Redigerer Økologisk resiliens (avsnitt)

==Definisjoner==
===C.S. Holdings definisjoner===
Begrepet resiliens eller motstandskraft i økologiske systemer ble først introdusert av den canadiske økologen C.S. Holling, for å beskrive hvordan økosystemer reagerte på endringer i omgivelsene av naturlige eller menneskeskapte årsaker.<ref name="Holling 1973">{{cite journal |author=Holling, C.S. |title=Resilience and stability of ecological systems |journal=Annual Review of Ecology and Systematics |volume=4 |pages=1–23 |year=1973 |doi=10.1146/annurev.es.04.110173.000245 }}</ref> Økologisk resiliens er definert på to måter i økologisk litteratur:

* Som tiden et økosystemtrenger for å oppnå likevekt etter en forstyrrelse (begrepet «stabilitet» blir også brukt). En mer eller mindre likelydende definisjonen av motstandskraft brukes i andre felt, som [[fysikk]] og [[ingeniørvitenskap]]. Holling kalte derfor denne definisjonen for ''engineering resilience''.<ref name="Holling 1973"/><ref name="Gunderson 2000">{{cite journal |author=Gunderson, L.H. |title=Ecological Resilience — In Theory and Application |journal=Annual Review of Ecology and Systematics |volume=31 |pages=425–439 |year=2000 |doi=10.1146/annurev.ecolsys.31.1.425 }}</ref>
* Som et systems kapasitet til å absorbere forstyrrelser og omorganiseres mens det gjennomgår forandring, samtidig som systemet beholder i hovedsak de samme funksjoner, strukturene, identiteten og [[tilbakekobling]]ssystemer.<ref name="Walker, Holling et al 2004">{{cite journal |author1=Walker, B. |author2=Holling, C. S. |author3=Carpenter, S. R. |author4=Kinzig, A. |title=Resilience, adaptability and transformability in social–ecological systems |journal=Ecology and Society |volume=9 |issue=2 |pages=5 |year=2004 |url=http://www.ecologyandsociety.org/vol9/iss2/art5/}}</ref>

Den andre definisjonen er det som vanligvis kalles «økologisk resiliens». Denne forståelsen forutsetter at det finnes flere stabile tilstander for naturen i et område.<ref name="Walker, Holling et al 2004"/>

===Områder med flere stabile økologiske tilstander===
Det finnes flere eksempler på økosystemer med flere stabile tilstander. Noen grunne, tempererte innsjøer kan både ha en tilstand med klart vann der systemet kan utnyttes til fiske og drikkevann, og en tilstand med uklart vann, som gir redusert næringsutbytte, og kan preges av giftige algeoppblomstringer. Tilstandene er avhengig av [[fosforsyklus]]er i sjøen, og begge regimer kan være motstandsdyktige overfor forandring, avhengig av lokale forhold og ressursbruk. Buskrik skogmark dominert av ''[[Acacia aneura]]'' i Australia kan eksistere som enten et system med større trær og gressrike undervegetasjon som er egnet for [[sau|sauehold]], eller som et system med [[krattskog]] og liten undervegetasjon som ikke egner seg for sauedrift. Skifte mellom de to tilstandene er drevet av samspillet mellom skogbrann, beitetrykk og nedbørsmønster. Begge tilstandene kan ha relativt høy resiliens, avhengig av bruken av området.<ref name="Folke, Carpenter et al 2004">{{cite journal |author1=Folke, C. |author2=Carpenter, S. |author3=Walker, B. |author4=Scheffer, M. |author5=Elmqvist, T. |author6=Gunderson, L. |author7=Holling, C.S. |title=Regime Shifts, Resilience, and Biodiversity in Ecosystem Management |journal=Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics |volume=35 |pages=557–581 |year=2004 |doi=10.1146/annurev.ecolsys.35.021103.105711 }}</ref><ref name="Folke, Carpenter et al 2002">{{cite journal |author=Folke, C., Carpenter,S., Elmqvist, T., Gunderson, L., Holling C.S., Walker, B. |title=Resilience and Sustainable Development: Building Adaptive Capacity in a World of Transformations |journal=Ambio |volume=31 |issue=5 |pages=437–440 |year=2002 |pmid=12374053 |doi=10.1639/0044-7447(2002)031[0437:rasdba]2.0.co;2}}</ref>

===Måling av resiliens===
Økosystemers resiliens overfor akutte forstyrrelser («''engineering resilience''») er en veletablert disiplin gjennom studier av [[suksesjon]]. Reetablering av økosystemer i denne sammenhengen kan måles i tid, vanligvis i år.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jassby, A.D. & Goldman, C.R.|tittel=A Quantitative Measure of Succession Rate and Its Application to the Phytoplankton of Lakes|publikasjon=The American Naturalist|utgivelsesår=1974|bind=108|nummer=963|side=688-693|url=https://www.jstor.org/stable/2459595?seq=1#page_scan_tab_contents|besøksdato=2017-08-17}}</ref> Studier av kroniske forstyrrelser er et felt som ble aktuelt rundt årtusenskiftet, og som foreløpig ikke er godt etablert med klar metodikk og målestandarder. Ofte vil de relevante spørsmålene være i hvilken grad et økosystem kan fortsette å brødfø lokalbefolkningen ved forskjellige påvirkninger, som [[befolkningsvekst]] eller nye driftsmetoder.<ref>{{cite journal|last1=Turner|first1=B.L.|last2=Robbins|first2=P.|title=Land-Change Science and Political Ecology: Similarities, Differences, and Implications for Sustainability Science|journal=Annual Review of Environment and Resources|date=November 2008|volume=33|issue=1|pages=295–316|doi=10.1146/annurev.environ.33.022207.104943}}</ref>