Redigerer 8. mars i Norge (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Kvinnedagen 100 år, markering i Oslo i 2011.jpg|miniatyr|Markering av kvinnedagen 100 år i [[Oslo]] 2011.]]
I Norge ble den internasjonale kvinnedagen markert første gang i 1915. Kvinneforbundet i [[Arbeiderpartiet]] avholdt et folkemøte for fred denne dagen.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://www.nrk.no/urix/kvinnedagen-gjennom-historien-1.6512362|tittel=Festdag for verdens kvinner|verk=NRK Urix|forfattere=Lena-Christin Kalle; Eva Stabell|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref> Det ble ikke en regelmessig markering før etter annen verdenskrig.<ref name="kampdagerhist">{{Kilde www|url=https://www.kvinnehistorie.no/tema/t-6308|tittel=8. mars|besøksdato=2021-09-27|språk=no|verk=Kvinnehistorie.no}}</ref> Da ble dagen markert av Norges Demokratiske Kvinneforbund (stiftet 1948) og etterfølgeren [[Norsk Kvinneforbund]], begge med tilknytning til [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP). Markeringene den gangen var små og hadde en klar tilknytning til NKP. NKP-tilknytningen og [[den kalde krigen]] gjorde at den etablerte kvinnebevegelsen tok sterk avstand fra arrangementet.

Den nye kvinnebevegelsen som oppstod i 1970-årene begynte å markere dagen fra 1972, og dagen fikk en annen profil enn tidligere, samtidig som NKPerne ble marginalisert i markeringen. Da tok en gruppe fra [[Kvinnefronten]] i Oslo initiativ til en felles markering med flere andre kvinneorganisasjoner. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. Dagen hadde sin storhetstid i 1970-årene, og spesielt i 1978 da over {{Formatnum:20000}} kvinner og menn gikk i tog over hele landet. I Oslo gikk det to konkurrerende tog, som følge av at de andre kvinneorganisasjonene etterhvert ikke ønsket å samarbeide med Kvinnefronten på grunn av organisasjonens tilknytning til [[Arbeidernes kommunistparti]].<ref name="kampdagerhist"/>

I 1980-, 1990- og 2000-årene sank oppslutningen. Men i 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.<ref name="abc"/><ref name="dagbladet"/> Hovedparolen var «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten». Bakgrunnen for oppslutningen var i hovedsak motstanden mot [[Erna Solbergs regjering|regjeringens]] planer om å innføre reservasjonsrett for leger i [[abort]]spørsmål.<ref name="abc"/><ref name="dagbladet">{{Kilde avis|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/rekord-oppslutning-landet-rundt/61466253|tittel=Rekord-oppslutning landet rundt|avis=Dagbladet|forfatter=Anne Marte Blindheim|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/V5KW/tilpasset-8-mars-ruten-etter-rekord-oppmoete|tittel=Tilpasset 8. mars-ruten etter rekord-oppmøte|avis=Aftenposten|forfatter=Lars Molteberg Glomnes|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref> På selve [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] var det samlet {{Formatnum:10000}} mennesker og i nærliggende gater rundt {{Formatnum:5000}}.<ref name="dagbladet"/> Også i Trondheim, Bergen og flere andre byer deltok rekordmange.<ref name="dagbladet"/> I Bergen samlet {{Formatnum:4000}} mennesker seg på [[Torgallmenningen]], nesten dobbelt så mange som rekorden fra 1970-årene,<ref name="abc">{{Kilde avis|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/03/08/195102/oslo-massemonstret-til-forsvar-for-kvinnerettigheter|tittel=Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter|avis=ABC Nyheter|byrå=NTB|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref> og i Trondheim samlet {{Formatnum:3500}} seg, noe som ble beskrevet som det meste siden 1970-årene.<ref>{{Kilde avis|url=http://www.adressa.no/nyheter/article9283117.ece|tittel=–&nbsp;Kvinner må ha råderett over egen kropp|avis=Adresseavisen|forfatter=Ann Iren Bævre|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref>