Redigerer
Åstveit
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== [[Bilde:Jan A Greve and Magdalene Koren Fritzner.png|thumb|left|Arent J Greve og kona Magdalene Koren Fritzner]] Åstveit var en del av den gamle storgården Eid, og ble siden en del av [[Allehelgenskirken]]s gods til først på 1600-tallet. Gården kom på private hender ved skjøte til Gabriel Marselis i 1659. I årene som fulgte skiftet eiendommen eier en rekke ganger. Blant annet er en [[Nils Smed]], biskop i Bergen [[1711]]-[[1716]], eier mellom 1715 og fram til begynnelsen av 1720-årene da Åstveit kom på rådmann Schjøtts hender. Gården hadde på denne tiden fire flomkverner, en stor skog og der ble blant annet dyrket korn. I tillegg har de kyr, sau og hest<ref>O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 145 - 148</ref>. Gullsmeden [[Arent Janssen Greve]] kjøpte gården Åstveit i 1796, og gården var i Greve-familiens eie til 1841. Arent Janssen Greve var i tillegg til sin profesjon som gullsmed en aktet blomster- og landskapsmaler og dyrker av vitenskapene<ref>O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 28 - 31</ref>. Han startet et kunst- og vitenskapsmuseum på gården, som ble videreført av hans sønn, Jan Arentsen Greve. Bergens kulturelle, politiske og vitenskapelige elite frekventerte gården i flere år, selv etter at familien mistet sin formue i forbindelse med den økonomiske krisen omkring [[1814]]. Disse var blant andre [[Lyder Sagen]], [[Herman Foss]], [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] og broren hans stiftsamtmann [[Edvard Hagerup]], biskop Neumann, maleren [[Hans Leganger Reusch]] og [[I.C. Dahl]]<ref>O. Ingstad; Slegten Greve, side 34</ref>. I [[1841]] kjøpte Gustav A. Meyer Åstveit for 4250 spesidalar. [[Rasmus Meyer]] eide Åstveit gård fra [[1913]] til han døde i [[1916]]. Hovedbruket ble etter dette lagt til et legat som skulle sikre bergenskjøpmennene rekreasjonsopphold på stedet<ref>O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 148</ref>. På eiendommen er det oppført et gravsted fra Greve-familiens tid, der noen få medlemmer av familiene Greve og Meyer er gravlagt<ref>O. Ingstad; Slegten Greve, Bergen 1943, side 155 - 158</ref>. Gårdsdriften på Åstveit ble mindre i løpte av 1930-årene. Rasmus Meyers legat eier ca. 700 mål av den opprinnelige gården. Dette er regulert tilfriluftsforemål. Parkanlegget Jomfruhaugen er privat.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:5°Ø
Kategori:60°N
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon