Redigerer A-klasse undervannsbåt (avsnitt)

== Konstruksjon ==
[[Fil:Kobben_a-1.gif|thumb|left|200px|Tegning av «Kobben», slik den ble levert fra verftet. A-klassens nye båter var dog forskjellig fra dette.]]
A-klassen var bygget som forholdsvis små fartøyer, men viste seg godt egnet til norske forhold med trange fjorder og små holmer. De trange forholdene i ubåtene gjorde dem derimot slitsomt for mannskapet å oppholde seg over lengre perioder, så korvetten «Ellida» ble ombygget til moderskip for ubåter. Som det står i «Norges Sjøforsvar 1814–1914»: Disse baater egner seg nemlig ikke for beboelse over længre tid, hvorfor besetningen utenfor øvelsestiden bør oppholde sig på et moderskib, hvor også samtidig det nødvendige til baatens utrustning og betjening vil forefindes, f.eks. torpedoer, proviant, dynamo til opladning av de elektriske akkumulatorer [batterier], en del redningsapparater etc. etc.» [[Fil:A-2.jpg|thumb|right|300px|Mannskapet på A-2, fotografert fredag [[17. juli]] [[1914]]. Til høyre ligger A-3. På bildet er skipssjef løytnant O. Siem til venstre i bildet, med sin nestkommanderende løytnant T. Verdrup til høyre for ham. I front ser vi maskinsjef O. Ingebrigtsen, sammen med maskinistene Edvardsen, Røren og Arnesen.]]

De nyanskaffede fartøyene i A-klassen ble bygget litt større enn den opprinnelige Kobben, og bygget på en mer moderne teknologi. A-1 ble overført til reserven allerede etter 10 år, den [[30. september]] [[1919]]. De andre fartøyene fulgte dermot med Marinens forfall utover mellomkrigsårene, da nyanskaffelsen av fartøyer var relativt laber. [[B-klassen (ubåt)|B-klassen]] ble derimot bestilt like etter 1. verdenskrig, som et forsøk på å oppgradere ubåtvåpenet.

A-klassen hadde alle totalt tre [[torpedo]]utskytningsrør for 45 cm torpedoer. Ett var plassert i hekken på båten (på «A-1» var dette utvendig), mens de to andre var innfelt i skroget foran. Båtene hadde to reservetorpedoer («A-1» kun én), så totalt antall torpedoer ble 5. Båtene var dessuten utstyrt med «(...) et fire meter langt kikkertrør (det saakaldte periskop) (...) elektrisk lys, [[telegrafi|radiotelegraf]], [[gyroskop]]kompas, undervannssignalklokke o. s. v.»<ref>''Norges Sjøforsvar 1814–1914'' Aschehoug 1914. Side 58</ref>

«A-2» til «A-5» hadde dessuten 1 stk 75&nbsp;mm luftvernkanon montert på dekk, noe «A-1» ikke hadde.

Båtene som ble bestilt i 1912, var utstyrt med sterkere dieselmotorer enn A-1, og hadde derfor større overflatehastighet. Forøvrig var de nokså like A-1 i innredning, men var både bredere og lengre, og hadde derfor bedre plass til mannskapet; besetningen var dog øket til 16 mann, mot A-1s 12.