Redigerer ABBA (avsnitt)

== Historie ==
===Etableringen===
Gruppens medlemmer hadde allerede i [[1960-årene]] hatt suksess som musikere hver for seg; [[Benny Andersson]] med [[Hep Stars]], [[Björn Ulvaeus]] med [[Hootenanny Singers]]<ref name=":3" /> samt [[Agnetha Fältskog]] og [[Anni-Frid Lyngstad]] som soloartister. Fältskog ga ut singler solo fra 1968 med bra suksess.<ref name=":3" /> Andersson og Ulvaeus arbeidet sammen som [[musikkprodusent]]er og [[låtskrivere]] i Stikkan Andersons plateselskap, [[Polar Music]], før ABBA, blant annet for [[Ted Gärdestad]] og Hootenanny Singers.

I [[Musikkåret 1969|1969]] ga Andersson og Ulvaeus ut sin første singel sammen, «She's My Kind of Girl», under artistnavnet ''Björn & Benny''. Dette var derimot ikke den første låten som de skrev sammen. De møttes allerede i 1966 og skrev sanger som «Isn't It Easy to Say» og «A Flower in My Garden», som ble spilt inn av [[Hep Stars]]. En av låtskriverduoens store suksesser var «Language of Love» fra 1971, som ble spilt inn av den [[Frankrike|franske]] artisten [[Françoise Hardy]]. 

Ulvaeus og Fältskog samt Andersson og Lyngstad møttes omtrent på samme tid og ble til par. Musikkprodusentene og låtskriverne Ulvaeus og Andersson tok med sine syngende kjærester til studioinnspillinger for Björn & Benny-låter samt for andre artister. Den første innspillingen som det er sikkert at alle fire medvirket på, er Björn & Benny-singelen «Hej gamle man!» fra 1970, som lå ti uker på [[Svensktoppen]].<ref name="sr.2023.3469" /><ref name="palm22"/>

De to parene opptrådte på scenen første gang sammen 1. november [[Musikkåret 1970|1970]] på Restaurang Trädgårn i [[Göteborg]] under navnet ''Festfolket'' (alternativt ''Fästfolket'' og ''Två gånger fästfolk'').<ref name="aftonbladet.puls.0002.04.abba" /><ref name="sr-312.588020" /> 13. desember 1970 medvirket kvartetten i TV-programmet ''Five Minutes Saloon'', der de fremførte en versjon av «California, Here I Come» fra 1921.<ref name="oppetarkiv.1124063" /> 

[[Musikkåret 1972|1972]] kom de første singelplatene der alle fire medlemmene var med på plateomslaget, da med gruppenavnet ''Björn & Benny, Agnetha & Frida''. Den første singelen som ble utgitt under dette navnet, var «[[People Need Love]]».<ref name="palm167" /> I USA ble gruppens tre første singler utgitt på [[Playboy Records]] under navnet ''Björn & Benny (with Svenska flicka)''.

===Gjennombruddet===
Gruppen deltok under navnet ''Björn & Benny, Agnetha & Frida'' i [[Melodifestivalen|Melodifestivalen 1973]] med låten «[[Ring Ring (sang)|Ring ring]]». Låten endte på tredjeplass, men dette hindret ikke gruppen fra å få sin første større hit. Ettersom Agnetha Fältskog fødte barn rett etter programmet, ble hun erstattet midlertidig av [[Inger Brundin]] – blant annet på en promoteringsturné i Vest-Tyskland, Østerrike, Nederland og Belgia. Singlen havnet på toppen av listene i Sverige og Belgia, samt blant topp fem i Norge, Nederland, Sør-Afrika og Østerrike.<ref>{{Kilde www|url=https://norwegiancharts.com/showitem.asp?interpret=Bj%F6rn+%2B+Benny+%2B+Anna+%2B+Frieda&titel=Ring+Ring&cat=s|tittel=Ring ring på diverse hitlister|besøksdato=2. september 2018|forfattere=|dato=|forlag=Norwegiancharts.com|sitat=}}</ref>

En enda større suksess fulgte året etter, da gruppen, under navnet ABBA, fremførte «[[Waterloo (sang)|Waterloo]]» i [[Eurovision Song Contest 1974|Eurovision Song Contest]] i [[Brighton]] i [[Storbritannia]] 6. april [[musikkåret 1974|1974]]. Etter avstemningen stod bidraget igjen som vinner – [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sveriges]] første seier i konkurransen. Seieren banet vei for gruppens fremgangsrike internasjonale karrière. «Waterloo» ble, i tillegg til i Sverige, listetopp i flere [[Europa|europeiske]] land. Låten ble også en hit i [[USA]], der den som best klatret til sjetteplass på [[Billboard Hot 100|Billboardlisten]].<ref name=billboard.275303.abba.379/> Stikkan Anderson fant på å bruke forbokstavene som navn, ABBA, samme navn som en produsent av hermetisk fisk, [[Abba Seafood|Abba]], som aksepterte navnelikheten.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009013004087|tittel=Verdens største komponister|forfatter=Nordberg, Terje|forlag=Norsk fakta forl.|isbn=8278880387|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2002}}</ref>

Med koreografi av Graham Tainton og sceneklær av Owe Sandström lyktes gruppen i å skaffe seg oppmerksomhet ikke bare for musikken.<ref name=aftonbladet.puls.0002.04.abba />

=== ABBA og proggen ===
Gruppens tidlige storhetstid sammenfaller med den svenske [[progg]]en, den progressive musikkbevegelsen i 1970-årene. Musikkstilen som ABBA spilte, ble ansett som kontroversiell i datidens kulturradikale kretser i Sverige, der det fantes en utbredt mistro mot [[kommersiell|kommersiell pop]]. Da Sverige i 1975 skulle arrangere [[Eurovision Song Contest 1975|Eurovision Song Contest]], ble det derfor [[Eurovision Song Contest 1975#Kulturkritikk i Sverige|etablert en såkalt antikommersiell folkefront]] med støtte fra blant andre svenske Kulturrådet, kulturnämnden i Stockholms stad, produsentforeningen i [[Sveriges Radio]] og ulike musikerorganisasjoner.<ref name=vpb-stikkan/>

ABBAs fargerike image og voldsomme kostymer stod i sterk kontrast til den musikkbølgen som var toneangivende i Sverige, og i [[Ulf Dageby]]s låt, «[[Doin' the omoralisk schlagerfestival]]» fra [[Musikkåret 1975|1975]], ble gruppen hånet for sine plastklær.

=== Oppfølging av suksessen ===
[[Fil:Zweedse popgroep ABBA in Nederland v.l.n.r. Benny, Anni-Frid, Agnetha en Bjorn , Bestanddeelnr 928-8962.jpg|thumb|ABBA på Amsterdam lufthavn, Schiphol i 1976.]]
Etter «Waterloo» gikk det halvannet år før neste store suksess, da gruppen fikk en hit med «[[SOS (ABBA-sang)|SOS]]». Låten nådde en sjetteplass på [[UK Singles Chart|den britiske hitlisten]], og femtendeplass i [[USA]]. En svenskspråklig versjon ble laget året etter, i forbindelse med Agnetha Fältskogs soloplate [[Elva kvinnor i ett hus|''Elva kvinnor i ett hus'']]. Før «SOS» hadde gruppen gitt ut flere singler som ikke markerte seg på hitlistene i Storbritannia og USA, men som klatret på lister i andre land: «[[Honey, Honey]]» (andreplass i Vest-Tyskland), «[[So Long (ABBA-låt)|So Long]]» (tredjeplass i Østerrike) og «[[I Do, I Do, I Do, I Do, I Do]]» (førsteplass i Australia og New Zealand). De to førstnevnte singlene klatret på listene i forbindelse med gruppens første europaturné 1974–75. Etter «SOS» utga ABBA singelen «[[Mamma Mia (sang)|Mamma Mia]]» som nådde førsteplassen i Storbritannia og dermed styrket gruppens status i landet. 

I [[Musikkåret 1976|1976]] var ABBA blitt en av verdens mest populære musikkgrupper, med låter som «[[Fernando (sang)|Fernando]]», «[[Knowing Me, Knowing You]]», «[[Money, Money, Money]]» og «[[Dancing Queen]]». Sistnevnte klatret helt til førsteplassen på Billboardlisten i USA våren [[musikkåret 1977|1977]]. Ved lanseringen av «Dancing Queen» fikk ABBA eksklusiv drahjelp; [[18. juni]] 1976 fremførte gruppen den da nye låten i en fjernsynssendt galla for kong [[Carl XVI Gustav av Sverige|Carl XVI Gustaf]] og [[Silvia av Sverige|Silvia Sommerlath]], som [[Bryllupet mellom Carl XVI Gustaf og Silvia Sommerlath|dagen etter]] skulle bli Sveriges dronning.

Mellom 1974 og [[Musikkåret 1980|1980]] kom gruppen til å ha ni toppsingler på listen i Storbritannia, og én i USA. ABBA var på toppen av sin karrière i en tid da europeisk popmusikk var godt likt i USA. Interessen for ABBA kulminerte i USA samtidig som [[punk]] og [[new wave]] økte i popularitet i Europa. Gruppen var også populær i Øst-Europa på tross av [[jernteppet]], og ABBA gjestet TV-show i både [[Polen]] og [[Den tyske demokratiske republikk|Øst-Tyskland]]. Gruppens første verdensturné i 1977 tok dem gjennom Europa og [[Australia]], der gruppen var veldig populære. Turneen ble dokumentert i langfilmen ''[[ABBA: The Movie]]'', som hadde kinopremiere i desember samme år. Første halvdel av [[Musikkåret 1978|1978]] hadde gruppen en promoteringsturné i USA, der singlen «[[Take a Chance on Me]]» klatret til tredjeplass på ''[[Billboard Hot 100]]''.

Ettersom medlemmene hadde vanskeligheter med å forene karrieren med privatlivet, opplevde gruppen en hel del slitasje. Ulvaeus og Fältskog søkte om skilsmisse i starten av 1979.

[[Fil:Sportpalatset Stockholm 2010.jpg|miniatyr|left|[[Polar Studios]] lå i Sportpalatset på Kungsholmen i Stockholm. Studioet eksisterte frem til 2004.]]

=== ABBA-sounden ===
Helt fra begynnelsen ble ABBA lagt merke til for sitt spesielle lydbilde og sjanger. Arkitekten bak ABBA-lyden var lydtekniker [[Michael B. Tretow]], som hadde hentet inspirasjon fra [[Phil Spector]]s innspillingsteknikk. Sounden ble utviklet i lange studioøkter. Ifølge Tretow bestod en del av prosessen av å legge to tilsvarende spor, for eksempel Fältskogs og Lyngstads sang, ved siden av hverandre i miksen med noen hundredels sekunds forskyvning, slik at det ble en fyldigere opplevelse. Tretow var lydtekniker på samtlige av gruppens innspillinger. 

Et annet viktig aspekt var musikerne som arbeidet med gruppen. Andersson og Ulvaeus brukte stort sett samme studiomusikere i hele ABBA-perioden, som gitaristene [[Lasse Wellander]] og [[Janne Schaffer]], bassisten [[Rutger Gunnarsson]] samt trommeslageren [[Ola Brunkert]]. På grunn av de kompliserte lydbildene som Andersson, Ulvaeus og Tretow jobbet for, ble studio-øktene lange og slitsomme for musikerne. Studiomusikerne fulgte også med gruppen på de fleste turneene, der de gjenskapte mye av studiosounden.

I 1978 ble [[Polar Studios]] bygget på [[Kungsholmen]] i Stockholm, der gruppen kom til å lage alle sine innspillinger, med unntak av «[[Voulez-Vous (sang)|Voulez-Vous]]», som delvis ble spilt inn i [[Miami]] i [[USA]] i [[Musikkåret 1979|1979]]. Før dette hadde gruppen spilt inn album og singler på forskjellige studioer i Stockholm samt et fåtall innspillinger utenfor Stockholmsregionen.

=== De siste årene ===
[[Fil:ABBA Rotterdam 1979.jpg|miniatyr|ABBA i Rotterdam under verdensturneen i 1979. Turneen ble avsluttet i 1980 og skulle bli gruppens siste.]]
Høsten 1979 turnerte gruppen i [[Europa]], [[USA]] og [[Canada]]. Våren [[Musikkåret 1980|1980]] fortsatte turneen til [[Japan]], hvilket skulle bli deres siste konsertturné. I løpet av 1980 ga gruppen ut to singler som ble deres siste topplasseringer på den britiske singellisten: «[[The Winner Takes It All]]» og «[[Super Trouper (sang)|Super Trouper]]».

Gruppens siste album ble ''[[The Visitors]]'', som kom på slutten av [[musikkåret 1981|1981]]. Det var det første albumet i verden som ble produsert som [[CD]], selv om [[Billy Joel]]s ''[[52nd Street]]'' nådde platebutikkene først.<ref name=db.cden.30/>

Foranledningen til albumets mørke tekster og dystre sound forklarer Anni-Frid Lyngstad i Carl-Magnus Palms bok ''ABBA – människorna och musiken'': «Når man har gått igjennom en separasjon, som vi jo alle sammen hadde gjort da, så påvirker det selvfølgelig atmosfæren i studio. [...] Den glede som alltid fantes i våre sanger, selv om sangen i seg selv var trist, var borte. Vi hadde glidd i fra hverandre som mennesker, og den tilhørighet som alltid hadde vært en del av våre innspillinger fantes ikke lengre.»<ref name="palm139"/> Til og med plateomslaget var mørkt og dystert. Omslagsfotoet ble tatt i [[Julius Kronberg|Julius Kronbergs]] atelier på [[Skansen]] i [[Stockholm]] etter at albumdesigneren [[Rune Söderqvist]] hadde fått ideen om at gruppemedlemmene skulle fremstå som [[engel|engler]], også fordi låten «[[Like an Angel Passing Through My Room]]» skulle være med på albumet. Han kom til å tenke på Kronbergs mange englemotiv og bestemte at fotoet skulle tas i Kronbergs atelier. Bildet domineres av Kronbergs maleri, som forestiller [[Eros (gud)|Eros]]. Fotografiet ble tatt sent på høsten 1981, og atelieret var ikke oppvarmet.<ref name=abbasite.making.visitors/>

Vinteren 1982 planla gruppen å spille inn ytterligere ett album, og tre låter ble spilt inn: «[[I am the City]]» (utgitt først 1993, på samlealbumet ''[[More ABBA Gold – More ABBA Hits]]''), «You Owe Me One» (B-siden på sistesingelen) og «[[Just Like That]]» (enn i dag ikke utgitt i sin helhet). Arbeidet med albumet ble stoppet til fordel for et samlealbum, ''[[The Singles: The First Ten Years]]'', med de mestselgende singlene de siste ti årene, samt to nye låter som ble utgitt som singler: «[[The Day Before You Came]]» og «[[Under Attack (sang)|Under Attack]]». Den førstnevnte var gruppens siste innspilling, mens den sistnevnte ble gruppens siste single i februar 1983.<ref name="palm188"/>

Siste gang ABBA opptrådte sammen i sin karriere, var 11. desember 1982, da de medvirket i det britiske TV-programmet ''Late, Late Breakfast Show'' via satellitt fra Stockholm.<ref name=abbaannual1982/><ref name=youtube.gwdx34jBNY4/> I begynnelsen av 1983 bestemte gruppen seg for å ta en pause. Gruppen oppløstes ikke formelt – i stedet ble pausen lengre enn noen kunne ha visst.
[[Fil:Frida Lyngstad 1982b.jpg|miniatyr|200px|left|Anni-Frid Lyngstad 1982.]]

Gruppen hadde en midlertidig gjenforening i januar 1986 for å synge «Tivedshambo» i [[Sveriges Television]]s program ''[[Här är ditt liv]]''.<ref name=abbaannualafterabba1/><ref name=abbaontv.1986/> Først 34 år etter de bestemte seg for å ta en pause, i 2016 opptrådte ABBA for første gang sammen i Stockholm på åpningen av en Mamma Mia tema restaurant. I april 2018 etter 37 år siste gang de spilte inn musikk sammen, kunngjorde ABBA at de hadde spilt inn to nye låter.

=== Soloprosjekter etter bruddet ===
Etter at gruppen sluttet å spille inn sanger sammen, har Benny Andersson og Björn Ulvaeus skapt [[musikal]]ene ''[[Chess]]'' (sammen med [[Tim Rice]]) og ''[[Kristina från Duvemåla]]''. De medvirket også i arbeidet med musikalen ''[[Mamma Mia! (musikal)|Mamma Mia!]]'', basert på gruppens musikk. Andersson har også arbeidet som låtskriver og musikkprodusent for blant annet [[Gemini (Sverige)|Gemini]], [[Orsa spelmän]], [[Ainbusk Singers]] og [[Josefin Nilsson]]. Siden [[Musikkåret 2000|2000]] har han hatt suksess i Sverige med [[Benny Anderssons orkester]].

Anni-Frid Lyngstad har utgitt tre soloalbum: ''[[Something's Going On]]'' [[Musikkåret 1982|1982]], ''[[Shine (Anni-Frid Lyngstad-album)|Shine]]'' [[Musikkåret 1984|1984]] og ''[[Djupa andetag]]'' [[Musikkåret 1996|1996]]. Hun har også sunget duett med [[Phil Collins]], [[Ratata (musikkgruppe)|Ratata]], [[Marie Fredriksson]] og [[Filippa Giordani]].

Agnetha Fältskog har gitt ut fem soloalbum, [[Musikkåret 1983|1983]], [[Musikkåret 1985|1985]], [[Musikkåret 1988|1988]], [[Musikkåret 2004|2004]], [[Musikåret 2013|2013]] og 2023. Hun har dessuten vært [[skuespiller]] i langfilmen ''[[Raskenstam]]'' fra [[Filmåret 1982|1982]]. Hun har også sunget duett med blant andre [[Peter Cetera]], [[Tomas Ledin]], [[Ola Håkansson]] og [[Gary Barlow]].