Redigerer
7,7 cm FK 96
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Den planlagte ''Feldkanone C/96'' var ikke annet enn en modifiserte variant av Krupp-arsenalets C/73 som var introduserte for den tyske hæren allerede i [[1873]], og dermed var ikke utstyrt med en effektiv [[rekylmekanisme]]. Den eneste merkbare improviseringen var monteringen av en spade i ankeret på blokksvansen som tok opp mye av rekylvirkningene. Den største hovedforskjellen mellom C/73 og C/96 var innføringen av røykfri kruttladning i metallhylser. Det pågikk tekniske studier omkring rekylmekanismer i Tyskland, blant annet av ingeniøren [[Konrad Haussner]] som allerede i [[1888]] kontaktet sine oppdragsgiverne hos [[Krupp]] om en hydropneumatisk langsylinderrekylmekanisme, som skulle absorbere rekylkreftene med olje og komprimerte luft. Dessverre fikk han ikke gjennomslag for sitt rekylsystem hos Krupp, og oppsagt sitt arbeid for et samarbeid med konkurrenten Gruson i 1890-årene. I 1894 demonstrerte Haussner hans rekylsystemet for utsendinger fra ''Artillerieprüfungskommission'' (APK), men det var meget liten interesse i det konservative miljøet og problemene under testene overbeviste ikke APK. Dermed ble den nye feltkanonen ferdigutviklet uten rekylmekanisme. Det franske artilleridepartementet derimot viste større interesse for Haussners rekylsystem og fikk anledning til å studere hans blåkopier, hvorfra man utviklet fram en selvstendig langsylinderrekylmekanisme med bruk av olje og komprimerte luft, som teknisk sett kalles ''væskebrems''. Etter problemene var løst, kunne den franske hæren introdusere ''[[Canon de 75 modèle 1897]]'', det første moderne skytset med et effektiv rekylsystem for felttjeneste i 1898. Med rørrekylen som mente at kanonløpet rekylere langs nesten hele løpslengden, ble skytset stabilt under avfyringen. Dermed ble det mulig å lade mye raskere, så høyere skuddtakt var mulig å oppnå uten ekstraarbeid. Den franske 75 mm feltkanonen utklasset den like nye tyske 7,7 cm feltkanonen med sin skuddtakt på 15 skudd per minutt, som kan økes til 30 skudd per minutt for hender på en øvet kanonbesetning. Tyskerne lærte om det nye våpenet i det samme året som innfasingen av 7,7 cm C/96 i det tyske feltartilleriet. Det var et stort sjokk for de tyske militære som måtte konstatere at franskmennene hadde fått et nytt våpen som over natten gjorde deres nyeste feltkanonen utdatert. APK måtte ha et nytt våpen som svar på den franske utfordringen, men det fantes ikke penger, så en oppgradering av den eksisterende produksjonsserien av C/96 som etter 1899 ble ''FK 96'' med rekylsystem var blitt det eneste realistiske alternativet. De tok kontakt med Krupp som hadde overtatt Gruson i 1893, og konkurrenten Rheinmetall. Haussner som hadde sluttet seg til direktør Erhardt i firmaet Rheinmetall i 1895, fikk en oppreisning da hans forbedrede rekylsystemet ble adoptert av APK og den tyske hæren.<ref>Jäger, s. 17</ref> Ombyggingen gjorde FK 96 om til et helt nytt våpen, nesten bare kanonløpet var beholdt for den nye varianten som ble betegnet ''Feldkanone 96 neuer Art'', som mente «ny modell». De gjenværende kanonene som ikke gjennomgikk ombyggingsprosessen ved året 1904, ble deretter kjent under betegnelsen ''Feldkanone 96 a.A'', som mente «gamle modell». Disse så kamp under den første verdenskrigen. Et antall 7,7 cm C/96 ble solgt til [[Boerrepublikkene|boerrepublikken]] [[Den sydafrikanske republikk|Transvaal]]. Disse kanonene ble brukt mot britene under [[den andre boerkrigen]] mellom 1899 og 1902.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon