAVI"|publikasjon=Hebrew Studies|url=https://www.jstor.org/stable/27909517|dato=1996|fornavn=Reuven|etternavn=Shoham|bind=37|sider=99–118|issn=0146-4094|besøksdato=2021-10-16}}</ref>

Fra 1949 virket Kovner som en offentlig figur, politiker og forfatter i Israel. Han skrev ingen selvbiografi og etterlot seg ikke en dagbok, men hans mange tekster inneholder selvbiografiske elementer.<ref name="Porat 2009 s. xvi"/>

I 1961 vitnet han i saken mot [[Adolf Eichmann]] i Jerusalem.<ref>https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1001558</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Abba Kovner in Letter After Adolf Eichmann Trial: A Dam Has Burst of Holocaust Survivors' Emotions|url=https://www.haaretz.com/1.5147747|avis=Haaretz|dato=2010-12-02|besøksdato=2019-09-19|språk=en}}</ref> [[Hannah Arendt]] beskrev Kovners opptreden i vitneboksen som en taler (som mislikte å bli avbrutt) og ikke som et vitne.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 1998 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet | isbn = 8253020139 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004002 | side = }}</ref>

I 1970 fikk Kovner «israelprisen» i [[litteratur]].